01.01.2015 Panama, Panama City og Perleøyene

januar 22, 2015

Tilbake i Laplayita etter flotte dager i Las Perlas 14.03. Feil forståelse av garanti, dårlig service hos Panasonic, og en dum butikksjefkjerring. Hm….den satt!

Vi er tilbake på gamle ankringsplassen og klargjør for videre seiling mot Costa Rica. Vi har fremdeles besøk og har det fint. Før vi reiste til Las Perlas kjøpte jeg nytt undervannskamera. Det virket fint helt il jeg skulle lade batteriet. Batteriet tok ikke imot lading. Nå er det 14 dager siden jeg kjøpte kameraet og jeg gikk inn for å ordne dette på garantien. I butikken Sonam`s  i Allbrook Mall, Det viste seg at Panasonic ikke har garanti på batteier, selv når de er defekte ved kjøp. Jeg lærte at batteri og lading må sjekkes i butikken ved kjøp.

Konklusjonen er at jeg ikke er kunde hos SONAM`S  i Allbrook Mall i Panama City, og at butikkksjefen er ei drittkjerring.

 

Besøk av Beate, Jan Ingvald, My og Øivind  

Det var merkelig følelse når barna våre med kjærester kom inn med taxi til La Playita.  Taxisjåføren klarte å ta dobbel takst, men familien var samlet og alt var kos. Vi hadde bestilt bord på en restaurant første kvelden og alt var bare topp. Overfor turister så er taxisjåfører bandidos i Panama. De bruker ikke taxameter og sier bare en pris ut i fra det de tror er betalingsevnen til pasasjerene. Er en turist eller seiler så er du rik i deres øyne.  Før vi seilte ut til Perleøyene var vi oppe og så på slusene i Panamakanalen, var i gamlebyen, spaserte rundt og gjorde innkjøp. På Perleøyene er det begrenset shopping så en del mat og utstyr måtte om bord.  Vi har busskort og bruker bussen og tog. Det er veldig billig og artig å være mest mulig integrert i miljøet i byen. Alltid noen å prate med. En dag vi tok bussen så dukket det opp en kar som holdt en veldig intens forkynnelse inne i bussen. Han holdt på en stund og gikk over i neste buss for å spre det samme budskap. Det kommer også stadig selgere inn i bussene. De fleste selger kjølige vannflasker, men de selger alt fra solbriller til tyggegummi. Begrensningen er hva de selgerne klarer å få med seg inn i en full buss. Noen kommer inn med gitaren og synger en låt for deretter å få inn noen slanter.  I Pannama City er det ny undergrundsbane og den er virkelig flott. Togene går ofte og det er rent og pent inne i togene. Her er det heller ikke lov å selge eller underholde av noen slag. Togene er også billige å bruke så folk fleste benytter seg av dem.

Vi koser oss i sammen og er klare til å seile de ca. 30nm ut til Perleøyene. Første øya er Contadore hvor det er mest sivilisert. Her finner vi ankring og beser oss på øya. Ungdomene leier en golfbil og kjører rundt hele øya. Vi spiser på land og har det fint. Turen ut fra stranda med gummibåten ble noe dramatisk, Live mista solbrillene og det ble en smule fuktig, men vi kom oss tilbake  og om bord i Ilanga etter et par forsøk. Det ble yatzyturnering og vin i glasset. Den nye lampa lyste opp kockpiten  hvor vi nøt den mørke tropekvelden. Det ble tidlig kveld da dagen hadde vert innholdsrik. Det skvalpet noe om natta, men de fleste sov godt. Tidlig i seng betyr tidlig opp om morgenen og vi er tidlig ute. Det er kort tur ned til Øya “Isla Mogo Mogo” hvor det ble spilt inn Robinsonekspedisjonen i 2003 tror jeg. Er ikke helt sikker på om den norske versjonen gikk derifra, men den amerikanske ble i alle fall filmet der. På Robinson ser det virkelig øde ut, men det er 15 minutter til Contadore med en hurtig båt og det er en militærstasjon like over sundet. Øya er flott og vi rusler på stranda og plukker fine skjell som alltid. Livet er herlig og sola steker. Det er 35 i skyggen og våre gjester har glemt temperaturen i Norge.

Neste dag er det flott vind og  genoan trekker godt. Er oppe i 7 knop med det nye seilet jeg kjøpte i Panama.. Vi seiler sørover og går inn på sydspissen av den største øya i øygruppen som heter Isla Del Ray og ankrer opp i en bukt som heter Bahia San Telmo. Det blåser ganske sterkt og vi nyter den godt beskyttede ankringsplassen. 4 fiskebåter kommer inn og ankrer like ved oss. Det er eksklusive båter med crew om bord som starter å vaske ned båten etter at ankeret er satt. Mange velstående  folk fra Panama driver hobbyfiske. De har store båter med crew som tar seg av renhold og vedlikehold av båten. Båten er klar til enhver tid om eieren skulle få lyst på en fisketur. Fiskerne generer ikke oss. Vi får bare bekreftet at ankringsplassen er god i og med at de som er kjent bruker denne ankringsplassen.

Neste dag seiler vi ned til den lille byen “Esmeralda Village med ca 100 beboere. Etter at ankeret er satt kommer en kar padlende ut i en kano. Han ønsker oss velkommen og spør om vi ønsker å kjøpe frukt av han. Vi bekrefter at det ønsker vi og at vi kommer inn til land etter at vi har satt ut gummibåten. Vi spør også om han selger perler. Da blir smiler han bredt og ønsker oss velkommen inn igjen. Når vi kommer inn på stranda møter han oss og hjelper med å trekke opp gummibåten. Vi har fått en agent! Øivind går med han for å fylle vann og vi andre ser etter butikken. Vi trenger matolje og solkrem. Solkrem har de ikke men matoljen får vi kjøpt. Han kommer med en sekk full av frukt og vi kjøper perler. Vannet er på plass. Vi hilser på mange av beboerne og er innom den lokale pubben. Det er ikke andre gjester enn oss, men ungene sitter i ring rundt og ser på oss og ber om penger. «Agenten» følger oss hele tiden. To damer sitter utenfor huset med tent grill. De skal grille iguana. Sikkert sundt, men jeg var glad iguana ikke sto på min meny. Vi går tilbake til samme ankringssted og roer ned. Det er frisk vind utpå og det er godt å ligge i le.

Når ankeret trekkes neste dag setter vi først kurs for øya Isla San Telmo. Her skal ligge en japansk U-båt fra 1 verdenskrig sies det, men sannheten er at det er en misslykket U-båt fra før 1900 som de skulle høste perler med. Vi var der på høyvann og fant ikke båten, men det skal være en liten U-båt med plass til 2 personer. Vi planlegger å seile opp til Isla Pedro Gonzales og vi kommer inn i bukta hvor det står ankring på kartet vårt. Vi ser en kjempestor molo og lurer på hva som møter oss på innsiden. Der ser vi en flott utbygd havn med flytebrygger. Tydeligvis helt ny eller kanskje ikke helt ferdig. Vi tenker at vi kan ligge der en natt, men en stemme kommer på VHF-radioen og sier at vi ikke kan ligge der og at hele øya er privat. Dette er bare tull da det lå en liten by på andre siden av sundet. Vi gadd ikke å diskutere med mannen som snakket spansk på kanal 16 og seilte videre opp til Contadora hvor vi hadde lagt første natta på Perleøyene. Vi glemte den ugjestfrie mannen og syntes synd på folkene som bor i byen” Pedro Gonzales Village” som har fått sånne naboer. Det er bygd opp marina og leilighetskomplekser som er så dyre til at lokale beboere ikke kan benytte seg av dem.

Vi seiler inn mot Contadora og en annen seilbåt kommer inn samtidig. Det er en båt fra Stavanger. Vi hilser og mannen svømmer over til oss og slår av en prat. Veldig koselig å se båt med norsk flagg og slå av en prat.

Fremdeles La Playita .01.03.2015

På ankringen utenfor La Playita ligger ca 40 båter for anker og Ilanga er en av dem. Vi kjenner en del, men det er stadig noen som kommer og noen som seiler ut. Jeg gleder meg virkelig til det blir min tur til å seile ut og den dagen blir  3 mars. Vi får besøk 1 mars og så blir det noe handling av mat dagen etter og så er det 10 dager på herlige Perleøyene med bading og snorkling. Vi var 4 norske båter her for noen dager siden, men i dag seiler Milla av Tønsberg, med Lise og Kjell ombord, ut til Perleøyene og videre til Fransk Polynesia.  Zephyrus og Nirvana Now er også gått ut. Her ligger jeg for anker………..jaja det blir min tur også.

Var på årets carneval i Panama. En stor flott fest. En park og en motorvei var avsperret som utgjorde carnevalsområdet. Det var gjerde rundt og sikkerhetssjekk for å komme inn. Det krydde av politifolk i området og alt føltes veldig trygt. Vi var tidlig inne og spaserte rundt i området og så på folk, lyttet til musikk og var innom noen salgsboder hvor de solgte forfriskninger. I noen områder var det diskomusikk med skumbad og i tillegg sto noen på toppen av en tankbil og sprøytet vann over de dansende ungdommene. Noen skiftet til tørre klær etter at de var ferdige med dansen og andre bare tørket i sola. Det er godt over 30 grader i skyggen her hver dag.

Vi sitter på en benk med vannflaskene våre og det kommer en mann med et pressekorps etter seg. Han setter kursen mot oss og pressenterer seg som sjef for politiet i Panama……………..Politidirektøren! Politisjefen spør hvor vi kommer fra og ønsker oss velkomne til Panama og Carnevallet. En av lakeiene hans kommer bort og gir oss hver vår skulderveske med reiseefekter i. Opptur! Glemte å si at jeg kjendte kollegaen hans hjemme i Norge. Odd Reidar og meg var i sammen i militæret og har vert på mange øvelser og i sammen telt.

Dagene går med turer på land og vedlikehold ombord. I går var vi inne og så på de riktig gamle ruinene etter gamle Panama City i sammen med våre venner fra California Lorraine og Dan Olsen.

Tirsdag får vi den nye fryseren ombord som må monteres før vi får besøk fra Norge. Dagene går, men vi er helt klart i en vantefase.

I Panama vet en aldri når ting skjer og noe forsinkelse kalles “panamatime”. Det gjelder spesielt busser. En kan vente 2 timer på en buss og så kommer tre busser etter hverandre på samme ruten Har fått melding om at “besøket”(Beate, Øivind, My og Jan Ingvald) har kommet seg på flyet i Amsterdam og ting ligger til rette for fine 14 dager med snorkling og nytelse av godt klima. Var inne i byen i går og kjøpte noen puter til å sitte på ute i båten. Har lett etter båtputer rundt hele Syd Amerika, men det er ikke lett å få tak i. Nå fant jeg noen puter som egentlig er beregnet for havestoler, men de er bedre å sitte på enn de nedslitte putene vi fikk sydd sist vi var i Panama. Fargen på de nye putene er orange og de er så lite fine at Live orker ikke å sitte på dem………enda.

I går kom en gammel kjenning inn og ankret. Det var Martin og Bea som jeg var i sammen med i Suriname i fjord. Veldig artig å terffes igjen. De er på vei hem til Holland etter langtur i Stillehavet.

Panama City, La Playita 30.01.2015

Hei igjen.

Kanskje kjedelig å bli så lenge i Panama, men vi nyter godt klima og er i sammen med gode venner her nede. Trives bra. De tekniske utfordingene er nå historie. Det er bare noen små ting som skal skiftes ut. Feilen på lading til forbruksbatteriene lå i skillereleet som fordeler strømmen mellom forbruks og startbatteri. Vi oppgraderer releet til et som heter sterling. Det er ikke helt ny oppfinnelse, men den boksen skal holde bedre kontroll på ladingen og se til at batteriene hele tiden er fulle. Har også kjøpt en ny liten dings som forteller hvor mye strøm som er på hvert batteri. Tror dette blir veldig bra.

Deilig at vi kan ligge å oppgradere båt uten å stresse for å nå et sted til en bestemt tid. Det er ikke bra, når været kan skifte også her. Det er forresten en feil mange gjør. De seiler etter dato og klokke og ikke etter hvordan været er. Det er enklere når en er pensjonist og ikke skal på jobb til mandag.

Vurderer  å endre noe på planene når jeg seiler nordover. Det kan blåse opp med veldig sterk vind på kort tid oppe langs kysten nord i Mexico og California.  Her må noe endringer til , men de avgjørelsene tar jeg senere. Ikke noe som haster.

Panama City, La Playita  22.01.2015

Utbedring av ladeproblem trekker ut i tid og vi beslutter å bli i Panama til det er utbedret. Våre håpefulle besøker oss her i Panama og vi planlegger å seile i området Perleøyene når de kommer. Det er noen herlige eksotiske øyer hvor det er god temperatur i vannet og i lufta. Vi planlegger mye snorkling, noe seiling og noen guidede turer. Vi legger opp til at dette skal bli en ferie de skal huske lenge på en positiv måte. Når vi så de tekniske utfordringene kunne trekke ut i tid, gikk vi ut fra Balboa Yacht Club til et billigere ankringsområde som heter La Playita. Her betaler vi kun for jollebrygga og ligger gratis for eget anker. Vi hadde også hørt at det lå en annen norsk båt der borte i tillegg til våre norskamerikanske venner Dan Olsen og kona Lorraine i båten s/v Zephyrus. Vi gikk over og droppa “kroken” bak båten til Dan, og der borte så vi den norske båten. Også våre venner fra Canada i båten Nirvana Now lå her. Koselig å se en norsk båt med Norsk flagg og klubbflagget til Tvedestrands Seilforening i masta. Gutten heter Jon og er fra Fyresdal, men hadde båten i Tvedestrand og er medlem i Seilforeningen der. Jon er en seiler som liker å seile utradisjonelle steder som meg. Melkeruta blir pinglete for oss. Når jeg så Draumen som båten til Jon heter. Tenkte jeg at det er som i gamle dager når tvedestrandsbåtene kom inn til en havn at det allerede lå en skute der som også var fra Tvedestrand. Jon snakker vi med daglig og han er absolutt en hyggelig ungdom. Jon kom ombord til oss og med hans hjelp fant vi feilen på det elektriske. Jon er en kar med gode praktiske kunnskaper og er vant til å ordne ting selv.

Ladeproblemer er et kapittel for seg med mye frem og tilbake.

Hadde først bilelektriker som sjekket generator og fant at regulator ikke virket. De bygde om generator og installerte ekstern regulator. Generatoren ladet så lenge elektrikeren var ombord. De var også rådyre da vi er turister og som andre forretningsdrivende i Panama så skrudde de opp prisen. En taxi for eksempel koster kanskje 5 ganger prisen for meg som er turist og blå øyner i forhold til lokalbefolkning. Vi fikk tips om er russisk elektriker som heter Sergey som skal være god. Han kom om bord og sjekket opp og fikk ting til å fungere og vi seilte ut. Når sola gikk ned og solcellepanelene ikke virket lengre så hadde vi ikke mer strøm. Da var det kryssing tilbake 60nm uten navigasjonslys og kartplotter. Sergey kom om bord igjen og konstaterer at det de lokale elektrikerne hadde montert var noe rukkel. Det måtte ny dynamo til som han installerte. Og vi hadde lading igjen………………så lenge han var om bord. Sergey måtte om bord med multimeter igjen og dukka ned i maskinrommet og ladingen var igjen i orden. Vi gjorde oss klare til å gå ut, men når vi testet ladingen før ankeret skulle heves, var det fremdeles ikke lading til batteriene. Vi gikk da på land og bestilte nye batterier med større kapasitet enn de vi hadde. De nye batteriene kommer fra USA og skal være her første uke i februar. Nå håper vi at det er batteriene som det er noe feil med, men jeg er ikke sikker. De tar jo lading fra solcellepanelene……. Det har vert mye frem og tilbake med lading og vi har ment at «nå er ting i orden» mange ganger. Vi har seilt ut og vert optimistiske 3 ganger og måtte snu. To av gangene kom vi ganske langt og måtte seile tilbake uten strøm til lanterner og instrumenter. Solcellepanelene har lurt oss og gitt godt med strøm så lenge sola er vert oppe. Vi har stolt på elektrikeren som sier at nå er det i orden og jeg har selv sett at dynamoen lader når vi tester  og så lenge han er om bord. Her er ikke lading etter at elektriker er gått fra borde. Nå har vi også bestilt nye batterier som kommer som kommer første uke i februar og vi utsetter opphold i Panama

Nyter nydelige Panama

Nå tar vi en pause frem til de nye batteriene er her. Vi nyter det gode klimaet og har mange venner her. Både seilere og ikke minst min gamle arbeidskolege fra Statfjord B, Einar Herfindal som bor i Panama nå. Vi endrer planer og omdirigerer reisen til våre besøkende. Vi ser at tiden begynner å renne ut og vi har besluttet å seile her i Panama med våre håpefulle. Det er veldig fint å seile ut til Perleøyene og nyte den gode temperaturen i vannet og i lufta der. I tillegg får de se Panamakanalen og Panama City hvor vi planlegger å hive oss på en guidet tur. Nå er vi i den tørre perioden og vi har ikke problem med insekter lengre.  Å seile opp til Mexico ville bli noe stress og vi ville ikke ha tid til å se oss om i de landene på vei nordover. Det ble et langt opphold  i Panama, men her er fint og båten har fått en skikkelig oppgradering. Nytt forrseil, solcellepaneler, ny jolle med motor, ny komfyr, ny dynamo og nå også nye batterier som har mye større kapasitet med totalt 420AH mot tidligere 240AH

Kommentarer er skrudd av for 01.01.2015 Panama, Panama City og Perleøyene

31.12.2014 Godt nytt år til alle som følger meg på bloggen

desember 31, 2014

Takk til alle som følger meg på bloggen .

Det ble ikke så mange nautiske mila i 2014, men så fikk jeg en fin sommer i Norge og fikk malt to hus, var en tur på fjellet i Trøndelag og på Midtslotta på Vegårshei og besøkt familie hjemme. Hadde også besøk av min tremenning, Christian, fra Buenos Aires som jeg møtte for første gang når jeg var der nede. Det var forresten en stor opplevelse å møte den store familien i Buenos Aires som jeg er i slekt med. Har også besøkt min gode venn og kusine Margaret i New York. Margaret er ikke gammel men er bare en hau med år. 93 er det blitt og dama er sprekere enn de fleste.

Det ble noe under 2500nm fra Trinidad til Panama City. hadde mange fine opplevelser som da de store havskilpaddene (2m over skallet) kom opp på stranda i Trinidad og la egg. Seilingen i sammen med våre venner Jan og Eli. Besøk av Olle og Brittmari, Besøk av Beate. Var i San Blas og hilste på Kunaindianerne og så hvordan de levde. Har fått mange nye venner og har gått gjennom Panamakanalen for andre gang med egen båt.

Nyttårsaften 2014

Nyttårsaften her i panama feirer vi i sammen med våre tyske venner Jorhen og Birgitta. Det ble tur i gamlebyen fra pubb til pubb og utpå natta var det et fantastisk fyrverkeri. Det ble noe tidlig kveld, men det er ikke helt trygt å gå rundt i gamle Panama City på morgenkvisten første nyttårsdag. Så på fyrverkeriet og slappet av med et glass vin i båten til øyelokkene begynte å bli tunge.

 

Tusen takk til dere alle og vi ønsker dere et riktig godt nytt år.

Hilsen Live og Harald

Siden vi reiste i 2010 har det vert over 43000 inne på min blogg

Kommentarer er skrudd av for 31.12.2014 Godt nytt år til alle som følger meg på bloggen

Panama 23.11.2014 – 27.12.2014

november 24, 2014

Balboa 29.12.2014 . 26 ble ikke den sisrte kvelden i Balboa.

Vi seiler som planlagt ut fra Balboa 27 kl0700 om morgenen. Vinden var fin, Nye solcellepanel var installert og virket fint, den nye gummibåten ligger på dekk, motoren henger i bøylen akterut og Live smiler. Hva mer kan en ønske seg? Vi seiler i fin slør mot Costa Rica. Etter middag dør vinden noe og vi starter motor som går fint som altid bare den får diesel. Så……………..får vi alarm på instrumentene om lav spenning. Solen er gått ned og solcellepanelene har ikke noe mer å gi den dagen. Motorgeneratoren gir bare 1,7 amp og skulle gi 110amp på godt turtall. Hva gjør vi? Om dynamoer var laget av bambus så kunne vi bare fortsette, men det er langt opp til en plass hvor en kan få hjelp av elektriker eller få kjøpt ny generator. Vi snur og seiler tilbake til Balboa utenfor Panama City. Vind sjø og strøm var mot oss på vei tilbake, men vi kom til innseilingen til Balboa før det ble lyst så vi seilte zikk-zakk før vi kom innn mot øyene. Hadde ikke strøm til hverken GPS, kart eller navigasjonslys, så vi lå lavt til det ble lyst. Det ble et døgn uten søvn på oss, men været var fint og varmt og vi hadde det ok. Sov 12 timer natt til i dag og våknet uthvilt og i god form. Har skrudd ut generatoren og levert til en av båtførerne på taxibåten her i Yachtclubben. Han kjendte en Elektriker fra Colombia som jobbet med elektro i båter som skulle være flink. Nå sitter jeg her med morgenkaffe og nyter en flott morgen i sammen med Live og lurer på når jeg får se generatoren igjen.

+

Siste kveld i Balboa 26.12.2014 (om ikke været slår seg vrang)

Vi er endelig klare til å gå ut. Skal på land å spise sammen med noen tyske venner. De er i en båt som heter Flying Dog. Satt oppe på restauranten i Yachtklubben og spiste lunch en dag og jeg hører en stemme bak meg»E de deg Harald». En god venn jeg jobbet med i Statoil på 80-tallet. Einar Herfindal fra Voss. Einar har etablert seg i Panama og stortrives med å være langt vekk fra snømåking og kulde. Det var virkelig koselig Vi møtes noen dager senere så vi fikk snakket godt sammen og frisket på minner fra de harde 80-åra i oljebransjen. Vel…vi hadde det fint på plattformene den gangen også. Einar hjalp oss å kjøpe ny motor til gummibåten. Uten hans hjelp hadde jeg sikkert måtte betale mye mer for motoren og ikke minst brukt mye mer tid. Det er dyrt å ha blå øyner og være fra skandinavia, men hjelp fra lokale folk gjorde susen.

I dag gikk vi til Imigrasjon og skulle sjekke ut fra Panama. Gubben på kontoret spiste når vi kom første gangen og vi måtte komme tilbake om en  1/2 time. Da sov han. Når vi endelig ble ekspedert så lette han etter dokumenter vi manglet. Da jeg hadde ID-papirer på båten og crewliste i orden mente han at vi ikke hadde gyldig visa til Panama. Han ville sende oss på en kontorrunde i Panama. Jeg så at Live begynte å få noen rykninger rundt munnen og jeg ante fare. Jeg fikke henne ut av kontoret før hun eksploderte. Gubben var i utgangspunktet sur og ville finne noe å sette fingeren på. Jeg skulle advart han at det ikke lurt å tulle med Live i sånne tilfeller. Live ringte til agenten vår og han sa at vi ikke skulle bry oss om han. Vi skulle bare reise ut i morgen tidlig og ikke si et ord og det gjør vi.

Balboa, Panama 22.12.2014

Ligger utenfor panamakanalen på stillehavsiden, Balboa. Skal feire jul her i sammen med en norskamerikaner og kona hans. Han heter Dan Olsen og bestefaren hans emigrerte til USA. Han vet ikke noe om sine slektninger i Norge eller snakker noe norsk, men han er veldig hyggelig og har jo norsk navn. Vi gikk gjennom kanalen 17 og 18 desember. Gikk inn i de tre første slusene i sammen med en kjempestor tankbåt og en slepebåt. Det var ganske mye turulens i slusa når tankeren foran oss satte igang propellen. Egentlig noe skummelt, men det gikk fint. Vi var fortøyd til slepebåtan og det var jeg glad for. Vår advisor gikk ombord i slepebåten og planla hvordan vi skulle gå ut av slusa og inn i neste. Han gjorde en flott jobb for oss og var veldig kjekk. Vi kom så inn i Gatunsjøen hvor vi fortøyde til en bøye. Losen reiste hjem og vi lagde mat til manskapet. Tre dekksfolk, Luna, Eiki og Sigrid i tillegg til Live og meg ved roret.  Vi kom godt overens og de var flinke på dekk. Live lagde mat i tillegg, så hun hadde mest å gjøre. Neste dag klokken 9 kom ny los og vi kjørte for motor over Gatunsjøen som er 28nm. Da var det bare tre sluser ned til stillehavet. Vi gikk da sammen med en liten sightsingbåt full av amerikanere. De spurte mye og mente vi var vikinger. Har du virkelig seilt helt til Panama fra Norge? Jada, via Cape Horn. Da holdt øynene på å dette ut på dem og fotoaparatene var igang. Jeg holdt inne magen på de første bildene, men så måtte jeg jo puste.
Vi ligger i bøye og planlegger å seile nordover med Golfito i  Costa Rica som første stopp. I går satte jeg i drift de nye solsellepanelene. 4 stykker a 100w. Ser nesten ut som om jeg har helikopterdekk akterut, men de virker fint. Målte over 20amp inn til bateriene i går…..deilig. Har i tillegg kjøpt nytt forseil og ny jolle. Veldig godt fornøyd, men det syntes på reisebudsjettet.
Skal ha besøk av Beate og Øivind med kjærester først i Mars. Da er vi antagelig i Mexico en eller annen plass. Gleder oss veldig til det. Vi har ikke noen julestemning, men de spiller jo julesangene på spansk i supermarkedet det er jo bare for at vi skal åpne lommebøkene mer. Ligger i samme marina og i samme bøye som vi gjorde for 2 1/2 år siden. Jul er jo tradisjoner. Her tett til innløpet til kanalen og vi ser på alle båtene som skal inn i eller kommer fra Atlanterhavet. I går så jeg to bilbåter fra Wilhelmsen og en av dem var registrert i Tønsberg. Møtte også en Clipper-båt fra Stavanger når jeg var på Gatunsjøen. Ser restene etter en skipsfartsnasjon.
Live og jeg ønsker alle som følger oss på bloggen en riktig god jul og et godt nytt år.

Colon 14.12.2014

Den nye gummibåten er nå på dekk og jeg skal gjennom kanalen 17 og 18. Godt med alt som er gjort til jul. Håper på oppholdsvær turen da det regner veldig om dagene. Veldig intense byger med kjempeflott vær mellom dem. Klokken er 6 og det er fremdeles stille i båtene. Hører bare fuglesang og apene som hyler i regnskogen på innsiden av marinaen. Det er forresten små moskitos her som biter veldig og de er så små at de er vanskelige å se. Gleder meg til å komme gjennom kanalen og igjen være i Stillehavet. Etter noen uker i marina så er vi integrert i en vennekrets og i går grillet vi på land. Det var ca 30 personer rundt bordene og vi kjenner en del av dem ganske bra etter hvert. Koselig!

 

Colon Panama 11.12.2014

Det er tidlig morgen. Kaffe i koppen, og en fin bris holder myggen borte. Jeg er tidlig oppe og har en tidligfrokost som består av kaffe og et kjeks eller to. Nyter den varme morgenen før marinaen er våknet til liv. Apene inne i regnskogen er enda ikke våknet og det er bare lyden fra noen master som bryter stillheten. Et løst fall og sus av vind mellom hundretalls master. Det er enda mørkt og jeg kan skimte lys fra Colon som ligger noen kilometer fra marinaen.

Båten over for meg er fra Sault Ste Marie Ontario og heter Nirvana Now. Sault Ste Marie besøkte vi i 2011 og er en liten grenseby mellom USA og Canadaoppe i Lake Superio. Besetningen om bord, Don og Randy,  er blitt våre gode venne og de ble overasket når de hørte at vi hadde vert i deres hjemby. Jeg viste bilder jeg hadde tatt og han peker på bildet og sier at i neste gate der ligger huset vårt. Fikk en regnskur på morgenkvisten som jeg syntes var deilig, men apene inne i skogen her protesterte.

I dag får jeg ny gummibåt. Det er en 9 fots IAB med aluminiumsbunn. Det var deilig å hive den gamle Zodiaken i søpla etter 10 år i tjeneste, men den var laget av PVC som ikke tåler sola så godt. Den nye båten har en ny type duk som tåler sol og varme mye bedre. Jeg har også kjøpt 4 solcellepaneler a 100W, som skal opp på bøylen akterut. En tysker i Balboa, sveiser noen beslag for meg som panelene skal festes på. Den nye fokka er på plass så båten har virkelig fått en oppgradering etter at vi la den i fra oss i mai. Glemte å skrive at septiktanken er 100% igjen. Når jeg enda hadde gjort den så fin og rein så støpte jeg ny bunn i den. Det er en epoxytank som jeg støpte før jeg reiste og jeg var redd jeg hadde fått noen sår i bunnen på den når jeg jobbet med å skifte rør ut fra tanken.

Når jeg har fått gummibåten i dag så ringer jeg agenten og melder meg for kanalturen. Da er vi i gang igjen.

Vi får besøk av Beate og Øivind med kjærester tidlig i mars og da ønsker vi å være i Mexico og helst oppe i Californiabukten. Vi gleder oss veldig til å få besøk av alle fire. Da planlegger vi korte seilinger, oppdagelsesturer og mye snorkling. Det blir trangt i båten, men det går fint når vi kjenner hverandre så godt.

Panama 23.11.2014

Tilbake i Panama etter 5 måneder i Norge. En flott sommer, men med mye regn om høsten. Fikk med meg en del av hummerfiske i sammen med broder Georg og jeg har fått gjort mye vedlikehold på husene våre.

Fikk anledning til å være med å feire Lives, onkel Jonas på hans 90-årsdag. Det var en fin fest som ble arrangert i Horten, i selveste kongesalen i De Sjømilitære Samfund. Lokaliteter med historisk sus som dannet rammen rundt en fin fest for en flott jubilant.

Hadde også en fin uke i sammen med min evig unge kusine, Margaret som bor på Long Island i New York. Margarets sønn, Roy, kjører oss ut på ett eller annet hever gang vi er på besøk. Vi besøkte slektninger oppe i Connecticut og var på basar i Sons of Norway. På basaren møtte jeg en eldre dame fra Stømmen i Arendal. Hun heter Gudruns Solberg, var mange og nitti år og frisk som en fisk. Veldig koselig å snakke med henne. Min fars eldste søster, Inga var gift med Henry Halvorsen fra Sandøya og de reiste sammen over til New York tidlig på 1900-tallet og bosatte seg i Brocklyn som så mange andre norske. Min kusine Margaret gjorde som hennes mor å giftet seg med en sandøymann som hette Knut Berntsen. Han var kaptein til sjøss, men slutta å seile når andre verdenskrig brøt ut. Han ble tatt ut til marinen og var senere en av gutta som ble plukket ut til å løpe i land på stranda i Normandie. Normandieturen overlevde han med ett skudd i beinet og kanskje det var det skuddet som bidro til giftemålet med Margaret.

Etter fem dager med båtpuss på høygear så ligger vi ved flytebrygga i Chelter Bay Marina utenfor Colon i Panama. Agenten som skal koordinere turen gjennom kanalen er bestilt og ting ligger til rette. Genoaen som jeg bestilte før jeg reiste er montert og ting ligger til rette for en fin tur videre. Vi er også i gang med å få installert et nytt og større solcellepanel.

Jeg har også installert ny manifold ut fra en av septiktankene. Tanken er skikkelig rein så det er ikke problemet, men det er sikafleksen som jeg bruker som tetningsmasse, den er noe griseri. Hvorfor klør en altid i øret eller en eller annen plass når jeg har sikafleks på fingrene. Jobben ble 99% tett og installasjonen må remonteres. Det er det jeg nå sitter å gruer meg til og prioriterer bloggoppdatering og kaffekoking. Hva mer kan jeg finne på før jeg må bite i det sure eplet.

Her vi ligger nå er det minst 35 grader om dagene og når sola går ned blir det noe kjøligere, men da er insektene på jakt. De jakter etter meg og andre blodholdige vesener. Det er ikke så ille, men susinga fra et lite stikkende udyr om natta er ikke drømmemusikken. Her i marinaen er det båter fra hele verden, men flest fra USA og det er en del tyskere og noen fra Canada. Vi ligger nærmest en tysk og en båt fra Canada som vi snakker mye med. Veldig koselig.

Når en ligger i marina så er det en viss status å ha stor eller spesiell båt. Vår båt er ordinær og en av de minste, men det hjelper på statusen at jeg har gått gjennom Panamakanalen 2 ganger tidligere og at jeg har seilt rundt isfjellene på Grønland og rundet Cape Horn i sør. Nei nå må jeg til på den frord……septiktanken.

 

Kommentarer er skrudd av for Panama 23.11.2014 – 27.12.2014

06.11.2014 Returnerer til New York og etter noen dager videre til Panama

oktober 27, 2014

Brårvikkilen 27.10.2014

Tiden er inne til å returnere tilbake til båten. Med kaffe i koppen, fyr på peisen og surt vær på utsiden lokker varmen og å komme videre. Det kribler i kroppen og det skal bli godt å komme ombord igjen og gjøre nødvendig vedlikehold og oppgraderinger før sjøsetting.

Vi har hatt et flott opphold i Norge, møtt mye av familien og «gørkost» oss. Har fått med en del av hummerfisket og spist fangsten, deltatt i den erverdige 90-årsdagen til Lives onkel Jonas. Har vert på Løkken og Trollheimen vert på Midtslotta på Vegårshei, hadde besøk av Christian fra Argentina og møtt mange fine venner. Har gjennomført kurs og kjøpt kortbølgeradio som jeg gleder meg til å ta i bruk. Bodde hos min «nestenfetter Petter» og hans kone Marit når jeg gikk på kortbølgeradiokurs i Oslo. det var veldig koselig å få noen dager i sammen med dem.

Ligger i Shelter Bay Marina utenfor Colon i Panama og skal klargjøre for å gå gjennom Panamakanalen for andre gang. Var mer spendt første gangen vi gikk gjennom Panamakanalen, men det skal bli godt å komme i gjennom og ut i Stillehavet. Vi har en god agent (Eric) som ordner det meste for oss, men når vi skal utføre turen så er det spennende hvem vi skal gå i slusene med og hvordan Advisor er. Advisor er losen som vi må leie inn. Vi trenger også 3 personer i tillegg til Live til å jobbe på dekk gjennom slusene. Når vi skal gå gjennom får vi et tidspungt som vi skal ankre ute på Flaket. Flaket er en grunne som det er fint å ankre og vi skal plukke opp Advisor og få startmelding som sier at vi skal begynne å gå mot første sluse. Da er det tre sluser opp til Gatunsjøen. Der henger vi oss i en bøye og sover over til neste dag. Advisor reiser og vi får en ny Advisorneste morgen. Da går vi over Gatunsjøen som er ca 40nm lang og ned tre sluser før vi er i Stillehavet. Det er usikkert når vi kommer igang, men første dagen bruker vi kanskje 4 timer om ting går gtreit. Neste dag går det med ca 8 timer. det er en fin opplevelse å gå over den oppdemmede sjøen. Forige mgang så vi aligator, mange eksotiske fugler og vi møter mange båter. Her er det bare å følge Advisors ordre og trafikkreglene.

Nå skriver og leser jeg huskelister for å få det jeg planlegger fra Norge. Det blir en tung kuffert. selv om jeg kan få tak i det meste i Panama så er det enklere å handle i Norge. Det er noen dager igjen før jeg reiser men føler at jeg er i reisemodus. Gleder meg veldig til å besøke min kusine Margaret på Long Island og resten av familien rundt New York. Margaret er 93 og kjempefrisk. Håper genene hennes kommer fra solfjeldfamilien. Husker en gang jeg ringte Margaret og jeg hørte med en gang at det var noe galt. Jeg tenkte med en gang på helsa hennes, hun er jo en moden dame, men etter at vi hadde snakket noe så var det været som tynget henne. Det hadde regnet så mye. Ja ja sier margaret»mi kakje gjøre noe med det». Gleder meg også til å besøke vennene våre over i Flushing.

Kommentarer er skrudd av for 06.11.2014 Returnerer til New York og etter noen dager videre til Panama

New York og hjem til verdens beste land. 02.06. til sent i oktober2014

juni 8, 2014

18.09.2014 Det har vert en praktfull periode i Norge med to turer til Sverige (Lysekil og Stocholm).

Vi har gjort mye husmaling, men har utnyttet de fine dagene i skjærgården her hjemme, skogtur over Vedlausfjell på Midtslotta på Vegårshei, har besøkt venner på Løkken i Sør-Trøndelag som Live kommer ifra, hadde besøk av min tremenning, Christian fra Buenos Aires, fikk besøk av våre venner Eli Steffensen og Jan Isaksen som vi seilte i sammen med i Caribbean, besøkt våre venner i Lysekil og vert på Dramaten i Stocholm og sett Richard III. Nå er det kurs i kortbølgeradio og hummerfisket igjen før vi reiser tilbake til Panama via New York.

Når vi kom hjem gikk det ikke mange dagene før vi fikk se kraftige skypumper ute i skagerak. I følge eksperter sto vannføyka ca. 40m til værs Med god utsikt fra verandaen så vi opp til 5 skypumper samtidig. Fenomenet holdt på en times tid der de slo ned fra skyene døde ut, og nye skypumper utviklet seg. Fantastisk skue som er greiest å se fra land og på god avstand. I juli var det drømmevær med mye bading og maling på huset i Tvedestrand. Var i Lysekil og seilte på tur med våre venner Olle og Britt-Marie i deres H-båt. Besøkte Kornø som har mye til felles med Merdø som jeg også besøkte for første gang i sommer.

Polarsjekta tok oss på mange fine turer i Skjærgården og vi hadde familietur til kanskje mitt favorittskjær, som er Kværnskjær utenfor Sandøya.

06.06.2014 Det ble mye regn i Panama og regnperioden skal vare lenge enda så vi bestemte oss for å reise hjem for noen måneder. For å komme klar av hurrycaneperioden blir vi hjemme til uti oktober. Jeg skal vedlikeholde hus, besøke familie, venner og kose meg med en sommer hjemme. Kanskje få ut noen hummerteiner før jeg reiser tilbake til båten. Jeg har fått bekreftelse på at Norge er verdens fineste land, noe jeg egentlig var klar over før jeg reistem på langtur. Det er mange fine steder og veldig mange artige folk jeg møter rundt i verden. Folk skaper miljø og nesten alle menesker er hyggelige. Det er også veldig koselig å få hilsener på bloggen min. Tenker ofte at jeg bør invitere folk jeg har møtt og snakket med som er så hyggelige, men skulle jeg lage et selskap for alle dem måtte jeg leie alle rommene på norges største hoteller.

Var en drøy uke i New York og besøkte min gode venn og kusine Margaret. Hun er født på Sandøya utenfor Tvedestrand for snart 93 år siden. Faren hennes hette Henry Halvorsen giftet seg med min fars eldste søster, Inga. Margaret reiste mned sine foreldre til USA og Brooklyn hvor hun hadde sin oppvekst i den norske bydelen som på folkemunnet ble kaldt lapskausavenyen. Margaret giftet seg med Knut Berntsen, også fra Sandøya. Knut seilte til sjøss som skipper og var med på ilandstigningen i Normandi i 1944. Knut ble skutt i benet og sendt på hospital. Alt dette før de  traff hverandre i det norske miljøet i Brooklyn og senere giftet seg.

Det var en koselig uke  på Long Island og vi hadde turer inn  til Manhattan. Var også og besøkte David Torsen som hjalp meg så mye den første gangen jeg kom til New York med båten.

Vi kom hjem til Brårvikkilen på Flosta 2 juni og det er deilig å være hjemme. Ser båter seiler forbi i leia og drikker kaffe på verandaen. I grunden en deilig hobby. Vi nyter det fine været og har det fint.

Kommentarer er skrudd av for New York og hjem til verdens beste land. 02.06. til sent i oktober2014

Panama, Sanblas

mai 9, 2014

Shelter Bay marina 13.05 – 22.05.2014

Shelter Bay Marina utenfor Colon er en flott marina hvor de aller fleste fritidsbåter venter på å komme gjennom Panamakanalen. Her er svømmebaseng, god restaurant og noen butikker innenfor marinaområdet. Når jeg la til brygga så følte jeg som om turen min var kommet til et kapittel i en bok. Jeg har seilt rundt Syd Amerika. God følelse og artig når jeg tenker på hendelser jeg har opplevd på turen rundt. Galapagos, Påskeøya, Juan Fernandez, Chile og familien der, Pategonia, Cape Horne, delfiner  og hval, familie i Buenos Aires, deilige Brasil hvor jeg også fikk besøk av pireter, Fransk Guiana, Suriname, Caribbean og nå ligger vi ved samme brygga i Shelter Bay, som jeg gjorde for to år siden. Det blir altså 17 Mai for andre gang her. Det går mot fuktig værperiode og jeg reiser hjem om noen dager. Planlegger å reise innom min kusine, Margaret som bor i New York. Det er veldig koselig å treffe den spreke dama på 92 år og resten av familien og venner som bor i nærheten. Det er også trivelig med en dagstur inn til Manhatten for å føle atmotsfæren i storbyen.

Planen videre er å være hjemme til utpå høsten før vi reiser tilbake til båten. Vi må vente på at regntiden er på returen før vi  går gjennom Panamakanalen og viderseile nordover mot Mexico og USA ”on the west side” som de sier.  Neste vår blir vi i Mexico og USA. Overfarten til Hawaii seiler jeg neste sommer om ting går som vi håper. Jeg ser frem til den turen som tar ca 20 dager og de 2200 nm er den lengste planlagte distansen på turen.

Seiling i San Blas er deilig. Noe i det varmeste laget, men klart reint vann å bade i. Vi har 27 grader i vannet og 37 i lufta, så mye av tiden tilbringer vi under den kombinerte regnsamleren og solseilet. Noen ganger kommer en kraftig regnbyge og da er det godt å få ledet noe av vannet ned i ferskvannstanken vår. Om natta kan vi se lyn, men det er så langt borte at ikke vi hører noe torden. Beate er ombord og får for mye sol de første dagene og må roe seg under solseilet en stund, men vi bader og koser oss. Vi ankrer opp i en bukt og ser et seilbåtvrak på revet utenfor oss. Det er en Halberg Rassy bygd på orust i Sverige, men det står ikke noe navn eller identitet på båten som er totalt ribbet. Ser sprayhudden henger over en kunahytte på øya innenfor. Vi snorkler, tar turer med gummibåten og ser oss i rundt. Beate og jeg ser en stor rokke og en hai, Beatre fortsetter å vinne i yatzy og alt går etter programmet.

Puerto Lindo, Portobelo og tilbake til Sanblas

Vi seiler på innsiden av Isla Grande og Isla Lindo og ankrer opp mellom mange andre båter i Puerto Lindo. På innsiden av Isla Lindo er det trangt, men det skal være godt merket. Merkene er der ikke lenger og vi står i mudden 2 ganger før vi finner kanalen inn til ankerplassen. Vår seilagent og venn Richard bor i Puerto Lindo i sin katamaran og vi ringer og avtaler et møte dagen etter. Nå gir jeg opp forseilet fra Elvstsøm som jeg har kostet på mye og lappet selv hver uke. Siste plassen jeg var inne og kjøpte lappesaker til seilet så fikk jeg kun tak i rosa farge så seilet ser fint ut etter hvert. Kevlarseilene jeg kjøpte har vært en mare for meg og seilere som hører jeg har fått anbefalt kevlar for cruising seiling av eseilmaker bare rister på hodet. De delaminerer i solen og tåler ikke noe blaffing. Når en seiler solo med vindror natt og dag kan en jo ikke sitte å stirre i seilet som en onsdagsseiler. En fra Australia sa at han sjekket seil morgen og kveld og justerte om han måtte da.

Richard lager et tilbud til meg og jeg skal treffe han om en ukes tid igjen og diskutere noen saker om å sette et seil og furling på kutterstaget. Jan Isaksen sa også at han syntes jeg burde sette seil på kutterstaget. Veldig fint å diskutere seil og utstyr med Jan som har veldig solid erfaring. Jeg har sikkert gjort ting mye etter egen oppfatning og ikke hatt de rette rådgiverne noen ganger som er blitt veldig kostbart for meg.

Seiler videre til Portobelo og ankrer opp mellom andre båter igjen. Det er god plass og leg liker å ligge i sammen med andre etter at jeg hadde piratopplevelsen nede i Brasil.

På land spør jeg etter Puerto Capitan for å få orden på dokumentene mine. Jeg blir henvist til en restaurant oppe en bakke. Det er ikke Puerto Capitan, men Capitan Jack. Capitan Jack driver et overnattingssted som Backpackers bruker mye og har en liten restaurant med USA-mat. Her er en del folk og Capitan Jack selv er aktiv for at folk skal trives i hans restaurant. Han er veldig hyggelig, har seilt mye og kjenner alle i området som er verdt å kjenne. Han organiserer turer via San Blass til Colombia og har en finger i mye av det som skjer. Han forteller også at han har vært i forhandlinger med Statoil en gang om en kontrakt da han tidligere jobbet i et kjemikaliefirma. Han fikk ikke kontrakten, men fikk veldig godt intrykk av Statoil. Live reiser til Panama City 1 mai for å møte Beate. Jeg blir igjen og henter vann i kanner for å ha nok vann når jeg skal ha besøk av Beate i 8 – 10 dager. Utpå dagen hører jeg høy musikk inne fra sentrum og nysgjerrig som jeg er tar jeg gummibåten til land for å sjekke opp aktivitetene. I sentrum er det selvfølgelig feiring av 1 mai. Da spilles det høy musikk og det er gratis mat, øl og mineralvann til alle som sympatiserer med partiet. Det var lett for meg å bestemme meg for hvilket politisk parti jeg sympatiserer med i Panama, og jeg var integrert i lokalbefolkningen veldig raskt. Det ble en koselig kveld som sluttet tidlig for meg. Neste dag skulle jeg selv til Colon og ordne med papirer og jeg skal møte Beate og Live der.

Det er 2 mai og bussen kommer inn på rutebilstasjonen og folkene strømmer ut. Sistemann er sjåføren som åpner panseret på den dekorerte gamle skolebussen fra USA. Frontruta er nesten helt igjenklistret av dekorasjon og det er bare en smal stripe nederst som sjåføren kan se ut av. Motoren må ha noen liter olje og en skvett med vann på radiatoren mellom hver tur. Sjåføren får en ”pocito serveza” og returen til Colon nermer seg start. Bussen fylles opp, musikken skrues på alt for høyt og turen er igang. Den gamle bussen er ikke så sterk i oppforbakkene, men tar det igjen på slettene og i utforbakker. Da gires opp til høyeste nivå og setter så bilen i fri da den ruller godt. Bussen blir stappfull og mange må stå. En mann som skal få reparert sitt TV kommer ombord og skubber seg vei akterover i bussen. Det 36 tommers TV-aparatet snurter alle som sitter inn mot midtgangen. En ungdom reiser seg så TV-mannen får lirket seg ned med 36 tommern på fanget. Da stopper bussen igjen for nye pasasjerer. En dame som er enda bredere over hekken enn det 36 tommers TV, baner seg vei akterover i bussen og en mann mister både høreaparat og briller når hun brøyter seg akterover for å finne seg en plass. En ny ungdom reiser seg for den eldre dama. Er dette i henhold til Statoils sikkerhetsfilosofi tenker jeg. Sjåføren er på godt humør og snakker i telefonen sin og tuter på alle han passerer og når han passerer hus til folk han kjenner. Han tuter også på andre biler og i farlige svinger så han tuter med andre ord hele tiden. Det var godt å komme ut av den bussen og jeg tok en taxi til Puerto Capitans kontor som var veldig varmt. Det er strømrasjonering pga lite nedbør og arconditionen måtte stå avslått.

Ting ordnet seg greit etter mye venting i varmen, og jeg var klar med myndighetene når Beate og Live kom til Colon. En smule tålmodighet og åpenhet fikser det meste. Det var deilig å komme tilbake til båten med Beate, Live, godkjendte dokumenter og en del proviant vi kjøpte på veien. Jeg tapte i Yatzy og Beate vant som om det bør være.

Panama: San Blas og Snug Harbor, Niadup, Porvenir

Overfarten fra Santa Marta i Colombia til San Blas og Snug Harbor gikk fint i noe svak vind. Måtte bruke en del diesel for å ikke bruke så lang tid. Seilasen tok noe over 2 døgn og det var deilig å kaste ankeret i den gamle seilskutehavna som heter Snug Harbore 25.april. Det er kun oss i den lille uthavna innenfor øyene Apaidup og Ogumnaga. Vi nyter tilværelsen med å bade, spiser godt, tar et glass rødvin og vinner en gang hver i yazy. Kan det bli bedre? Været er forresten ikke helt bra. Vi fikk en liten regnskur rett før vi gikk til køys. Dagen etter våkner vi til gråvær og det lå regn i lufta. Vi hører torden langt borte. På en av øyene øst for oss kan vi se Kunalandsbyen som heter Playon Chiko som er et godt sted å proviantere, står det i guideboka vår. Der skal være flere butikker, bakerier, skole og broforbindelse til land hvor det ligger en liten flyplass. Et knutepunkt i San Blas? Vi utsetter å besøket til Beate er ombord.

San Blas eller Kuna Yala som Kunaindianerne kaller sitt øyparadis. Kunaindianerne holder strengt på sin kultur. Første Kuna-landsbyen vi besøkte var på øya Sindup. Vi ble godt mottatt, men måtte betale en avgift på 10 US dollar for å komme iland. Vi var på jakt etter nytt gjesteflagg for Panama, men det hadde de ikke i noen av de små butikkene. Vi spurte også etter et bakeri, men de tre bakeriene vi besøkte var utsolgt for i dag. Det var veldig tidlig da klokka kun var 07:30. Tror de bakte til sine, brødene var ikke for tilreisende. Vi kom forbi en dame som stekte en slags brød i en panne med olje og vi kjøpte 4 stk for en dollar. Måtte betale ytterligere en dollar for å ta bilde av bakeren. Vi seiler ut mot øya Porvinir, hvor vi kan sjekke inn til Panama. På papirene er vi fremdeles i Colombia, men det er ikke så mange plassene her de har myndighet til å sjekke oss inn. Det er mye søppel i vannet. Kunane bruker sjøen som søppelplass som de har gjort i generasjon på generasjon, men søppel har forandret seg og brytes ikke ned så fort som for noen år tilbake. Vi seiler i et nydelig vær og må stoppe og kjøle oss ned med et bad. En plastsekk ligger og driver og det står Yara på den.

Øyene som Kunaindianerne bor på er ofte totalt bebygd av hus som er satt opp av bambus, kassebord  og stråtak. Innimellom ligger et hus av betong. Strøm er det dårlig med, men noen har en generator og et solcellepanel står hist og her. De dyrker har noe jordbruk og hugger noe trær på landsiden. Båtene de bruker er hugget ut av en trestamme. Brønnen er utvendig og morgendusjen skjer på gårdsplassen. Når vi var på land på morgenen så var flere igang med morgendusjen hvor de hadde en pøs med vann som de helte over kroppen, såpet seg inn og ny pøs for å skylle vekk sepen. Klærene henger ofte utendørs på snora og da vi gikk forbi en hytte så kom det ut en toppløs og tannløs gammel dame for å kle på seg toppen som hang på snora. En Kuna må gifte seg med en Kuna og kyssing må ikke forekomme i andres påsyn. Nakene kropper skulle heller ikke blottlegges, men jeg så jo dama uten topp og tenner. Kanskje hun ikke så meg og at hun også skulle hatt briller på. Kunaene prøver å leve som de har gjort i generasjoner uten å bli påvirket av verdensutviklingen. Det er ikke enkelt. Ser at de unge jentene ikke bruker nde tradisjonelle fargerike klærene eller har ringene rundt armer og legger som hører med. Det er kvinnene som er ledere og eier husene etter hva jeg forstår. Kunaene er veldig hyggelige og gjestfrie og jeg får inntrykk av at det ikke kun er for å tjene penger på turistene. Ungdommen og barna er tydelig nysgjerrige på hvor vi kommer ifra og ønsker å få oss til å fortelle om vårt land. Om vi spør en ungdom eller mann om veien så er det bare smil og velvilje. De gamle konene i de tradisjonelle klærene virker  mer bittere og rett og slett sure og nekter å bli avfotografert uten at de får en dollar. Jeg kan ikke mer om Kunaene enn det jeg ser, hører av dem selv og leser i en guidebok.

Porvenir er øya vi skal sjekke inn til Panama. Øya har base for politi, flyplass, hotell, restaurant og de har havnekaptein. Totalt så bor det 20 personer fast på øya som er en av de første øyene en kommer til når en kommer fra Colon og siviliserte Panama. San Blas har mer enn 320 øyer og mange av dem er ubebodde. Øyene er det mest eksotiske en kan tenke seg for oss nordboere. Mange av de store øyene er bebodde av Kunaindianere, men vi seiler også forbi små sandøyer med en eller to palmer på. Det er en del seilere her, men da det er så mange øyer så blir det ikke generende. Vi ankrer utenfor Porvenir i 4-tiden på ettermiddagen. Det ligger tre andre seilbåter på svai når vi dropper ”kroken” lårer gummibåten og tar oss inn til øya. Imigration kommer og vi får våre pass stemplet. Legger merke til at politimannen må bla opp på side 20 for å finne plass til stempelet sitt. Han skal også ha 220 dollar for de to stemlene. Vi får beskjed om å komme tilbake neste dag om morgenen for å møte puerto capitan for å få licens til å seile i Panama, men han forlanger 190 dollar og vi hadde kun 129 igjen. Vi lovet å fikse det når vi kommer til Puertobello eller Colon, men vi måtte alikavel inn neste dag for å få tillatelse til å seile ut eller hva han nå ville. Vi møtte Puertocapitan, men han var ikke på jobb. Han lå og sløvet i en hengekøye og forklarte prosedyrer for oss og så på våre papirer.

Byrokratiet rundt innreise til Panama

Vi får stemplet passene og betaler 220 US dollar for den jobben. Puero Capitan må vi gå til dagen etter da han har skeiet ut for dagen og ligger i hengekøya utenfor nabohuset. Han forlanger også mer penger enn vi har tilgjengelig og sier vi må ordne cruising licence i Portobelo. Senere i Portobelo var ikke Puerto Capitan tilgjengelig før om en uke og vi måtte ta bussen til Colon for å ordne lisensen, og når vi kom dit sa de at lisensen ville være klar om 5 timer. Vi hadde tatt turen med taxi som kjørte oss tur og retur så vi sa vi kom tilbake 2 mai da det var fridag 1 mai. Når jeg dukker opp på kontoret til Puerto Capitan 2 mai har de ikke gjort noe med min lisens og jeg måtte vente 3 timer på kontoret de brukte for å lage en cruising licence til meg. De var heller ikke særlig fornøyde med at det ikke står navnet på båten vår på registreringspapirene. Det står kun registreringsnummer på båten.

Kommentarer er skrudd av for Panama, Sanblas

Santa Marta i Colombia

april 22, 2014

Seilturen fra Puerto Rico var veldig fin. Hadde en god kuling aktenfor tvers og suste over det karibiske hav. Siste dagen fikk vi en noe sterkere vind og mye sjø og følelsen ved å komme til land i marina var veldig god. Det er langfredag, men folket i marinaen var på jobb og tok godt imot oss. Vi må ha agent for å sjekke inn til Colombia. Agenten kostet 110 US dollar og myndighetene skulle ha 130 US så det er dyrt å komme inn til dette landet. Vi får en fin plass og tilbud om strøm, men det kunne jeg ikke kople til da jeg ikke har amerikansk stikkontakt for 220 volt. Vann er det derimot på brygga rett innenfor båten. I dette området er det dårlig med vann nå da det ikke har regnet på 8 måneder. Santa Marta er en liten koselig by, med et yrende liv nå i påsken. Familier søker til stranna som ligger praktisk talt i byen. Santa Marta har også en veldig aktiv havn med anløp av store båter. Både malm, container og bilskip ser vi går inn og ut fra havnen som utgjør nordere del av byen. En Wilhelmsen bilbåt var seiler forbi oss med Tønsberg i akterenden. Hvor mange av manskapet som er fra Tønsberg vet jeg ikke. Det er ikke så mange utenlandske turister i Santa Marta og i marinaen er det fleste båtene store krusere med kjempestore påhengsmotorer som leier seg ut for dagsturer. De kommer forbi oss med veldig høy musikk og dansene ungdommer ombord. En båt som ligger noen plasser innenfor oss på flytebrygga er en ca. 40 fots motorbåt med 4 stk 350hk påhengsmotorer på hekken.  Noen langturseilere er her da. Vi ligger ved siden av en Italiensk båt og over for en båt fra New Zeeland. Her er noen båter fra USA og en t fra Finland ser jeg. Santa Marta har en fantastisk flott kirke som er den eldste i Colombia og påskemorgen samles mage menesker til mess der. Også utenfor kirken er det mye folk og vi kommer i prat med en familie. Far og sønn blir med oss tilbake i båten for å se på den, noe jeg tror de likte. Jeg kokte en kopp kaffe og hadde noen kjeks å servere. Kokkekunsten er noe redusert da det er alt for varmt å stå inne og lage mat. Live og jeg spiser noen lette måltider, men middagen går vi på land og spiser.

Santa Marta er en rolig og sikker by, men jeg fikk bekjed av en forbipaserende om å legge kameraet i baggen da det var lett og nappe ifra meg. Har ikke opplevd det selv men hører at skurkene kommer bakifra og kutter bærereima til kameraet og stikker lynraskt. Jeg har fremdeles kameraet i gor behold. Planlegger å ligge her til onsdag før vi seiler over til Panama. Må være i nærheten av Panama City 1 mai da Beate kommer dit for å besøke oss.

Kommentarer er skrudd av for Santa Marta i Colombia

Carriacaou, Beqia i Saint Vincent, Saint Lucia, Martinique, Saint Croix, Puerto Rico

april 14, 2014

Carriacaou, Beqia i Saint Vincent, Saint Lucia, Martinique, Saint Croix, Puerto Rico

Vi sjekket ut fra Grenada i Carracaou, hadde en middag på Lazy Turtle og et glass på den lille svenskeide baren som er en riktig bambusbar som jeg kaller det.Dama som eier den lille baren har svensk mor og far fra en av de Karibiske øyene. Hun driver restaurant i Carracaou om vinteren og resstaurant nord for Stockholm om sommeren. Vi traff henne dagen før hun reiste tilbake til Sveige for sommersesongen. Det var ikke godt å se at hun var svensk, men veldig hyggelig og 100% svensktalende selvfølgelig. Vi er i sammen med SY Jenny med Eli og Jan ombord. Jan er skipper og Eli er skolejente, men hvem som er sjef ombord kan nok variere. Vi hygger oss i alle fall i sammen. Eli og Jan seiler med sin flotte 57 fots båt som Jan har bygd selv. Jan vet det meste om båt og jeg burde sikkert føle meg liten ved siden av deres båt, men dat gjør jeg ikke da Eli og Jan er så rause og gjestfrie personer. Vi koser oss virkelig i sammen. Vi seiler til en liten øy som heter Bequia og hører til Saint Vinscent. En liten koselig øy uten for mange turister selv om turister var hovednæringen på øya. Også her fant vi svenske restauranteiere, men denne restauranten var stor og veldreven med svenske kokker og levende musikk når vi var der. Fikk følelsen av at dette var en av øyas mest populære restauranter. Eli, Jan Live og meg føler oss velkommene og har igjen en fin kveld. Er bare to døgn på øya da både Eli og Jan og vi får besøk av våre døttere lengre nord og da må vi være på avtalt sted ellers så blir det bråk. Eli og Jan skal til Martinique og vi må til Panama noe senere. Planlegger turen over det Karibiske hav som tar noen dager. Vi seiler så langt nord-vest vi kan komme for å få kortest mulig tur over havet til Panama. Målet er å komme opp til Puerto Rico før vi setter kursen ut i havet. Ønsker å seile et godt ut fra Venezuela da det er veldig mye pirater der.

Vi seiler forbi hovedøya Saint Vinston og legger oss i bøye i Soufriere i Saint Lucia. Her blir vi møtt av folk som vill guide oss inn til en bøye og de forlangte 15 caribe dollar for å gi oss tampen til bøya. Dette var en tjeneste de hadde laget seg for å få penger av seilerne. Det samme var når en gikk i land med gummibåten så kom de og ville passe på gummibåten mot en godtgjørelse. Snakket en med en drosjesjåfør så ville de inngå avtale om kjøring og eventuelle kjøreopprag senere. Vi følte denne tigginga veldig plagsomt og gikk ut og lenger nord på øya til en by som heter Rodney Bay. Her kom vi inn til en marina og ble veldig godt mottatt. Vi trives godt med gode faciliteter som strøm, vann og internett ombord. Marinaområdet var åpent og om kvelden var båtfolket integrert med de lokale. Vi kom i prat med to damer som satt ved nabobordet når vi var iland og tok en pizza. De ringte oss dagen etter og ønsket oss god tur. Eli, Jan og vi holder oss sammen og nyter livet, spaserer på land og inspiserer nærområdet i og rundt havnen.

Det blir igjen tid for å seile ut i sammen. Denne gangen er målet Martinique. Jeg gir Jenny en hånd med fanglina og går selv ut etter bare noen minutter. To norske båter etter hverandre ut buktyen. Jenny går opp i vinden for å sette storseil og jeg ruller ut mitt storseil. Etter kort tid har jenny tatt oss igjen og Jan tar noen fine bilder av vår båt. Jeg tar bilder av Jenny som vi gir hverandre senere. Jenny er en hurtig biddevinds seiler og som snart er langt foran oss og når vi kommer opp mot Martinique er Jenny allerede fremme. Vi får en rapport over VHF av Jan om forholdene som gjør det enklere for oss å ta oss inn i den store havnen med mange bøyer og farlige grunner. En seilbåt ligger som vrak på en sandbanke når vi går inn mot marinaen og kaller dem opp på VHF-radioen. Vi får stand by da de har mye å gjøre. En dame i en annen båt får samme svar, men godtar ikke at hun må vente. Hun bare gjentar og gjentar spørsmål om å bli guidet inn til en bryggeplass. Hun kommer ikke forran oss i køen da mannen som organiserer bryggene blir lei av henne. Han sier ikke noe direkte, men det er ikke vanskelig å høre på tonefallet han bruker i radioen. Vi får plass etter noen minutter og blir guidet inn i en bås. Jan og en venn Jan har møtt tidligere står på brygga og tar imot våre fangliner. Om kvelden er vi invitert ombord i Jenny på middag. Da treffer vi Eli og Jans venner , Sally og Mike. Det ble den siste kvelden i sammen med Eli og Jan for denne gangen. Jenny seiler til Antigua etter ad de har fått datteren ombord i Martinique og vi seiler mot Saint Croix. Det blir godt med en noe lengre distanse igjen. Det blåser friskt da vi går ut mellom de røde og grønne bøyene i havna. Vi skal til å sette seil da jeg hører noen rope. En fransk jente står på ett seilbrett og vifter med hendene. Hun er kommet for langt ut i den sterke vinden og klarer ikke å komme inn igjen. Vi går bort til henne og får henne ombord. Jenta i begynnelsen av 20-årene var tydelig sliten og glad for å bli plukket opp. Vi sørger for å få henne trygt til land før vi igjen setter kursen mot åpent hav og setter seil. Det farter godt og jeg stortrives.

Et par døgn i sjøen er deilig og turen går veldig fint. Vi savner samværet med Eli og Jan, men har det supert. Saint Croix er en spennende øy da den var dansk fra 1733 til 1917. Øya var fransk frem til 1733 som fremgår av navnet på øya. I dansketiden var det den store slavehandelen pågikk. Vraket etter Fredensbog som ble funnet på østere ende av Tromøya gikk i farten på St. Croix, og en festning på øya bærer nettop navnet Fredensborg. Marinaen vi kommer inn til har veldig mye svell og er dyr. De forlanger 1,5 US dollar pr. fot pr. døgn. Nesten Norske priser som er med på å jage utenlandske langtursseilere vekk fra NorgePriser og andre positive og negative ting går på nett mellom langturseilere. Og en del negative erfaringer kan unngåes eller en er i alle fall forberedt på ting når de kommer. Christiansted er en koselig by med danske navn på hoteller, steder og gater. USA, som kjøpte øya av danskene har oversatt en del navn som i gatene står navneskilt på både dansk og engelsk. Historien fra dansketiden preger byen  og historien om slavehandelen trekker turister både fra Skandinavia og andre steder. Iom at øya nå tilhører USA er det mange americanere her. Vi kommer i kontakt med mange lokale folk og spesielt Joshua som er konservator på festningen i havnen og spilte en sentral rolle i slavehandelen. Joshua blir veldig interressert når vi forteller om Fredensbog som ligger på bunnen ikke langt fra stedet hvor vi bor.

Det er igjen tid for å sette seil og demnne gangen seiler vi mot en by som heter Ponce i Puert Rico. Det er kun 121nm over til øya og går ut for tidlig fra St.Croix. Vi må redusere seil før innseilinf for å slippe å gå inn i mørket. Turen går fint med frisk vind i starten og lite vind i siste del av seilasen. Vi går inn til en god marina, ordner med marinakontoret og tolderne. Begge deler går fint. Tolderen er en dame som er veldig imøtekommende. Hun er ikke like fornøyd med jobben henner kollegaer i St. Croix har gjordt, men hun retter det opp og alt er bra. Vi skal tilbake til marinaen og tenker å finne en taxi, men det er ikke så enkelt. To damer kommer gående og vi spør dem hvor vi kan få tak i en taxi. Vi får tilbud om at de kjører oss som vi takker ja til.

Vi er tilbake i båten, det formelle er gjort og vi spaserer en runde i nærområdet om kvelden. Her er en park hvor familie bruker å rese ut til om kveldene for å høre på musikk og treffe venner om lørdagskvelden. Noen danser og det er god stemning. Det blir en natt til i marinaen før vi planlegger å setter kursen sør-vest mot Colombia. Vi besøker byen Ponce slapper av og handler for neste etappe som er ca 450nm over Caribbean Sea til Santa Marta i Colombia. Vi er usikkere på om det er mulig å sjekke inn i den byen, men vi prøver. Får vi problemer så går vi ut igjen og seiler til Cartagena.

Kommentarer er skrudd av for Carriacaou, Beqia i Saint Vincent, Saint Lucia, Martinique, Saint Croix, Puerto Rico