Hawaii fra 03.12.2015

desember 8, 2015

Ko Olina 14 mai. 2016

Det ble noe lengre opphold i Ko Olina Marina utenfor Honolulu enn det vi forventet. Når var klar så fikk vi ikke plass i marinaen på den store øya som heter Hawaii. Vi ble i Ko Olina som er en perle av et sted, men jeg lengter ut nå. Kjenne vind i seilene og ha fremdrift igjen. Så og så mange mil utseilt og så mange mil igjen til neste havn. Det er et fint liv.Det blir den første atollen jeg går inn til på denne turen.Fisken kommer op hver dag kl1500 for å få mat i marinaen

Neste havn er planlagt å bli Fanning Island i øygruppen Kiribati. Det er 9-10 dager seiling nesten rett sørover. Det blir den første atollen jeg går inn til på denne turen. Vi har fått visum så det formelle er i orden, men jeg er2386 Kjempebølger mot stranden i Ko Olinamer opptatt av korallrevene og sandbanker som ikke står på sjøkartet. Kiribatti er egen stat og veldig fattig. Vi har samlet inn en del klær som vi planlegger å dele ut der nede. Regner ikke med å få noe internettilgang før vi er i Fransk Polynesia og det blir om en måneds tid fra vi reiser ut. Fisken på bilde kommer opp hver dag kl.15:00 og skal ha klapp og mat. Det andre er kjempebølger som slår inn mot stranden utenfor Honolulu.

 

Romantisk solnedgang. Waikiki Honolulu

Ko Olina Marina  outside Honolulu 05.04.2016.

Våkner opp til fint vær i Ko Olina som jeg har gjort veldig lenge nå. Nesten hver dag er det nydelig. Litt for varmt midt på dagen , men ofte en liten bris som føles deilig. Hadde noen dager med regn og en del vind og det var riktig godt å kjenne på noe i nærheten av uvær. Marinaen jeg ligger i er en god times tur fra Honolulu. Ko Olina Marina som båten ligger i er et ferieparadis. En av verdens beste golfbaner ligger et par hundre meter fra båten. Så i nyhetene at vår norske stjerne Susanne Pettersen skal spille her neste helg eller når det var.

Båten begynner å bli klar til å seile ut og jeg er mer enn klar. Det var veldig fint å overvintre på Hawaii, men det er lenge å ligge i en marina. Seilene er hele og på plass, fryseren fra Webasto virker fint, vindgeneratoren lader når det kommer et vindpust og SSB-radioen (kortbølge radioen) er i orden. Jeg hadde fått slettet programmet i radioen og den måtte få en oppgradering. Nye sidetrekk er sydd og klare til montering. Det eneste jeg ikke har kontroll på er GPS`en i kartplotteren. Kartplotteren i seg selv virker fint med ny bryter og jeg har fått ny GPS-antenne, men det var en ny type antenne  som ikke passet helt og jeg måtte ha en overgang på kablene som jeg vist skal få i morgen onsdag 6 april. Når jeg endelig fant butikken som tar seg av service for Raymarine så får jeg god hjelp. Eieren av firmaet som heter Commersial Marine Electronics kommer selv ut i morgen og ønsker å se at delene kommer riktig i sammen og at ting virker. Han er en virkelig hyggelig kar. Mange spør hva jeg gjør hele tiden i en seilbåt. Det er enkelt å svare på da det er noe vedlikehold nesten hver dag som jeg må ta tak i. Få tak i og purre på deler , installere og reparere. I tillegg så har jeg reist en del rundt på øya og besett meg. Jeg legger nytt dekk på flybridgen på nabobåten. De kjører meg hit og dit og jeg hjelper dem. Det blir ikke noen inntekter. Det blir heller ikke skatt og det er hyggelige naboer så en vennetjeneste er bare fint. Jobber når det passer meg. Det er blitt mye fotografering og veldig mange foto av solnedganger som jeg aldri blir lei av å se på. Solen går ned i havet her på østsiden av øya og det er virkelig fint å gå opp og se på. Det er alltid folk og ser på solnedgangen og en treffer noen å snakke med. Noen har kamera, men de aller fleste en telefon de tar bilder med. Telefonene tar irriterende gode bilder bruker  jeg å si. Jeg går med et godt Nikon kamera os står det en person ved siden av meg og tar nesten like gode bilder med en mobiltelefon. Ikke missforstå, jeg liker at folk tar gode bilder og det er resultatet som teller og ikke hva en tar bilde med.

Hadde besøk fra hjemmetraktene. Marit Buaas med broder Svein, Catrine med mannen Eirik og mamma til Eirik, Eva var på 14 dagers ferie og bodde inne på Waikiki i Honolulu. Jeg var inne i byen og møtte dem et par ganger og de var her ute i marinaen og grillet en kveld. Vi hadde noen virkelig koselige kvelder i sammen.

Tidligere i år fikk jeg besøk av Jorunn, Jan og Elisabeth Eldrup fra Østerå og Tvedestrand. Hadde også en koselig ettermiddag i sammen med dem. Fikk en følelse av at Jan trivdes så godt i båten at han hadde lyst til å bli om bord. Det er jo ikke så vanskelig å få den følelsen i båten på Hawaii, når sola prikker i ryggen og en har en kald corona i hånden.

Takk for at dere tok kontakt med meg.

Jeg har ikke hjemlengsel, men tankene er nærmere når vi sitter og snakker norsk i sammen.  Jeg er antagelig over halvveis i turen min nå og føler at jeg er på hjemveien. Har kuttet ut det meste av Asia på turen da det er for mange pirater der borte. En gang med pirater er tilstrekkelig for meg.

Nervøse folk med usikrede våpen er noe dritt å ha rundt seg.

Live kommer tilbake til Fredag 8 og det skal bli godt å bli i sammen igjen. Live mistet sin søster 24 mars og reiste hjem til hennes begravelse og ble hjemme til over påsken. Koselig for henne å være i sammen med familien også etter at Kari døde. Kari hadde kreft som ikke lot seg helbrede.

Min fetter Birger døde også for kort tid siden og det er når sånne ting skjer at jeg føler at jeg er langt borte.

Live skal være et par dager hos sin barndomsvenninne Sidsel Møller i San Francisco på veien tilbake til meg og båten. Regner med at det blir koselig å treffe Sidsel og Bruce. Skulle gjerne vert med henne der.

Når Live kommer blir det mer systematisk klargjøring for avreise og det skal bli godt. Vi har en del ting vi ønsker å se før vi reiser fra øya så jeg tror vi seiler ut herifra ca 1 mai. Besøker minst en av de andre øyene i Hawaii før vi seiler mot Kiribati og Fransk Polynesia. Til Kiribati er det en drøy ukes seiling og det samme fra Kiribati til Fransk Polynesia. Har planlagt å seile inn til atollen  Raroia som Kontiki kom inn til . Håper å besøke mange øyer i Stillehavet på veg til New Zealand.

Av økonomiske årsaker så skal det bli godt å seile ut. Jeg betaler ca. 10 000 norske kroner for å ligge en måned i marinaen, deler og reparasjoner har tørket ut pengekassa Hawaii er vakker, men ikke billig.

Når jeg har seilt ut vil jeg savne mine venner her i marinaen og spesielt Joetta og Jon som bor i nabobåten.

 

Jeg har fått veldig god service av firmaene som alle kan anbefales:

Commercial Marine Service, Raymarine Hjelper med GPS og kommer om bord for å se at alt virker som det skal etter montering.

Sailmaker Marc Barra i firmaet til Art Nelson som har Ullman Sails som reparerte mitt seil.

Indel Webasto Marine USA v/ Doug Stann. Vi fant feil på Webasto TB-51 kjøler/fryser i sammen og viste gode service. Han sendte en en del til meg som ble dekket av garantien.

Rdk products v/Meredith Hattori som har levert vindgeneratoren. Jeg fikk også ny kontrollboks av dem på garantien.

The Phoenician, LLC v/ Kim Devereaux some er agenter for Yanmar  og skaffer reservedeler til motoren.

Colleen Oman, som syr og reparerte bimini, har sydd nye sidetrekk og puter til benkene ute. Hun er et fyrverkeri av en dame som alle bør få sydd noe hos for å bli kjent med den blide og hyggelige damen. Hun gjør også pent arbeid.

Oceantronics v/ Celine og Francis. De har reparet kortbølgeradio og oppgradert programmet I radioen.

 

Ko Olina, Oahu 28.012016

Live kom ombord 14.01 og det er godt å være i sammen igjen. Jeg reiste hjemenifra 21 september så det var godt å få henne ombord igjen. Live feiret jul hjemme i sammen med familie og fikk en smakebit av vinteren hjemme før hun reiste til paradisøya O`ahu, som jeg nå er på.

Den nye vindgeneratoren er installert og akterenden på båten er nå den reneste kraftstasjonen med 4 store solcellepaneler og vindgenerator.

I går fikk jeg levert inn kartplotter for reparasjon. Det er ikke enkelt å finne en forhandler som kan utføre service. Det er enkelt å kjøpe, men ikke så enkelt å få reparert. Jeg har samme utfordring med min kortbølgeradio. Jeg fant en Raymarineforhandler som sender plotteren inn til Raymarine på fastlandet. De tester og gir meg en pris på reparasjon. Da får jeg avgjøre om jeg skal kjøpe noe nytt eller utføre reparasjonen.

Fryseboksen har jeg identifisert feilen på ved å gjøre en del tester i samarbeid med leverandør. Her er en reservedel på vei som jeg installerer selv når den kommer.

Kortbølgeradioen må jeg teste mer på og finne en forhandler som utfører servise/reparasjon.

Kutterseilet må til seilmaker og fikse en liten søm, men det er en bagatell som jeg fikser senere.

Det ble mange saker som trenger reparasjon nå, og alt må være i orden før jeg forlater Hawaii. På øyene i Stillehavet kan jeg ikke regne med så mange tekniske servicetilbud og det blir en stund før jeg kommer til New Zealand.

Har funnet ut at Ko Olina er en god plass å ligge. Sikker marina og flotte omgivelser. Har fått mange gode venner her og trives veldig godt. Var på en lokal fest i sammen med folk fra Japan og Korea. De advarer meg mot å seile til Asia nå da det er mye pirater i farvannene der. Jeg må ta den advarselen på alvor og legge om ruten. Jeg liker det ikke da Asia er en av milepælene på min tur. Kan jo ta en flytur fra Australia og gjøre en rundtur i Asia? Får se når jeg kommer dit. Nå er jeg på Hawaii og nyter klima og tilværelsen her. Det er vinter, men god temperatur. Det er ofte over 35 grader i skyggen om dagen og noe kjølig om natta. Har ikke målt temperaturen i vannet, men det kjennes som på en god sommerdag hjemme. Vinden sørostlig nå og vi får askesky inn over Honolulu. Det er aske fra den aktive vulkanen på den største hawaiiøya i sør som heter Hawaii. Det er mye turister på Hawaii. Hus og tomteprisene er høye og mange av lokalbefolkningen har problemer med å klare de høye bokostnadene. I parkene inne i Honolulu er det mange uteliggere. Noen av uteliggerne har jobb, men tjener ikke tilstrekkelig til å betale husleie. De slår opp primitive telt i parker og andre steder hvor det lar seg gjøre og har alle eiendelene sine i en handlevogn. Det er medaljens bakside på disse flotte øyene.  Det er mange fra Asia på Hawaii. Det er en time kortere flytur til Japan enn det er til San Francisco. Honolulu har også en ganske stor bydel med kinesere. I Honolulu er det mange reklameskilt med både engelsk og asiatisk tekst. Holnolulu har et av USA`s største shopingcenter som heter Ala Moana. Her snakker de både Engelsk og Japansk i de fleste butikkene.

Ko Olina Marina utenfor Honolulu 14.12.2015

27.12.2015 Dagene går fort i Ko Olina. Det er kjente over alt nå. Snakket med ei finsk dame som kjører og henter røret jeg skal feste vindgeneratoren på i morgen. Artig å snakke skandinavisk da hun er finsk/svensk. Når jeg får det røret så kan jeg begynne å jobbe med kabeltrekking og å finne traseer. Det er ganske trangt over alt i en liten seilbåt. Skal bli artig å få generatoren på plass som skal gi maks 400W. Lille julaften var jeg på båttur med noen tyskere. Vi så knølval og hadde en fin tur. Ingrid og Wolfgang er virkelig koselige og de har en kjempesnill Golden retriever som heter Gobart. Julematen hadde jeg full kontroll på og jeg hadde hjemmelaget surkål til svinesteken. Jeg var så heldig å få mandelen i år og premien var en overraskelse. Sån er det greit når en begynner å trekke på åra og bli glemsk. Må innrømme at det har vert en ganske lat jul. Går over på stranna og bader. Det er 10 minutter å gå fra båten. Noen ganger går jeg noe lengre turer med kameraet.

14.12.2015 Hadde planer om å bytte marina og komme nærmere Honolulu, men det ble for dyrt for meg og jeg trives godt i Ko Olina Marina hvor jeg nå har fått mange venner. Hadde jeg vert medlem av en Yacht Club ville det vert billigere. Noen har bil her og jeg får være med på shopping og jeg blir kjørt hit og dit. Blir også invitert i selskaper. Joda, jeg har det fint på øya Oahu i Hawaii. Jeg har kjøpt vindgenerator som jeg skal få på plass og er begynt å finne ut av hvor jeg kan få reparert kartplotteren og kortbølgeradioen. Fryseren virker ikke på 12 Volt systemet så den må også repareres. Den virker fint på 220V. Det er mange ting, men jeg tar en ting av gangen og det meste ordner seg. Å seile som jeg gjør innebærer masse vedlikehold oppgraderinger. Mange ting må jeg sette meg inn i. Jeg får ofte spørsmål om hva jeg holder på med hele tiden. Svaret er vedlikehold, fotografering gå turer og å møte folk. Marinaen ligger i et parkområde med mange hoteller i nærheten, flotte sandstrenner og golfbane ret innenfor. Her er mange turister, men jeg kan ta bussen til byen som bare koster 2,5 dollar.

Honolulu, Hawaii

08.12.2015

Det var spennende å seile inn til Hawaii. De to siste nettene sov jeg 20 minutter mellom hver gang jeg hadde utkikk. Det gikk fint første natta, men andre natta var det en del fiskebåter og en kjempebåt fra marinen som svinset rundt så jeg sov ikke mer enn 15 minutter siste natta før jeg kom inn. Når jeg ringte marinaen for å melde at jeg kom, så sa de at jeg måtte arrangere møte med portcontroll. Fikk et telefon nr. på marinaen som ikke ble besvart når jeg ringte. Da brukte jeg VHF kanal 16 uten å få kontakt med portkontroll, men coustguard hørte meg og gav meg et telefon nr., men det var til migration på flyplassen. De gav meg enda et nytt nr. om jeg kom frem til det rette kontoret på. Da fikk jeg avtale om å komme inn til marinaen kl.14:00 da det er veldig viktig at ikke jeg kommer inn før portcontrollen er klar på bryggekanten. De møtte jo ikke opp til avtalt tid og jeg måtte ringe igjen og gjøre avtale tidlig neste dag. I ottetiden neste dag så dukket det opp 4 uniformerte personer som gjorde jobben sin utmerket og var veldig hyggelige. Alt var i orden. Det er alltid spennende med myndighetene da det er forskjellige rutiner i forskjellige land og innen USA er det forskjell fra stat til stat. Neste dag fikk jeg cruisinglisens som må utstedes senest 48 timer etter ankomst. For å gjøre det så måtte jeg komme på kontoret deres.

Å ta bussen fra Ko Olina Marina til Honolulu tar en times tid. Om jeg er heldig å kommer på en av de raske bussene så er det noe under en time, men kommer jeg på en av de lokale bussene som skal innom alle småplasser så er det nesten en og enhalv time.  Det er ganske gøy på somlebussene. Mange spesielle folk, ja alle folk er individuelle, men noen er veldig individuelle om en kan si det sånn. Her ute på Hawaii er det en mix av mange folkeraser. Her mange fra USA som er en mix i seg selv, her er mange fra Japan og fra øyene i Stillehavet. Det er en rase som jeg tror kommer fra øyene som er veldig store. Høye flotte estetiske folk. Mange av Japanerne som bor her snakker kun sitt eget språk. Inne i byen er det veldig amerikanisert. Her ute i marinaområdet er det store hoteller, flotte parker og 4 sandstrender som er gravd ut for turistene. Alle strendene  er gravd ut som en bukt med to små skjær utenfor som beskytter for store bølger. Det er også hainett strukket tvers over innløpet til strendene. Det er veldig flott her, men ikke det reelle Hawaii som jeg liker aller best. Alt her ute er tilrettelagt og det er sån de amerikanske turistene liker det. Jeg prøver å få plass på en marina inne i byen, men jeg har ikke lykkes enda. I marinaen jeg ligger nå er det ganske dyrt og det er egentlig ikke lov å bo i båten, men det går om en betaler noe ekstra. Var en tur inne i Honolulu i går for å spørre om plass i en marina. Den ene marinaen hadde ikke plass og den andre fikk jeg telefonnr. Til dockmaster som er sjefen, men der var bare en automatisk telefonsvarer og n ringte ikke opp igjen. Det er ikke som ringer opp igjen når de ser at det er en utenlandsk telefon som har ringt. Jeg prøver å ringe igjen i dag. På bussen inn til byen i går satt en stor korpulent dame og sugde på en tann som sikkert hadde vert der for 20 år siden. På setet utenfor henne satt en mann som ikke var edru og han falt i søvn rett som det var og holdt på å falle på gulvet hver gang øynene falt igjen. Dama tok for mye av hans plass og han var sliten og ikke edru. Dårlig kombinasjon. Jeg har det deilig på Hawaii i et fantastisk flott klima og hyggelige folk rundt meg på marinaen.

Kommentarer er skrudd av for Hawaii fra 03.12.2015

Acapulco til Hawaii – 3 november til ..

november 9, 2015

Turen fra Chiapas til Acapulco, Acapulco og turen over til Honolulu, Hawaii.

14.11.2015

Det var deilig å sette seil etter en sommer og høst hjemme i  Norge og nesten 4 uker i Chiapas i Mexico. Marinaen i Chiapas var av aller beste sort med veldig hyggelige folk som jobbet der og samværet med seilerne i de andre båtene var veldig koselig. Jobben med båten før den kom på vannet gikk greit. Folket på marinaen tok seg av rengjøring av bunn og bunnsmøring. Jeg installerte ny VHF og tilrettela for sjøsetting. Jeg sov 4 netter på hotell før båten kom på vannet og alt så fint ut. Når jeg skulle sette i gang den nye fryseren som vi kjøpte i Panama så virket ikke den. Ert sikker på at den fikk kjørt seg for hardt i det varme klimaet. Jegh hadde kontakt med Webasto som hadde laget den og de lovet aller beste service, men så hørte jeg ikke mer fra dem. Tror jeg kan gå inn å overbroe og få den til å funke, men jeg venter til Honolulu som er en stor by og der er sikkert forhandler som kan fikse den.  Har seilt langt uten fryser tidligere og jeg er jo alene så det er ikke noe problem. Jeg hadde også med kortbølgeradio som skulle installeres. Selve installasjonen tror jeg gikk fint. Er selvfølgelig usikker på om jeg har dimensjonert jordingskabel riktig, men jeg fulgte boka så godt jeg kunne. Når jeg skrudde på radioen så kjente jeg meg igjen fra kortbølgekanalen på radionetten hjemme på Solfjeld. Det var så artig å skru frem og tilbake å få alle de rare lydsignalene. Jeg skrudde også og fikk inn noen som snakket langt borte. Tror alt skulle ligge til rette for en vellykket SSB-tid fremover. Min gode venn, Per Aasheim, sier at det åpner seg en ny verden når en kommer i gang med kortbølge. Neste dag skulle jeg få hjelp av Mike, i nabobåten. Vi satte oss til, men noe var skjedd med radioen. Vi fikk ikke til å gå hurtigjustere frekvens og tuch-panelet var delvis ute av funksjon. Vi jobbet noe med å finne feil, men dette er jobb for spesialister. Gikk til icomforhandler i Acapulco, men de ville ikke se på min radio da den var kjøpt i Norge. Jeg fikk heller ikke kjøpt deler til radioen. Trodde et internasjonalt servicenett funket for et så kjent radiomerke som icom. Der tok jeg feil. Vi jobbet videre noe med winlinc og laste ned værkart som skullfunke, men jeg har ikke fått det til. ER usikker på om radioen er istand til disse operasjonene. Så seiler jeg uten SSB og håper å få hjelp på Hawaii. Jeg hadde noen fine dager i Acapulco. Traff en del folk jeg pratet med og tok mye bilder. Når jeg skulle sjekke ut så gikk det noe tregt i starten, da 2 november er en uofisiell helligdag. Etter at jeg fikk kontakt med Migrasjon, så ordnet det meste seg. Både havnekapteinen og migrasjon var veldig greie. Tollerne fikk beskjed om hvor jeg lå og når jeg skulle gå, men de dukket ikke opp. Det var OK sa de andre autoritetene. De kunne komme om de ønsket. Jeg gjør de siste innkjøp og er klar. Går på marinakontoret for å få internett og skriver hjem at alt er klart. Jeg gikk ut 12:56 og meldt til havnekapteinen noe over 13:00 at jeg var på vei ut. De var korte på radioen da de ikke liker å snakke engelsk, men prosedyren var fulgt.

Jeg var i gang med den lengste etappen som jeg har planlagt på denne turen som det ser ut vil strekke seg over en tiårsperiode. Jeg setter på kartplotter……………….men au! Der faller en bryter ut og havner på dørken og mange plastbiter spretter rundt. Bryteren er helt vesentlig for plotteren da det er 6 brytere i en. Et hjul rundt for å tune opp og ned og en 5-punktsbryter i senter. Jeg plukker bitene på plass og setter en vebtape over. Bryteren ser ut til å funke, men AIS og GPS virker ikke. Hm………….. hva gjør jeg nå. Fryseren, SSB-radioen, GPS og AIS ute av funksjon. Jeg har en ny håndholt GPS som funker veldig fint, og kartet kommer opp på skjermen uten de nevnte funksjonene. Jeg bruker håndholdt GPS og plotter manuelt inn på kartet. Det funker. For å kompensere AIS, som varsler andre fartøyer om de kommer for nærme så kjører jeg 20-minutterssøvn noe mer en hva jeg hadde tenkt. Jeg seiler. Har alltid vert opimist, men syntes det er mange ting som ikke virker nå. På turen ut fra Acapulco så prøver jeg å få i gang GPS og AIS, men det ser ut for at det er supply av strøm fra kartplotter som ikke funker. Jeg klarer ikke å måle strøm ut fra boksen til disse andre instrumentene. Håper de har en Raymarineforhandler i Honolulu eller i alle fall på Hawaii. Det er jo USA og skulle være en kurant plass å få tak i deler.

Det er fint vær, en noe skarp kryss for å holde kursen, og etter hvert må jeg innse at jeg må falle av. Det er lang igjen tenker jeg. 3306nm. Det må jo for søren bli en bedre vindretning på den turen så jeg kan komme meg på en mer nordlig kurs. Vinden forsvinner helt og det blir mye motor de første 5 dagene. Når jeg kommer ut til den Meksikanske øya, Isla Socorro, så får jeg kraftig vind og må reve. Det er deilig å kjenne kreftene ta tak i båten og jeg seiler til tider i over 8 knoop. Vinden fortsetter  og jeg har gode dager. En dag jeg satt og leste så kom det en veldig pustelyd rett utenfor båten. En liten val var bare 0,5m fra skutesiden. Valen var ca.5 m lang og hadde veldig høy finne på ryggen. Fikk et bilde, men den var sakket noe aktenfor båten når jeg fikk opp kameraet. Kanskje det var en falsk spekkhugger. De likner spekkhugger, men har ikke de hvite feltene på buken. Er usikker. Vinden blir mer stabil og jeg har motor i gang bare når jeg må lade. Autopilot og kjøleboks tar mer strøm enn solcellepanelene kan levere.

Nå er det 12 døgn siden jeg seilte ut fra Acapulco og har seilt ca 1/3 av turen. Jeg har ikke sett noen båter de siste 7 dagene, har spist opp det ferske kjøttet, frukten og gulerøttene. Nå er det hermetikk. Har noen poteter igjen og 5 store løk. Det er ikke noe problem, dette er planlagt. I dag baker jeg brød. Hadde problem med å få kjøpt grovt mel, men kjøpte frokostblanding som jeg har mikset med hvetemelet. Det blir spennende. Har spist kjøpebrød frem til nå. Vinden er sterk på ettermiddag til sent kveld og løyer i 4 tiden på morgenkvisten. Så blåser det opp igjen i 12 tiden. Til nå har det variert fra 3 til 26 knoop vind. Jeg har brent mer diesel enn jeg liker når det var lite vind på vei ut på havet. Jeg ser mange sol oppgang og nedganger, men jeg kan ikke fotografere alle, men de er så flotte. Sitter og ser på havet og hvor flott det er her ute. Tenker på sola når den går ned, så skal den varme mine venner i Norge før jeg ser den igjen. Føler ensomheten uten at det er noe problem. Leste en plass at folk flest ikke bør være alene mer enn max 3 uker, men jeg er ikke redd for det. Tror jeg har arvet noen gode gener fra min far som hadde kontroll på psyken. Tenker mye på foreldrene mine, hvor greie og tolerante de var. Dutte ville bare riste på hode av denne turen, men Tullik ville vert bekymret. Det blir mye tenking når en er så isolert. Velger bevist tema som jeg skal tenke på. Når jeg føler for å ta meg noe inn, så tenker jeg bevist på en positiv hendelse eller gode saker som betyr mye for meg.  Om seilasen går som jeg håper og tror så kommer jeg inn til Marina Ko Olina Harbor ca. 3 desember. Har enda ca.2200nm igjen så det er temmelig usikkert.

16.11.15

 

Når jeg hadde lagt meg fredag så hører jeg fisk som spreller og det lukter fisk inne på min lugar. En flyvefisk  på ca. 20 cm ligger foran køya og ser ganske misfornøyd ut. Om den fløy inn luka, kolliderte med døra og spratt inn til meg eller om den kom inn den lille luka i lugartaket vet ikke jeg. Jeg heiv den over bord og vasket ut fiskelukta. Det ligger små blekksprut og flyvefisk på dekk hver morgen som jeg hiver over bord.  Flyvefisken lukter sterkt.

I går våknet jeg av buldring på dekk. Noe er galt med seil. Når jeg kommer opp så ser jeg at tauet som jeg reduserer eller tar inn storseilet med er røket. Det betyr fult storseil og det er meldt mye vind. Ned med storseilet, ut med det gamle tauet, inn med nytt og opp med seilet. Her skrev jeg det på to linjer, men jeg brukte over sju timer på jobben. Det ble etter hvert en del vin så jeg sleit med å få opp storseilet igjen, men det var en god følelse når alt var på plass igjen og i orden. I natt har det blåst opp i 35 knoop (storm begynner på 43) og det er ikke blitt så mye søvn. Ligger og lytter om det er noen nye lyder. Nå er det ca 30 knoop vind og jeg holder meg mest under dekk.

18.11

Det er dag nr.16 i sjøen og det er fremdeles mye sjø og en del vind. Det blåser jevnt 30 knop  og rett som det er så får jeg en sjø inn på akterenden som kaster rundt hele båten. Jeg er plutselig snudd 180 grader og seiler  mot Acapulco igjen. Noen ganger fylles kockpitten med vann. Da er det godt å være inne. Jeg leser og får ikke gjort så mye mer. Om jeg får lagd noe mat så er det en stor jobb for en enkel matrett. I går åpnet jeg to hermetikkbokser. En med knuste tomater og en med noe svinekjøtt som ikke var rent kjøtt, men malt opp, mikset og satt sammen igjen med kanskje soya og mel. Putta det i en gryte, makaroni, ½ løk, honning, eddik, en buljong og en skje med melkepulver. Det smakte ikke så verst. Kunne ikke spise av tallerken da maten ville fyke av i første store bølge, så jeg spiste rett fra gryta. Jeg regner på distanser og fart i båten. Om jeg er heldig så kommer jeg inn neste mandag som er 30 november, men det er enda mange dager igjen og vær og vind endrer seg hele tiden. Jeg er over halvveis nå i alle fall.

20.11

Vinden har moderert seg og jeg seiler i godt driv mot Honolulu. Begynner å bli spent på hva som møter meg der. Alltid spennende med Migrasjon og tollkontrollen. Det blir også en helseinspeksjon av båten. At jeg ikke har skumle smittsomme ting med meg. Ikke så mye nytt herifra. Samme blå skvulpet rundt båten som har moderert seg noe.

02.12

Jeg er klar for å komme på land. Har plass på Ko Olina Marina utenfor Honolulu. Jeg kaller opp marinaen og får vite at jeg må ordne med Migrasjon og Portcontroll selv. Det blir mye på canal 16 og en del telefoner før dette var ordnet. Jeg skulle komme inn til marinaen kl14:00 og da skulle hele baletten være klare til å sjekke meg og båten inn. Jeg om inn 14:05, men der var ingen. Jeg ringer dama jeg snakket med sist og jeg får beskjed om at de kommer neste dag kl. 07:00 og at jeg ikke må forlate marinaen før etter at de har vert der. Jeg sa jeg måtte ha noe mat og gå til en restaurant. Da fikk jeg beskjed om at det hadde jeg ikke spurt om…….så jeg gikk og spiste og det var deilig med frisk mat.

03.12Fikk besøk av fire uniformerte fra Portcontroll neste dag og de var veldig hyggelige og fornøyde. Jeg fortalte noen historier fra turen min så de ble ganske lenge om bord. Neste dag stilte jeg på kontoret deres og fikk Cruisinglisens så nå er alt i orde. Jeg er lovlig på Hawaii og i Honolulu…deilig

 

Kommentarer er skrudd av for Acapulco til Hawaii – 3 november til ..

Mexico Tapachula – Acapulco 01.10 til 03.11.2015

oktober 5, 2015

01.11.2015 Acapulco

Det blir enda en dag utsettelse da jeg har problem med Migration. De forventer at jeg skal fylle ut samme dokumenter som de store lasteskipene. Et av dokumentene er greit nok, men det hvor mye forskjellig last jeg har ombord, fortolling av forskjellige varer og mange ting som ikke er relevant. Så da blir det avreise tirsdag kl. 12:00. Skrev til dem i dag og prøvde å forklare, men de svarer ikke. Vet det sitter en nedstøva gubbe inne på et kontor med skrivemaskinen sin. Det er så konservativt an en kan få makk. Datamaskinen er noe nytt som helst ikke brukes. Hva skulle de da gjøre med alle skjemaene som fylles ut manuelt? Nei, jeg er litt stygg nå, men det er noe i det. Er blitt venner med en amerikaner og en Canadier som er gifte og bor her nede. De kommer ombord for å se på min båt i dag. Det blir koselig og folksomt og kanskje noe varmt. Det er godt over 30 grader i skyggen i dag. Endelig en dag uten regn. Jeg liker Acapulco, men jeg er sugen på å komme avsted, da det er november som er den anbefalt nånden å seile den etappen jeg skal ut på.

 

31.10.2015 Acapulco

Klargjør til en lang overfart. Planlegger at turen over til Hawaii tar ca. 30 dager og myndighetene her ville ikke slippe meg ut på en helligdag så jeg seiler ut mandag 2 november. Jeg har fylt diesel og vann. Både de faste tankene og kanner på dekk er fulle. Jeg gleder meg veldig til å komme igang og jeg må innrømme at jeg har en del respekt for den turen. Har nå fått kontakt med en marina i Honolulu som jeg kan komme inn til. Båten og meg må godkjennes før jeg får tillatelse, men regner med at det skal gå bra. Kjøper proviant i morgen. Trenger mer enn en nistepakke  på denne turen som er på ca. 3600nm. Ser på værmeldingen at det ikke er stygg vind i farvannet nå, men det er en del regn. Da blir det å gå under dekk med Jo Nesbø og andre gode skribenter.

28.10.2015 Acapulco, Mexico

Turen fra Chiapas til Acapulco var slitsom. Hadde alle typer vær bortsett fra hurrycane. Hadde også veldig motstrøm og liyte vind i en lang periode og jeg brukte mye mer diesel enn jeg beregnet. Hadde mye fin seiling og det var veldig varmt hele veien. Jeg hadde 20-minutters soving hele veien. Det betyr at jeg har en klokke som vekker meg etter 20 minutter for at jeg kan se etter møtende båter. Det er oftest små fiskebåter som er et problem, de har ikke AIS og jeg får ikke alarm  når de nermer seg. Turen gikk fint men en blir sliten etter 5 døgn med denne type hvile/soving. Nå ser jeg fram til å sove en hel natt. Hadde besøk av en sjøfugl det siste døgnet inn til Acapulco. Den var noe «pjusk», men etter et døgn på solcellepanelet så kom den seg.

23.10.2015 Klar for å seile ut etter hurrycanen Patricia.

Det ble et par dager ekstra venting her til hurrycanen Patricia hadde kommet seg nordover. Det er som å krysse jernbanelinja. En går ikke over før toget har passert. Hadde inspeksjon ombord i dag morges som skulle vert her kl08:00, men kom kl.07:00. Jeg sto i dusjen da de banket på skutesiden. Greit nok. jeg er klar. Nå venter jeg bare på at marinasjefen skal komme med en etterfylt propantank før jeg reiser.

Ting ligger bra tilrette. SSB-radioen virker ikke som den skal . Fikk melding fra den norske forhandleren i dag som sier at  antagelig må skifte hele  tutchpanelet. Permo i Oslo har gitt meg veldig god hjelp selv om jeg ikke kjøpte radioen av dem. Jeg kan anbefale Permo da de har lagt mye mer tid i mine utfordringer enn de behøvde.

Nå er jeg på vei ut med nytt stagseil, ny vindmåler, nytt akterstag, ny Simrad VHF og jeg har fått 11oV spenning tilgjengelig i båten for lading. Ting blir bedre. Når jeg er vel hjemme om noen år så er kanskje båten riktig utrustet for langtur.

Gleder meg veldig til å sette seil i dag. Det har vert veldig bra i Marina Chiapas, men oppholdet har vert lengre enn jeg liker. Jeg hørte gode rykter om denne marinaen helt nede i Panama i fjord og de ryktene var sanne. Bestyrer Enrique og Meno som sitter på kontoret er bare helt topp.

Det er trist å si farvell til nabobåtene her som jeg er blitt så gode venner med. Jeg møter helt sikkert noen av dem igjen i andre havner og da er gjensynsgleden stor. Her er en Fransk og en Engelsk båt fra Europa. Ellers så er det USA og Australia i denne «familien».

For et par dager siden besøkte hele «marinafamilien» en lokal restaurant og spiste middag i sammen. Eieren heter Fidel og var gjestfri selvfølgelig for det var god butikk foe han at det kom så mange folk, men borte ved et bord nerme kjøkkenet satt svigermora hans. Hun var 85 år og veldig sjarmerende. Jeg flytta over til henne som satt i rullestol og smilte. Vi kom godt overens og hadde en god prat selv med mine begrensede spanskkunskaper. Hun var veldig stolt av familien sin og viste meg mange bilder. Det ble en kveld jeg kommer til å huske lenge. 

Opp til Acapulco tar ca. 4 dager. Når jeg finner internett der oppe så kommer det et nytt lite stykke i bloggen. Dere som leser dette kan logge inn på «Her er jeg» opp til høyre på siden. Da kan dere følge meg på turen.

02.10.2015

Chiapas 01 til 23 october

Det er alltid godt å komme tilbake til båten som ligger syd i Mexico mot Stillehavet. Marina Chiapas heter marinaensom ligger utenfor Tapachula. Vi satte inn en tørker i båten før vi reiste i mai,  og den har gjort jobben sin og båten hadde fått stå i fred så det var bare og begynne å gjøre sjøklart. Båten skal på vannet i morgen 6 oktober.

Var 9 dager hos min kusine på Long Island på vei til båten. Det er alltid koselig å besøke Margaret som nå straks fyller 94 og kom til USA som 6-åring. Jeg brukte tiden i New York til å kjøpe noen deler til båten. Det er alltid utskifting og vedlikehold som må gjøres. Fikk problem i tollen i Mexico. Jeg hadde tre kolli i tillegg til håndbagasje og alt måtte på bordet. Jeg var klar over at jeg kunne ta inn deler for US 500 uten å betale toll. Jeg hadde «glemt» hva de forskjellige delene kostet så det ville være veldig vanskelig å finne priser på de små komponentene. Tror tollerne ble lei av meg, så etter en stund bestemte de seg for å la meg gå. Jeg var veldig lettet. Har jobbet mye på båten for å få den klar til sjøsetting i morgen. Har polert hele båten for hånd i dag  i 35 varmegrader. DSC_1318
Prøvestarta motoren før jeg gikk hjem til Hotellet. Alt skal være klart nå. Har bare noe rydding igjen før jeg kan sjøsette. Planen er å ligge i marinaen i noen dager og installere forskjellige ting. Kortbølgeradioen må jeg få til å funke, vindinstrument skal skiftes, nytt akterstag må på plass, seilene skal monteres og mange småting. Bare båten kommer på sjøen så kan jeg bo i den og det blir mye lettere og billigere.

Jeg bruker å ta buss fra hotellet til Marinaen. Det er små privateide minibusser med plass til 16 personer inkludert sjåfør og billettør. En dag var vi 22 personer i bussen, men i dag var det ikke så mange pasasjerer da det er søndag. Det ble en tur jeg kommer til å huske en stund alikavel. At bilen hadde sett sine beste dager var tydelig å se da den hadde knekt frontrute,  det bare noen store hull hvor de fleste instrumentene hadde vert, det var rustet hull i gulvet, sidedøra sto å glipte og lokket til hanskerommet var festet med en 4 kvaderats kabel. Fort gikk den derimot. Jeg var glad jeg kom meg ut av den bilen.

I marinaen ligger det flere båter jeg har truffet tidligere, så det er gjensynsglede og vi forteller hva vi har gjort siden sist vi var sammen.

 

 

 

 

Kommentarer er skrudd av for Mexico Tapachula – Acapulco 01.10 til 03.11.2015

Hjemme i Norge og Brårvikkilen 10.06 til ca.20.09.2015

august 15, 2015

DSC_0155DSC_0384Brårvik 15.08.2015DSC_0435

Er hjemme og har en fin sommer selv om vi hadde ønsket oss noe mer varme. Har gjort noe vedlikehold på hus både i Tvedestrand og her hjemme på Brårvik. Det er deilig å jobbe uten tidspress og mange dager er bare kosedager med besøk eller vi er på besøk. Ja, vi nyter tilværelsen.

Sommerbåten 2015DSC_0416DSC_0357DSC_0371DSC_0288

Noe av det store var besøk av Sommerbåten som kom inn til Tvedestrand. Vi fulgte med og kom ombord da min tidligere kollega og venn Arild Pettersen jobbet som maskinsjef ombord. Vi fikk også en liten prat med Hildegunn Eggen som spiller Victoria i kriminalserien, Mysteriet på sommerbåten. Det var godt fremmøte og været var på folkets side den dagen. Sommerbåten er den tidligere hurtigruta, Rangvald Jarl, som nå heter Sjøkurs og er undervisningsbåt. Båten startet i Vadsø 21.juni og besøkte 41 havner for den ender sin sommertur i Oslo 16 august. Sommerbåten har vert en suksess som veldig mange har fulgt på TV og stilt opp på i de forskjellige havnene og fulgt båten på turen. Båten har samlet mange fine artister og ble ledet på en god måte. Tror Tvedestrand er et anløp mannskapet ombord vil huske da båten fikk nærkontakt med grunnen ved Rundskjær.

Klargjøring for neste etappe fra Chiapas og over til Acapulco i Mexico og videre ut til Hawaii??????????????????????????????? IMG_5430

Hadde en lang liste over ting som skal ordnes, kjøpes og legges tilrette for neste etappe og mye er på plass. Planen er å reise fra Norge ca. 20 september og være i New York frem til 1 oktober hvor jeg skal kjøpe noen deler til båten. Når jeg kommer tilbake til båten så blir det hardjobbing for å få båten klar og på vannet så raskt som mulig så vi kan flytte ombord. Klargjøring fortsetter på vannet og jeg planlegger å komme meg over til Acapulco (ca. 500nm)  i løpet av oktober og bli klar til «langdistansen» over til Hawaii i november. Det blir en tur på ca. 3600nm og da må båten og jeg være klar. Det er værtrender som legger  føringer for planen på denne turen. Jeg planlegger å gå inn til Honolulu som har en god havn. Båten blir liggende der og jeg planlegger å bruke båt eller fly mellom øyene for å bese meg på Hawaii. Vi lå i sammen med våre venner Debby og Steve fra Honolulu i Nicaragua. De har gitt oss mye nyttig informasjon om hvor det er best å seile, havneforhold og vi har fått noen kontakter som er gode å ha.

Kommentarer er skrudd av for Hjemme i Norge og Brårvikkilen 10.06 til ca.20.09.2015

Mexico Chiapas 09.05 – 30.05.2015

mai 15, 2015

Chiapas 09.05 -30.05.2015

Turen til Chiapas gikk bra, men vi hadde noe kraftig vind med lyn og torden den siste natta. Kom inn til Chiapas sent om kvelden den 09 mai og lå for anker den første natta. Det er veldig trangt inn til marinaen og vi valgte å gjøre det i dagslys. Her i Chiapas gjør vi en del vedlikehold og klargjør båten for hjemreise. Blir hjemme i sommer. Og båten skal stå på land her til vi igjen er tilbake i slutten av september. Sommer i Norge er verdens beste sommer. I tillegg til vedlikehold skal jeg kjøpe et nytt stagseil, bimini og sidetrekk. Solseilet som Hanne i Sørsøm lagde har vert fint, men nå har sola og vinden herjet for mye med det. Skal også kjøpe et nytt akterstag med isolatorerog en modem og skriver så jeg kan få ut værrapporter via kortbølgeradio så jeg kan få fart i kortbølgeradioen. Det er alltid ting en trenger og seilturen totalt er ingen billig fornøyelse men det er absolutt en fornøyelse.

Når vi er tilbake i september, blir det å preparere båten for langtur. Seiler så opp til Acapulco og gjør de siste innkjøpene der før turen går over til Hawaii i november. Blir på Hawaii frem til mai i 2016 og seiler videre nordover til Alaska og Canada. Da planlegger vi å seile sørover til Mexico igjen og ut i stillehavet for tredje gang, men denne gange for å fortsette over til New Zealand via mange øyer på veien dit. Dette er første gang jeg bryter min plan, men Alaska er så fristende og jeg bare må en tur opp dit for å se på dyrelivet og naturen der. Gikk jo utnom planen da jeg ikke seilte til Falklandsøyene også, men det var argentinske myndigheter som avgjorde.

Vi reiste fra Chiapas Marina 29.05, hadde en natt på hotell i aircondition og fløy «hjem» til New York og Long Island til på vei hjem til verdens beste land, Norge. Min kjære kusine og vår venn Margaret i New York har alltid en ledig køy til oss når vi reiser mellom Norge og båten. En stopp i New York er godt for hjerte og humøret.

27.05.2015

Har leid bil og krysset landet over til Veracruz. Måtte dit for å skifte batteri og teste nødpeilesender. Firmaet som gjorde jobben heter Servicios Multriples og er proffe. De er også agent for W. Wilhelmsen i Veracruz uten. De kjendte godt til norsk shipping og Unitor som de også har agentur for. Jeg var redd jeg måtte betale dyrt da jeg er en liten seiler og de er vant til å sende regning til de store rederiene, men det var ikke så galt. Jeg ble også veldig godt mottatt på kontoret der og selveste direktøren og eieren som heter Jose Manuel Urreta, kom og hilste på oss. Leide bil i en uke og tok det som en tur. San Christobal er en historisk by fra 1528 og det er mange turister der selv om det er lavsesong nå. Mexico og mexicanere er et fint land å feriere i, men jeg liker ikke alle gateselgerne som er ganske pågående. Vi så barn ned i 4-årsalderen som gikk og solgte saker på gata. De går rundt med et eller annet de prøver å selge i stedet for å komme seg på skolen. Akkurat 4-åringen er jo ikke i skolealder, men det var barn i alle aldere. En liten jente kom med noen små gipsfigurer som hun satte opp på bordet hvor jeg satt og spiste. Ikke lett å gå rundt hele dagen og prøve å selge ting ingen ønsker å kjøpe. Jeg gikk bort til jenta som var ca 6 år og puttet en 10-pesos i hånden hennes. Det er bare ca.kr.2,50, men jeg fikk et veldig godt smil tilbake som var verdt mange ganger de små gipsfigurene hun hadde i kurven. Jeg har puttet mange mynter i hånden på de stakkars ungene etter det. Lite for meg, men betyr mye for dem.

Vi er tilbake ved marinaen og bor to netter på hotell nå som båten er på land og vi rydder det siste før vi reiser via Mexico City og New York på vei hjem.

 

Kommentarer er skrudd av for Mexico Chiapas 09.05 – 30.05.2015

El Salvador 23.04.2015 til

april 24, 2015

Seilturen til El Salvador og Bahia Del Sol gikk fint. Noe lite vind så vi måtte brenne en del diesel. Vi lå over i en liten bukt så vi slapp nattseiling og vi må gå over revet inn til Bahia Del Sol når tidevannet er på topp og det er 17.30. Vi har avtale med en pilot som kommer ut og guider oss inn mellom revene. Spennende! Fikk se bilde av en motorbåt som tverret på en bølge over en sandbanke. Det så dramatisk ut, men det gikk bra. Så lenge ikke alt vann forsvinner etter bølgen og en dumper ned på bunnen så er det jo bra. Det kan hende, men tror losen vet hva han gjør.

Været er nydelig når følgebåten kommer ut og møter oss. Vi har kontinuerlig kontakt på radio og turen mellom sandbankene går fint, men vi hadde en bølge som brøyt ganske nerme.

Vi ble loset inn til brygga hvor det sto en hel komite og tok linene våre. Migration var klar og alt var bare gøy. Puerto Capitan hadde gått for dagen så han besøkte vi dagen etter. Vi treffer hele tiden nye venner og koser oss i det varme klimaet. Badebasenget har nesten kroppstemperatur så det er i det meste laget. Velkomstdrink fikk vi også. En ny oase tenker vi. Vi planlegger å være her 1 eller 2 uker.

Vi sitter på en uterestaurant og en bil stopper for å takke oss for at vi besøker landet deres. Gjestfriheten er stor her l landet og vi føler hele tiden at folk ønsker å hjelpe. På den annen side så må det være mye kriminalitet da det er bevepnet vakt på alle hjørner nesten og selvfølgelig utenfor alle banker og de fleste butikker.

Biltur i El Salvador 29.03 til 06.04 2015

Vi leier en bil en uke og drar på tur inn i landet fra 29 mars til 06. april. Vi kjører følgende rute som var på ca 1200km.:

Fra Marina Bahia Del Sol til Acajutla, Nahuizalco og Ataco hvor vi overnattet i et koselig hotell i en botanisk hage. Det er lavsesong for turister og vi var de eneste gjestene på hotellet. Var inne i en kaffebar som heter Los Portonesa taco Coffee & Home. De hadde den beste kaffe og veldig hyggelig vertskap. Jeg hadde is til kaffen som gjorde den ekstra god. Fin musikk hadde de også.

Neste dag kjørte vi til Ahuachapan hvor de har varme kilder. Vi tok en kaffekopp og slappet av, men badet ikke da det var for turistifisert her og basengene virket ikke reine. Tror betjeningen ble skuffet da vi ikke benyttet oss av deres tilbud. Så kjørete vi videre til Casablanca og Tazumal hvor vi så på Mayaruiner som var veldig like de vi har sett i Guatemala og i Mexico. Turen gikk så til Izalco, Lago De Coatepeque, Conggo og Las Pinos hvor vi overnattet på kanten av et kjempestort vulkankrater. Vi var ute og snakket med folk og ble invitert inn til møte i den lokale kirken. Hytta vi leide tilhørte et senter for en cooperativ kaffeplantasje. Vi var ikke i kirken og angret oss i etterkant da de hadde mye fin musikk der som vi kunne høre opp i hytta vår.

Så gikk turen til Metapan hvor vi kjørte feil og kom opp til grensa til Guatemala. Når politiet så vi snudde så ble vi stoppet da de ønsket å vite hvor vi hadde tenkt oss. Politiet var bare hyggelige og ønsket oss god tur i El Salvador. Vi kjørte tilbake til Metapan og over mot Frontera El Poy på en forferdelig grusvei…….ja, det hadde vert grus på veien, men nå var det stein og støv. Vi kjørte ned til  La Palma hvor vi overnattet på et flott hotell med fransk eier. La Palma så ut som en historisk by, men var ikke veldig gammel. Det var mye kunsthåndtverk her og mye å se på. Vi møtte også et par som hadde båten ved siden av oss i Marina Bahia Del Sol. Hotellet sponset seilere da franskmannen hadde en drøm om å reise til Filand og kjøpeen stor Nauticat og seile hjem til Frankrike. En flott byog intim bykjerne, men lavsesong og lite turister.

Turen gikk så østerover mot, Suchitoto, Ilobasco, Pequin hvor vi overnattet og  kjørte til El Mozote hvor de verste kamphandlingene foregikk i desember 1981 da rgjeringssoldatene masakerte 800 personer.Et helikopter med soldater kom, samlet hele befolkningen og alle ble drept bortsett fra Rufina Amaya som klarte å gjemme seg. Krigen varte i 12 år og var veldig hard for mange folk. Vi snakket med en som hadde blitt rekruttert som 12 åring og han sa at vi sloss og sloss og var ikke helt klar over mot hvem og hvorfor vi kjempet. Han var nå 38 år gammel. Kameraten hans som er, 22 år, politi og psykologistudent fikk aldri treffe sin far som døde under den siste delen av krigen. Han spør stadig den eldre vennen sin om hvordan faren hans var. USA støttet regjeringsstyrkene og diktatoren. På den andre siden var det flere grupperinger og en av dem var sosialistisk og ble støttet av Rusland, Venesuela og Kuba. Det var altså utenlandsk involvering som gjorde at krigen kunne vare så lenge  og en lidelse tilsvarende lenge for befolkningen i El Salvador. Det var vemodig å lese navnene på minnesmerke som var  sortert pr. familie. De skjøt først mmennene og hugg hodet av dem  i mens konene og barna så på. Så var det damenes tur og til sist barna. Jenter ned til 10 årsalderen ble voldtatt før de ble drept. Dama som overlevde forteller at hun kunne høre barna ropte på mamma. Det var ille å lese historien. USA støttet regjeringssoldatene og det kan kritiseres, men de var også aktive i å få igang fredsavtale som sikrer nødvendige reformmer og som ble signert 24 desember 1992.

Vi reiste fra området i nord og sørover til  San Miguel, Sudutan, Zacatecoluga og tilbake til marinaen. Besøket oppe i fjellene hvor vi fikk informasjon og var på krigsmuseet gjorde stort intrykk på oss og vi sa ikke så mye på veien hjem tiil båten vår.

Kommentarer er skrudd av for El Salvador 23.04.2015 til

Nicaragua 15.04.2015 til 21.04.2015

april 16, 2015

Puesta del Sol  15.04.2015

Det ble ett døgn + noen timer seiling seiling fra fra Bahia Coco i Costa Rica til Puesta del Sol i Nicaragua. Vi seilte seint de siste milen for å få de riktige tidevannsstrømmene inn til marinaen i Puesta del Sol.  Vi kaldte opp marinaen på radioen og de kom og tok imot oss på brygga. Etter at vi hadde fortøyd og registrert oss på marinaen satt vi igjen med et positivt inntrykk. Prisene var ikke veldig høye og folkene var imøtekommende.

Puesta del Sol er en liten landsby, med strand på utsiden. Marinaen er moderne med vann, strøm, vaskeri og restaurant. Innenfor er det landsby, med støvete grusvei mellom husene, en liten butikk og en familie driver en restaurant på verandaen. Vi var der i går kveld og spiste og maten var virkelig god. Vi spiste fisk med salat bønner og ris som smakte godt. I morgen skal vi på vulkantur med pappan i «restaurantfamilien» når myndighetene har vert her og sjekket oss inn til landet. Håper det går greit.

Når vi kom inn i havna så ligger det tre canadiske båter her og en av dem er Pea Soup, så nå er vi i sammen igjen og vi skal på vulkanturen i sammen. Vi gleder oss og bateriet til kameraet er fulladet.

Puesta Del Sol i Nicaragua 18.04.2015

Turen til vulkanen var veldig fin og noe tøff i varmen. Vi kjørte en times tid med en Toyota 4-hjulstrekker. Manskapet på Pea Soup og Ilanga var i sammen på tur igjen. Guidene var to brødere til gutten som serverte oss på «hjemmerestauranten» dagen tidligere. Veiene ble veldig smale etter hvert og til slutt var der ikke vei. Toyotan knurret og spant med alle fire hjulene på noen tørre rullestein i en bratt bakke. Da var det bare å begynne og gå. I 35 graders varme kjente jeg godt motbakkene og at kroppen min heller ville ligge i et svømmebaseng. Det ble en god halvtime oppover fjellsiden.  På veien passerte vi rester av en liten bygning. Guiden vår fortalte at det hadde vert en kontrollpost for politiet under de urolige tidene i landet. Husker så godt Erling Borgens rapporter fra mellomamerika og diktatore hvor Daniel Ortega var en av dem. Han er fremdeles ved makten om jeg ikke tar helt feil. Det er mye krig og elendighet i en fersk histore i dette landet. Når vi var oppe kunne vi se ned i krateret som var fylt med vann, men vi gikk ikke ned dit da det var langt og bratt. Selv om det var noe disig når vi var der oppe, så var det en flott utsikt. Den ene av guidene bar mansjete da det er slanger i området. Han sa at det ikke var mange slanger nå i tørketiden, men en slange er for mye for meg. Jeg fikk nok av den jag hadde ombord i Panama for et par år siden.

I går spaserte vi en tur i området her. Landsbyen er en liten husklynge og i utkanten er det mer spredt bebyggelse da mange har husdyr. Det er ikke asfalt her, så veidekket består av støv, småstein og en del hestemøkk. Motorsyklene laster opp hele familien. Jeg så fem personer på en motorsykkel. I noen av husene har de etablert en liten butikk hvor en kan kjøpe noen småting, men utvalget er meget begrenset. Vi  er fortøyd ved flytebrygge og nyter dagene. Det er veldig spesielt for oss å kunne gå bort til et mangotre og plukke noen frukter bananpalmene står tett og på den andre siden av veien er det et tre med Cashewnøtter.

Eieren av marinaen bor i en stor motorbåt utenfor oss og han stoppet og slo av en prat i går. Han heter Robert og eier mye av landet rundt her. Han fortalte at han hadde store planer om utvidelse av marina og hotellvirksomhet her, men det var ikke enkelt å få klarsignal av myndighetene til å begynne det praktiske arbeidet.

Det var vemodig å reise fra Nicaragua, en oase i verden. For oss var det flott i Nicaragua, men landet er fattig og de lokale har det ikke enkelt, men barna virket glade og foreldrene er veldig behjelpelige. Vi hadde en superuke i Nicaragua. Nå seiler vi opp til El Salvador til en bukt som heter Bahia Del Sol.

Vi liker Nicaragua.

 

Kommentarer er skrudd av for Nicaragua 15.04.2015 til 21.04.2015

Costa Rica 21.03.2015 – 14.04.2015

mars 23, 2015

Golfito, Playa Samara

Overfarten fra mPanama City til Golfito i Costa Rico var udramatisk. Lite vind så det ble en del dieselmotor. Vi stoppet en gang på turen på Isla Cebaco og fikk en god natts søvn. I bukten på sørsiden av øya var lå det ankret opp en gammel fiskebåt som solgte diesel og leide ut moringer. Han skulle ha 2 US dollar pr. fot pr dag så vi droppet ankeret og lå gratis. De høye pridsene kommer avb de rike sportsfiskerne som reiser rundt og koser seg i gedigene cruisere/fiskebåter.  I Panama er det stor forskjell på fattig og rik og kun et fåtall er i middelklasse.

Vi hadde en god natt og seilte ut mot Golfito I Costa Rica etter at det ble lyst om morgenen 19.03. Vidne var svak og det ble motorseiling for å komme inn til Golfito i dagslys. Fra Panama City og opp tiil Golfito målte vi 340 nm og vi kaldte opp en liten marina som heter Land & Sea med eier Tim. Han er egentlig fra USA, men har bodd i Costa Rica siden 90 tallet. Han hadde en moring til oss som vi betaler 10 dollar pr. dag for. Da får vi internett, dusj og gratis vann i tillegg. Vi føler oss velkomne og Tim er veldig hyggelig. Tim har 5 små hunder som går fritt innenfor marinaområdet og han sier at det koster ikke noe å klappe hundene (noe jeg er glad for).  Vi treffer venner vi lå i sammen med i Panama i Båten Tomboy og ikke lenge etter at vi har fortøyd kommer seilbåten,” Pea Soup” som vi også var i sammen med i Panama, inn og ankrer utenfor oss. Båten Tomboy med  Janis og Tom Bell om bord var i sammen med Jan og Eli i Durban for noen år siden. Tom snakket mye om den flotte båten Ja og Eli har. Ikke verst å treffe folk i Costa Rica vi har felles kjente med.

Kontorene vi  må sjekke inn til er stengt i helgen og vi må vente til mandag. Tollkontoret er stengt mandag også. Det blir en liten runde over helgen fåor å få det i orden. Vi liker oss i Golfito som er en liten by med de mest nødvendige butikkene. Frukt og grønsaksmarkedet er stort  og har god kvalitet på varene. Det er også en god følelse å bli ferdig med Panama selv om vi hadde mange fine opplevelsser der også. Nå er vi i herlige COSTA RICA.

09.04.2015

Ligger i Bahia Samara og venter på at Papagayostormen skal avta lengre nord. Vi ligger i sammen med en Canadisk båt som heter Pea Soup med et herlig par ombord. Vi koser oss i sammen under tiden vi venter. Til lørdag blir det 14 dager her og vi ser på værmelding at det er en mulighet til å gå nordover til søndag. Da seiler vi til Playa Coco hvor vi sjekker ut fra Costa Rica og setter kurs for Nicaragua. Spennede å komme til nye land. Det er veldig varmt her midt på dagen og vi ligger mye i sjøen som gir noe kjølong. I lufta måler vi 38 grader midt på dagen. For noen dager siden kom det inne nen dask båt som heter «Seawolfe» med tre ungdomer ombord. Dette er en bra plass og vente da vi ligger bra i le for vinden og det er rent vann her både i sjøen og i vannkrana på land. Det eeate som kan være vanskelig i Samara er å¨komme på land om det er en del dønning. Det er ingen havn der og en må være forsiktig når en rir på en dønning inn på stranna. Om gummibåten tverrer så er vi mmed bunnen i været før en vet ordet av det.

Inne på stranna bor en grei kar som heter Ruffino med familien sin. Ruffino har vannpost på utsiden av huset som vi kan benytte.  Han bestilte også taxi for meg når jeg skulle hente diesel. Ruffino snakker godt engelsk og er en fin kar. Ikke noe å klage på denne plassen når en venter på et bedre vær for å seile nordover.  Alt er vel ombord her, men vi fikk en dårlig melding om at våre venner i «Nirvana Now» som måtte forlate båten med store lekkasje på vei til Fransk Polynesia. De hadde radiokontakt med en annen seiler som tok dem med. Godt det gikk bra med våre venner, men det er en trist hendelse.

Vi ankret opp i Bahia Coco 12.04 om ettermiddagen etter en behagelig tur fra Samara, men det var for lite vind og jeg måtte bruke motor i tillegg til seil nesten hele veien for å komme inn i dagslys. På korte distanserlangs kysten har det lett for å bli sån.

 

Kommentarer er skrudd av for Costa Rica 21.03.2015 – 14.04.2015