03.07.2016 Tahiti, Fransk Polynesia

juli 3, 2016

21.06.2016 – Papeete Tahiti

24.07.2016

Heivashowet var bare helt fantastisk. Denne gangen var det alle vinnerne som viste seg frem. Jeg fant dette innslaget på youtube som viser noe av om showet. Det er jo fint å se norsk kultur også, men dette er i alle fall anderledes.

://www.youtube.com/watch?v=bhdUju4rgaQ&sns=em

www.youtube.com
Retrouvez toute l’actu du Heiva sur : http://la1ere.francetvinfo.fr/culture/heiva?r=polynesie

Heiva er en årlig konkurranse hvor dansere og kor fra hele Fransk Polynesia deltar. Vi var på en av de innledende konkuransedager som går over tre uker. Og nå sist var vi å så på de som vant showet. Vi har vert og sett huladans på Hawaii, som jeg syntes var veldig kommersielt. De var gode til å danse der også, men ikke i nærheten av det vi har sett her på Tahiti med kanskje to hundre amatørdansere på scenen samtidig, solodans og kor fra de forskjellige steder i øyriket.

Teknisk:

Jeg har nå fått ny kabel mellom bryterpanel og motor. Kabelen er sirlig installert og klamret så godt jeg kan. Det er den trangeste jobben jeg har utført i denne båten. Skulle ønske jeg hadde et ekstra ledd på armene og at jeg hadde teleskoparmer. Da ville jobben være ganske enkel, men sånn er jeg ikke utstyrt. Når jeg demonterte den gamle kabelen så fant jeg at den var skjøtet på midten og det var sikkert i den skjøten at jeg hadde fått dårlig kontakt. Nå er kabelen ny, hel og montert og vi er fornøyde med det. Nå sjekker vi værmelding og gjør oss klare for å seile ut i morgen som er mandag 25.07.

‘21.07.2016

Har  kontakt med Yanmarforhandler. Hadde ombord to elektrikerere eller hva de var. De fant i alle fall brudd i kablen for styrestrøm fra tenningslås til starter. Jeg har bestilt en ny komplett kabelstokk som kommer til mandag sier de. Vi ligger og venter. Har sett det meste av omgivelsene her nå, men vi har det bra her. Her får vi tak i det vi trenger og klimaet er veldig fint.

Det kom inn tre norske båterder den ene båten som heter ,» Nora Simrad» hadde hatt mastebrekk halvveis mellom Galapagos og Tahiti. De hadde rigget opp spinnakerbommen og hadde kommet seg greit frem. Ingen ble skadet i uhellet og da er ting enklere. Det ble selvfølgelig forsinkelser på turen, men god tid må en ha når en seiler havseiling. En uke går fort når en mangler en del eller noe går feil. Jeg snakket med to unge gutter som var ombord i Nora Simrad og de kunne fortelle at vinden ikke hadde vært veldig sterk.

Jeg kontrollerer min egen rigg og oppgrderer når jeg oppdager slitasje eller rust eller noe muffens i innfestingene av wirene. Nora Simrad er en mye større og nyere båt enn Ilanga, men jeg prøver å etterse og kontrollere ting ombord så godt jeg kan. Det er på elektrosiden jeg har utfordringer. Er jo fargeblind og har derfor problem med å skille kablene som er fargekodet. Tidligere har jeg alltid overlatt elektroarbeid til fagfolk da jeg har problem med å skille kabler med forskjellig farge. Når noe skjer nå, så må jeg fikse det og det er utrolig hva jeg har lært. Multimeteret er blitt en god venn og Live hjelper med fargene. Målet er at når våre venner Britt-Marie og Olle kommer ombord så skal alt elektrisk være i orden. Olle er elektrikker og jobbet med det på Statfjord før han ble lærer og så rektor på Gymnasiet i Lysekil. Håper å se våre svenske venner ombord når vi skal seile fra Raiatea og New Zealand.

Det kom også inn en svensk soloseiler som vi har snakket en del med. Han seiler en  Alegro 27. Liten langkjølet og fin båt. Jeg så mye på den båten den tiden jeg gikk på skolen i Gøteborg, men den var langt utenfor mine økonomiske rammer den gangen.

I morgen er det fredag og vi skal på nytt, Heiva, danseshow. Det er vinnerne i den store turneringen med deltakere fra hele Fransk Polynesia som skal danse. Vi var og så på innledene runde og det var et fantastisk show, men lite publikum. Denne gangen regner jeg med at det er mer sus da  alle billettene var utsolgt og vi får se de beste danserne og korene. Synd det ikke er tillat å ta fotografere der.

15.07.2016

Vi er klare for å seile ut fra Papeete. Tankene er fulle med diesel og vann, solsellepanelene er vasket, klarering fra havnemyndigheter er i orden og vi har gjort opp for oppholdet i Papeete Marina. Vi er mentalt på vei ut i havet for å besøke atoller i Tuamotos. Øyene vi skulle besøkt før vi kom til Tahiti, men vind og sjø ville ikke la oss komme dit. Jeg tar et overblikk på strømforhold og vind i marinaen og ser hvordan jeg bør gå ut.

Så er bryterpanelet for å starte motor dødt. Alt må settes tilbake både praktisk og mentalt. Dagen går med til å finne et verksted som kan elektro. En som kjenner hvordan strømmen skal gå mellom batteri, tenningslås, dynamo og startmotor. En person med kunnskap og multimeter. Kontrollpanelet er dårlig og det sto for utskifting, men jeg håpet at det skulle holde frem til New Zealand. Turtelleren er fjernet etter at salt atmosfære hadde knekt den. Mutteren som holder tenningslåsen til panelet er opptæret og det hele ser sjuskete ut.

Vi fant firmaet som heter, SIN TUNG HING Marine. Høres ut som om eier eller i alle fall han som startet bedriften kommer fra et stort land lenger øst. Vi blir godt mottatt og en jente som snakker bra engelsk hjelper oss. Vi gjør avtale om at det skal komme en smart mann med multimeter mandag morgen. I dag er det fredag. Humøret er ikke helt på topp da dette blir en forsinkelse. Vi er heldige at vi ikke fikk problemet på en av atollene hvor det sikkert ikke er god hjelp å få. Tahiti er ikke den verste plassen å spenne noen ekstra dager. Ikke har vi det travelt heller. Vi skal ta opp båten på øya Raiatea før ca.10 september og det er korte distanser vi skal seile.

Når vi kommer tilbake til båten så får vi en trist melding om at en av våre venner er forulykket. Far sønn og datter bodde i nabobåten i Hawaii og datteren i familien lever ikke lenger. Hun var bare 33 år og var en veldig hyggelig jente. Hvor urettferdig og tilfeldig livet er. Her sitter jeg og sutrer over en defekt startbryter og så får vi denne meldingen. Jeg skammer meg og ser hvor privilegerte vi er som har anledning til å seile rundt i verden.

14.07 som er Frankrikes nasjonaldag, var vi og så på sportsarrangement. Det var fruktbæring. Det er en trestokk med frukt i vær ende som skal bæres på skulderen gjennom en lang løype. Det er nøye innveieng av fruktstokken før start og det er mange klasser. Klassene er delt opp i dame eller herre, lengde på løype og forskjellige vekter. De tyngste vektene var på 45 kilo. Det var et veldig show der utøverne hadde tradisjonelle klær. Den tyngste klassen for menn er en manndomsprøve som det står respekt av og noen som kom i mål var veldig slitene. Jeg fikk fortalt at det er viktig for deltagerne og vise en del av kroppen. Menn skal ha en splitt i siden på lendekledet så hoftene vises. En mann med kraftige hofter er atraktiv her. Kraftige hofter er ikke det samme som brei over baken. Det skal være muskler! Konkuransen var showpreget og veldig underholdene med stort publikum. Mange i publikum og deltakere hadde dekorasjoner av levende blomster.

DSC_7577

DSC_7372DSC_7390

På premieutdelingen etter løpet var det Miss Tahiti, Miss Heiva og noen andre misser som delte ut prisene. Langbeinte fine jenter i flotte kjoler.

DSC_7528

DSC_7644

DSC_7559

 

 

 

 

 

03.07.2016

Dagene går fort i Papete Tahiti. Nydelige folk og spennende kultur. Vi er mye i sammen med våre svenske venner Lisa og Sven-Gøsta i båten Randivåg av Gøteborg. Randivåg er tilpasset til langtur da Sven-Gøsta og Lisa var med i planleggingen og ferdigstillelse av båten i Lysekil før de reiste ut på tur i 2010. Vi møtte Randivåg  i Paraty i Brasil i 2013. Det var veldig hyggelig da vi så våre svenske venner var her i Papeete  når vi seilte inn i marinaen.

Vi leide bil i tre dager for å bese oss på øya. To dager er tilstrekkelig til å komme rundt og en dag for handling. Det er alltid godt med en bil når en skal ha diesel og det ikke er praktisk å gå inn til tankstasjon med båt. Vi gjorde også noe suplering i provianten og båten er nå klar for å seile ut igjen. Vi planlegger å vente til etter 14 juli som er den Franske nasjonaldagen. Regner med at det blir en del liv og røre i gatene da. Vi planlegger å seile mellom øyene i sommer (vinter her) og legge båten i opplag i september. Reise hjem og komme tilbake i april 2017 etter stormperioden og seile videre mot New Zealand. Den beste måneden å seile fra Tonga til New Zealand er november. Skal gjøre en del modifikasjon på båten i New Zealand da det er god hjelp å få der.

1 juli var vi på et kulturshow som heter Heiva med over hundre dansere på senen samtidig. Heiva er en kulturmønstring som spenner over idrett, sang og dans. Vi så et veldig flott show og det var ikke kun rullende hofter som imponerte. Det var noen mannlige dansere som var så lette på foten og hadde en presisjon som jeg kommer til å huske lenge. Dansen var bygd opp rundt en legende på øyene med krigere, tapere, vinnere , kjærlighet og forelskelse. Sorg og glede.  Språket var lokalt, men det ble oversatt noe til engelsk så vi fikk med oss det meste. Jeg ble sittende ved siden av en mann fra England og jeg kom på at England nettopp hadde tapt i fotball mot Island. Jeg tenkte på den engelske komikeren John Cleese som sa i en sketsj at han ikke måtte snakk om krigen da han fikk tyske gjester inn på sin restaurant. Jeg måtte ikke snakke om Island. Vi kommer i prat og jeg forteller om at vi er på seiltur og han spør hvor vi har seilt. Plutselig har jeg sakt Island, men han reagerte ikke. Jeg gikk i baret like fort som min engelske komikerfavoritt. Fotball i England påvirker folk som om det skulle være en relgion og det skøyer en ikke med. De hadde forresten samme holdning til fotball i hele Sør Amerika også og sikkert mange andre steder.

På Tahiti som er største øya i Fransk Polynesia bor det ca. 200 000 mennesker og noe over halvparten bor i Papeete som er hovedstaden. Papeete er en moderne by hvor en får tak i det meste. Når vi var på turistkontoret fortalte mannen der at prisene er høye på Tahiti og øker hele veilen mot Bora Bora hvor ting koster tre ganger så mye som her. Provianter her sa han og det har vi gjort. Når vi seilte fra Christmas Island så presset vinden oss mot vest hele tiden og vi kom oss ikke til Marquesa og atollene som ligger øst for Tahiti, men vi planlegger å seile noe vest etter at vi har vært her for å se og møte folk hvor det ikke er så kommersielt.

Det er enkelt å være her, en bit av Frankrike med europeisk system, men så er vi også i herlige Polynesia. Ligger med hekken inn til strandpromenaden og en av hovedveiene gjennom Papeete går innenfor der igjen. Det er noe støy fra trafikk, men veldig artig å følge med. For unge gutter er det inn å sykle på bakhjulet. En dag kom det 6 sykler etter hverandre på bakhjulet bortover promenaden. Vi er blitt advart mot syklende unge gutter som er proffe på veskenapping og ikke minst fotoapparat som de vipper elegant av skulderen på særlig eldre folk som ikke er så raske på beina. Vi passerte tre alvorsstemte ungdommer i samtale med politiet oppe i byen for noen dager siden. Den eldste hadde håndjern på og satt i gata og det var enkelt å se at det var noe annet enn en koseprat på gang.

En dag jeg er på vei tilbake til båten står en gammel Renault på tre hjul og en jekk i gata. To menn står ved bilen, prater høyt og gestikulerer voldsomt i mens tredjemann skrur og svetter når han monterer reservehjulet. Joda, det er noe Fransk temperament hos folk i Papeete.

Frem mot 14 juli er det mye kultur og aktivitet i byen. Stadig ser vi opptredener på små stander i byen og det er mange musikanter rundt i gatene.

Vi kom også innom en markering for at det er 15 år siden den siste atomprøvespengingen ble utført på øyene. Det ble i alt utført 193 prøvesprenginger i Fransk Polynesia. Organisasjonen heter, Eglise Protestante Maohe. De hadde paroler og opptog flere steder på øya og avsluttet med et teaterstykke om hvordan de fremmede kom inn og endret kultur og tok seg til rette med prøvesprenging. Musikken er vakker på Tahiti. Det er mye trommer, strenginstrumenter som ukulele og gitar i tillegg til korsang. Det er flott når vi er midt oppi kulturen her, men kanskje ikke like spennende å sette på en cd med Tahitimusikk når vi er hjemme. Det blir anderledes.

Markedet i Papeete er kjent og godt. Grønsaker og fisk av beste kvalitet i de store hallene som har mange salgsboder. Priser som ligger godt under supermarkedet og det er hyggelig å handle av de smilende selgerne. De selger også smykker, kosmetikk og en del nips for turister. Mye av oljene og parfymene er produsert lokalt.  Smykkene er stort sett perler eller ting som er skåret ut av skjell.

Kommentarer er skrudd av for 03.07.2016 Tahiti, Fransk Polynesia

18.05-22.06.2016 Hawaii, USA – Christmas Island, Kiribati – Papeete,Tahiti

juni 24, 2016

18.05.2016

Det var ikke enkelt å bli klar for å reise ut fra Koi Olina. Gror nesten fast nåe jeg har vert en plass lenge og det er stadig noe nytt som må skaffes eller repareres før en seiler ut. 18 mai kom vi oss over til «fueldocka» og tanket diesel. Været var vakkert og alt lå til rette for en overfart til Cristmas Island. En distanse på 1163nm.  Våre venner Moris, Shelli og Lee kommer over og tar farvel. Joetta og Jon hjelper med fylling av diesel og det er noe vemodig å seile ut fra den flotte marinaen med så mange hyggelige folk. Ingrid og Wolfgang inviterte oss på en deilig middag noen dager tidligere og alt lå til rette for avreise. Mange skulle vi si adjø til. Skulle gjerne truffet våre svenske venner Ulf, Anders og Susanne igjen og ikke å forglemme Marlene fra Finland. Marlene fra Finland savner jeg allerede, hun er verdens snilleste som alltid har noe å gi. Det har vert noen fine vintermåneder.

Oahu blir mindre og mindre bak oss og til slutt forsvinner ya i horisonten. En fiskebåt er det siste vi ser av sivilisasjon før solen går ned, natten kommer og vi er på tur. Været og turen sørover går uten problem. Fiskebåten utenfor Honolulu er den siste båten vi ser før vi kommer til Christmas Island. Vi kommer opp mot øya om natten, blir liggende og krysse frem til dagslyset 28.05 før vi går inn og ankrer i utløpet fra krateret i atollen. Det er grunt og vi kommer ikke så langt inn i lagunen, men får godt ankerfeste. Det ligger to andre seilbåter for anker. De har dristet seg lengre inn i lagunen. Båten nærmest er fra USA med pappa datter og svigersønn om bord. Den andre båten et det ikke folk om bord i, men kan se den er fra Portugal. Får senere høre at båten fra Portugal har ligget der i flere måneder og har problem med myndighetene etter at de gjorde et mindre beslag av mariuana om bord. Vi møtte Portugiseren, hans kjæreste og hans mor senere og de var fortvilet over myndighetene og deres håndtering av saken. Det var 0,03 gram mariuana de hadde funnet i båten og et pengebeløp de mente kunne være salg av narkotika eller hvitvasking av penger. Beløpet var ikke så stort, men jeg fikk en følelse av at politiet hadde gått noe hardt ut i saken og ikke ville tape ansikt. Trist sak med store konsekvenser for båteier. Det er tre forklaringer til en sak som dette. Den skyldiges forklaring, politiets forklaring og den riktige hendelsen.

For meg er det viktig å følge lover og regler i de landene jeg er gjest. Når jeg kommer inn så representerer jeg meg sel, men for folk jeg møter så representerer jeg Norge og seilere generelt. Om jeg gjør noe bra eller dårlig så husker folk han norske eller den seileren.

 

06.06

Christmas Island, Kiribati til Rangiroa i Fransk Polynesia.

6.juni kom vi oss ut fra paradisøya Christmas Island som hører til Republikken Kiribati. Vi ble kjent med mange koselige folk og de ekte smilene og gleden kommer jeg til å huske i mange år. Takket være Tima og Timei som driver Rainbow Hotell fikk vi mange venner både blant de lokale og utlendinger som jobbet med prosjektarbeid på øya. Kjente det var for tidlig å reise fra øya etter å ha vert der bare i en uke. Vi fikk en akseptabel Værmelding og vi bestemte oss for å legge ut på den nesten 1200nm turen til Rangiroa i Fransk Polynesia. Når jeg skal seile ut på en forholdsvis lang etappe så er det noe som trekker i meg for å komme i gang. Kanskje det er en form for reisesyke? Gabrielle, den tyske klimaforskeren knyttet vi et godt og varig vennskap med. Å sjekke ut er ikke gjort i en håndvending. Det første kontoret var havnekapteinen. Her måtte vi betale 50 australske dollar, som er valutaen i Kiribati. Jeg hadde nå betalt for en uke for eget anker. Kvitteringen fra havnekapteinen måtte vises til toll og passkontroll for å få sjekket ut. Vi var hos tollerne kl.10 , men der var ikke folk og døra låst. Vi gikk over til immigration som lå i samme hus. Hun beklagde tollernes fravær og prøvde å ringe dem og sendte til slutt en SMS til dem. Immigrasjon gjorde klar dokumentene som vi ville få når vi hadde tollernes papirer med oss. Tollerne skulle være tilbake kl.12. Vi var der kl. 12 og tollerdama kom Kl 14. Det var da blitt en lang kø som ventet på henne. Vi var først i køen! Da var det bare en enkel sak…….tollerdama hadde ikke nøkkel til kontoret! Hun prøvde å få opp døra ved hjelp av en saks  og så med en stållinjal hun fikk låne fra et nabokontor. En mann i køen fikk tak i en bil som kom tilbake med nøkkel og ting ordnet seg fort. Betalte 20 australske dollar og vi hadde utsjekkingsdokumentet. Fikk kyss på kinnet av immigrationdama og lykkeønskning om god tur.

Vel tilbake i båten var det kraftig strøm inn i lagunen. Fikk noe problem med å løfte motoren av jolla. Var redd strømmen skulle trekke jolla under, men det gikk fint. Vi gjorde de siste forberedelser for å seile ut og spiste en god middag, men fremdeles var strømmen så sterk at jeg ikke hadde lyst til å trekke anker. Vi besluttet å seile ut neste morgen og roet ned. I 5 tiden løyet strømmen og vI kastet oss rundt. Opp med ankeret og vi var ute på åpent hav før det ble mørkt. En vakker solnedgang og ikke lenge etter var mørket og stjernene der. Vi fikk god medstrøms langs øya og det ble en fin avreise. Vi så lysene på Cristmas Island bli borte og vi var på vei til Fransk Polynesia, til atollen Rangiroa som er verdens nest største atoll. Vi fikk etter hvert noe uryddig og til tider svak vind, men ellers flott vær.

Ute i havet har vi noen fantastisk flotte soloppganger og nedganger, vi får besøk av en liten flokk små delfiner, albatross, fregattfugler og mange andre flotte sjøfugl. Et fiskestim slår opp i overflaten og sjøfuglene er der. Vi nyter turen.

Vi nærmer oss ekvator og krysser linja 08.06 kl.03:43. Kong Neptun så vi ikke noe til, men vi så noe til en linjeaquavit. Det ble en dram til Live, meg og en til Kong Neptun. Live krysset ekvator for første gang i båt, aquaviten for andre og jeg for tredje gang. Det hele gikk rolig fore seg og seremonien var enkel. Vi gikk fra nord til sør, fra sommer til midtvinter uten å merke mer enn at aquaviten brant i halsen.

13.06.2016

Natt til i dag hadde vi et voldsomt er regnvær. Lyn, torden og vind opp i 35knop i kastene. Utrivelig! Nå er klokka snart 10 på formiddagen og det er sol og en svak motvind. Kjører dieselmotor og venter på en vinddreining. Turen fra Christmas Island går tregt, men det må en forvente her nærme ekvator. Tenkte å gå under dekk og bake en kake. Jeg fyller 66 år i morgen og kjekt å ha noe å bite i på lur om det skulle droppe innom et menneske.

Live skriver til Jan Isaksen og ber om værmelding. Jeg minner henne om at Jan kun formidler værmelding og ikke har ansvar for hvordan været blir. Live sier at hun vet det, men jeg er ikke sikker, da hennes tillit til Jan er stor. Kanskje jeg også er usikker på hva Jan kan få til. Jeg husker en grillkveld i Trinidad og Jan brant seg på hånden. Da ble jeg minnet på at han er Tromsøværing og fikk vite hvilkene kontakter han har. De var både høyt og lavt på rangstigen.

Nå ser jeg at vinden er mer fra øst og jeg skal ta ut mer seil, stoppe motor og få vindroret i sving.

Senere 13.06

Det ble en laaaang dag m lite vind. Vi har brukt tiden til å bake brød, lage surkål og hatt en god middag. Svinefilet m surkål og gulrøtter. Motoren hjelper oss så vi er på kurs om det skulle bli et lite vindpust. En flokk delfiner var oppe og så på oss og noen sjøfugl sneiet bortnom båten. Seiler i 3 knop!. Hadde en følelse av at delfinene spurte hverandre om hva for noen landkrabber vi var og lurte på hva vi holder på med.

14.06.2016 fyller 66 i dag og (crewet) Live baker sjokoladekake med vaniljekrem på toppen. Smaker herlig. Til middag lager jeg en gryte med kylling og svin med gulrøtter og god hvitvin til. En flott dag, men det jeg ønsker meg aller mest er noe vind. Vi rusler avsted med hjelp av motor i 3knop. Stopper jeg Mr. Yanmar så faller vi ned til 0,5knop. Havet er blåere enn jeg har sett noen gang tidligere og dybden er 5000 m eller dypere. Solen skinner og alt er vakkert. Om kvelden trekkes opp noen skyer som kan gi heftige regnbyger og noe lyn med torden. Vi nyter livet midt i Stillehavet, men ser frem til å komme inn til øya Rangiroa som er målet. Neste dag er det igjen vindstille mine instrumenter sier at det er 14 juni i dag også. Kan bli forvirret av mindre. To fødselsdager etter hverandre er av det meste laget. Sånn er det når en er i nærheten av datolinjen.

Det er 14 juni for andre gang. Er usikker på om det er tirsdag eller onsdag. Jeg logger 2,8 knop og posisjonen er S 08.57.51. W 151.45.02. Det er 435nm igjen til havnen i atollen, Rangiroa. Vi har passert noen fiskebåter og en slepebåt. Har fått melding fra vår venn, Jan at det skal være flau vind i dag og  10-12 kn  motvind i morgen. Hadde jeg vært vinden, så hadde jeg også vært flau. Vi nyter tilværelsen og tar det som kommer av vær.

 

17.06 Det ble en tung seilas de siste 500nm før vi kommer inn (tror vi). Første del av turen med nesten vindstille og så motvind og krapp sjø. Når vi startet å seile fra Christmas Island, så vi at det ville bli mye motvind å seile til Nuku Hiva i Marquesas. Da satt vi kursen for Rangiroa som er en stor atoll i Fransk Polynesia. Der skal være et lite samfunn med autoriteter for innsjekking til Frankrike. De siste dagene har vi hatt så mye motvind og små hissige regnbyger som påvirker vinden. Vi er begynt å vurdere om vi skulle gå til Tahiti for å få en bedre kurs i forhold til vinden. Når vinden endrer seg ofte blir det mye arbeid med å justere seil. Ganske tungt å se at vi seiler i 1,5 kn når vi har 500nm igjen av etappen. Vi bruker noen flere dager enn vi tenkte oss på vei til Fransk Polynesia, men vi har det fint under solseilet. Det er en del sjøfugl som flyr over oss i ny og ne. Vi passerte noen fiskebåter for noen dager siden, men ellers ikke liv å se. Er i fasen på turen at det er en ting vi er opptatt av og det er når vi kommer inn til havn. Har lest ut alle bøkene vi har ombord også og det får Dagene til å føles lenger. Har de et brukbart Internett inne på atollen så laster jeg ned noen bøker fra biblioteket i Arendal.

 

22.06.2016  Papeetevarvar, Tahiti

Vinden er varierende, sjøen forholdsvis grov og det går seint. Prøver alle ting for å nå målet vårt som ligger rett mot vinden og sjøen er grov. Fremdriften er veldig dårlig. Det er også kraftige, korte regnbyger som trekker vinden opp i over 30 knop, midt i mot. Det er hva jeg kaller dårlige forhold for seiling. Det er 100nm igjen til Rangiroa og 200nm til Tahiti da vi bestemmer oss for å gå den lette vei og vi legger om kursen. Får vinden inn tvers babord og vi er i 5 knop og på riktig kurs. Jeg likte ikke å endre destinasjon, da jeg gjerne skulle se Rangiroa, men vi kan seile over der senere under bedre forhold. Planlegger å bli i Fransk Polynesia en stund.

Kom inn til Papeete, Tahiti i går 21 juni. Var noe usikker på innsjekking, da jeg ble advart av andre seilere oppe i Honolulu. Når jeg ropte opp » Papeete portcontroll» fikk jeg svar med det samme og fikk følelsen av «velkommen til Papeete» og den følelsen har jeg enda. Folkene på nabobåten hjelper oss med fortøyningene. På vei inn i marinaen ser vi tre kjente båter. Det er Naut Nauti og Philosophy fra USA og Randivåg fra Gøteborg. Koselig gjensyn. Ikke lenge etter ligger jeg med fendere ute, godt fortøyd med hekken inn mot strandpromenaden. Det er 17 døgn siden vi seilte ut fra Cristmas Island og en distanse på 1290nm i mye motvind og stampesjø. Autoritetene og marinapersonellet ønsker kun det aller beste for oss. Etter at alle papirer  var ordnet, gikk vi til en gourmetrestaurant som lå på vei tilbake til marinaen. Maten var kjempegod og jeg kjente jeg var «mør» i kroppen. Vi er tilbake i båten og det begynner å regne…..heftig! Vi sitter under bomseilet om kvelden med et glass vin, ost og kjeks. Folk hutrer forbi i regnværet under paraplyer oppe på strandpromenaden. Livet er godt og jeg går til køys noe overkl.19 og sover i 12 timer. Vi har gjennomført turen fra Honolulu til Tahiti på  2453nm. En tur som startet på 21.19 N og endte på 17.32 S

Ser det har regnet om natta, men nå er det fint. Kaffen kommer på og jeg sitter i cockpiten og betrakter folk som trimmer og spaserer på promenaden aktenfor båten. Tahiti og Papete er herlig.

Kommentarer er skrudd av for 18.05-22.06.2016 Hawaii, USA – Christmas Island, Kiribati – Papeete,Tahiti

Hawaii fra 03.12.2015

desember 8, 2015

Ko Olina 14 mai. 2016

Det ble noe lengre opphold i Ko Olina Marina utenfor Honolulu enn det vi forventet. Når var klar så fikk vi ikke plass i marinaen på den store øya som heter Hawaii. Vi ble i Ko Olina som er en perle av et sted, men jeg lengter ut nå. Kjenne vind i seilene og ha fremdrift igjen. Så og så mange mil utseilt og så mange mil igjen til neste havn. Det er et fint liv.Det blir den første atollen jeg går inn til på denne turen.Fisken kommer op hver dag kl1500 for å få mat i marinaen

Neste havn er planlagt å bli Fanning Island i øygruppen Kiribati. Det er 9-10 dager seiling nesten rett sørover. Det blir den første atollen jeg går inn til på denne turen. Vi har fått visum så det formelle er i orden, men jeg er2386 Kjempebølger mot stranden i Ko Olinamer opptatt av korallrevene og sandbanker som ikke står på sjøkartet. Kiribatti er egen stat og veldig fattig. Vi har samlet inn en del klær som vi planlegger å dele ut der nede. Regner ikke med å få noe internettilgang før vi er i Fransk Polynesia og det blir om en måneds tid fra vi reiser ut. Fisken på bilde kommer opp hver dag kl.15:00 og skal ha klapp og mat. Det andre er kjempebølger som slår inn mot stranden utenfor Honolulu.

 

Romantisk solnedgang. Waikiki Honolulu

Ko Olina Marina  outside Honolulu 05.04.2016.

Våkner opp til fint vær i Ko Olina som jeg har gjort veldig lenge nå. Nesten hver dag er det nydelig. Litt for varmt midt på dagen , men ofte en liten bris som føles deilig. Hadde noen dager med regn og en del vind og det var riktig godt å kjenne på noe i nærheten av uvær. Marinaen jeg ligger i er en god times tur fra Honolulu. Ko Olina Marina som båten ligger i er et ferieparadis. En av verdens beste golfbaner ligger et par hundre meter fra båten. Så i nyhetene at vår norske stjerne Susanne Pettersen skal spille her neste helg eller når det var.

Båten begynner å bli klar til å seile ut og jeg er mer enn klar. Det var veldig fint å overvintre på Hawaii, men det er lenge å ligge i en marina. Seilene er hele og på plass, fryseren fra Webasto virker fint, vindgeneratoren lader når det kommer et vindpust og SSB-radioen (kortbølge radioen) er i orden. Jeg hadde fått slettet programmet i radioen og den måtte få en oppgradering. Nye sidetrekk er sydd og klare til montering. Det eneste jeg ikke har kontroll på er GPS`en i kartplotteren. Kartplotteren i seg selv virker fint med ny bryter og jeg har fått ny GPS-antenne, men det var en ny type antenne  som ikke passet helt og jeg måtte ha en overgang på kablene som jeg vist skal få i morgen onsdag 6 april. Når jeg endelig fant butikken som tar seg av service for Raymarine så får jeg god hjelp. Eieren av firmaet som heter Commersial Marine Electronics kommer selv ut i morgen og ønsker å se at delene kommer riktig i sammen og at ting virker. Han er en virkelig hyggelig kar. Mange spør hva jeg gjør hele tiden i en seilbåt. Det er enkelt å svare på da det er noe vedlikehold nesten hver dag som jeg må ta tak i. Få tak i og purre på deler , installere og reparere. I tillegg så har jeg reist en del rundt på øya og besett meg. Jeg legger nytt dekk på flybridgen på nabobåten. De kjører meg hit og dit og jeg hjelper dem. Det blir ikke noen inntekter. Det blir heller ikke skatt og det er hyggelige naboer så en vennetjeneste er bare fint. Jobber når det passer meg. Det er blitt mye fotografering og veldig mange foto av solnedganger som jeg aldri blir lei av å se på. Solen går ned i havet her på østsiden av øya og det er virkelig fint å gå opp og se på. Det er alltid folk og ser på solnedgangen og en treffer noen å snakke med. Noen har kamera, men de aller fleste en telefon de tar bilder med. Telefonene tar irriterende gode bilder bruker  jeg å si. Jeg går med et godt Nikon kamera os står det en person ved siden av meg og tar nesten like gode bilder med en mobiltelefon. Ikke missforstå, jeg liker at folk tar gode bilder og det er resultatet som teller og ikke hva en tar bilde med.

Hadde besøk fra hjemmetraktene. Marit Buaas med broder Svein, Catrine med mannen Eirik og mamma til Eirik, Eva var på 14 dagers ferie og bodde inne på Waikiki i Honolulu. Jeg var inne i byen og møtte dem et par ganger og de var her ute i marinaen og grillet en kveld. Vi hadde noen virkelig koselige kvelder i sammen.

Tidligere i år fikk jeg besøk av Jorunn, Jan og Elisabeth Eldrup fra Østerå og Tvedestrand. Hadde også en koselig ettermiddag i sammen med dem. Fikk en følelse av at Jan trivdes så godt i båten at han hadde lyst til å bli om bord. Det er jo ikke så vanskelig å få den følelsen i båten på Hawaii, når sola prikker i ryggen og en har en kald corona i hånden.

Takk for at dere tok kontakt med meg.

Jeg har ikke hjemlengsel, men tankene er nærmere når vi sitter og snakker norsk i sammen.  Jeg er antagelig over halvveis i turen min nå og føler at jeg er på hjemveien. Har kuttet ut det meste av Asia på turen da det er for mange pirater der borte. En gang med pirater er tilstrekkelig for meg.

Nervøse folk med usikrede våpen er noe dritt å ha rundt seg.

Live kommer tilbake til Fredag 8 og det skal bli godt å bli i sammen igjen. Live mistet sin søster 24 mars og reiste hjem til hennes begravelse og ble hjemme til over påsken. Koselig for henne å være i sammen med familien også etter at Kari døde. Kari hadde kreft som ikke lot seg helbrede.

Min fetter Birger døde også for kort tid siden og det er når sånne ting skjer at jeg føler at jeg er langt borte.

Live skal være et par dager hos sin barndomsvenninne Sidsel Møller i San Francisco på veien tilbake til meg og båten. Regner med at det blir koselig å treffe Sidsel og Bruce. Skulle gjerne vert med henne der.

Når Live kommer blir det mer systematisk klargjøring for avreise og det skal bli godt. Vi har en del ting vi ønsker å se før vi reiser fra øya så jeg tror vi seiler ut herifra ca 1 mai. Besøker minst en av de andre øyene i Hawaii før vi seiler mot Kiribati og Fransk Polynesia. Til Kiribati er det en drøy ukes seiling og det samme fra Kiribati til Fransk Polynesia. Har planlagt å seile inn til atollen  Raroia som Kontiki kom inn til . Håper å besøke mange øyer i Stillehavet på veg til New Zealand.

Av økonomiske årsaker så skal det bli godt å seile ut. Jeg betaler ca. 10 000 norske kroner for å ligge en måned i marinaen, deler og reparasjoner har tørket ut pengekassa Hawaii er vakker, men ikke billig.

Når jeg har seilt ut vil jeg savne mine venner her i marinaen og spesielt Joetta og Jon som bor i nabobåten.

 

Jeg har fått veldig god service av firmaene som alle kan anbefales:

Commercial Marine Service, Raymarine Hjelper med GPS og kommer om bord for å se at alt virker som det skal etter montering.

Sailmaker Marc Barra i firmaet til Art Nelson som har Ullman Sails som reparerte mitt seil.

Indel Webasto Marine USA v/ Doug Stann. Vi fant feil på Webasto TB-51 kjøler/fryser i sammen og viste gode service. Han sendte en en del til meg som ble dekket av garantien.

Rdk products v/Meredith Hattori som har levert vindgeneratoren. Jeg fikk også ny kontrollboks av dem på garantien.

The Phoenician, LLC v/ Kim Devereaux some er agenter for Yanmar  og skaffer reservedeler til motoren.

Colleen Oman, som syr og reparerte bimini, har sydd nye sidetrekk og puter til benkene ute. Hun er et fyrverkeri av en dame som alle bør få sydd noe hos for å bli kjent med den blide og hyggelige damen. Hun gjør også pent arbeid.

Oceantronics v/ Celine og Francis. De har reparet kortbølgeradio og oppgradert programmet I radioen.

 

Ko Olina, Oahu 28.012016

Live kom ombord 14.01 og det er godt å være i sammen igjen. Jeg reiste hjemenifra 21 september så det var godt å få henne ombord igjen. Live feiret jul hjemme i sammen med familie og fikk en smakebit av vinteren hjemme før hun reiste til paradisøya O`ahu, som jeg nå er på.

Den nye vindgeneratoren er installert og akterenden på båten er nå den reneste kraftstasjonen med 4 store solcellepaneler og vindgenerator.

I går fikk jeg levert inn kartplotter for reparasjon. Det er ikke enkelt å finne en forhandler som kan utføre service. Det er enkelt å kjøpe, men ikke så enkelt å få reparert. Jeg har samme utfordring med min kortbølgeradio. Jeg fant en Raymarineforhandler som sender plotteren inn til Raymarine på fastlandet. De tester og gir meg en pris på reparasjon. Da får jeg avgjøre om jeg skal kjøpe noe nytt eller utføre reparasjonen.

Fryseboksen har jeg identifisert feilen på ved å gjøre en del tester i samarbeid med leverandør. Her er en reservedel på vei som jeg installerer selv når den kommer.

Kortbølgeradioen må jeg teste mer på og finne en forhandler som utfører servise/reparasjon.

Kutterseilet må til seilmaker og fikse en liten søm, men det er en bagatell som jeg fikser senere.

Det ble mange saker som trenger reparasjon nå, og alt må være i orden før jeg forlater Hawaii. På øyene i Stillehavet kan jeg ikke regne med så mange tekniske servicetilbud og det blir en stund før jeg kommer til New Zealand.

Har funnet ut at Ko Olina er en god plass å ligge. Sikker marina og flotte omgivelser. Har fått mange gode venner her og trives veldig godt. Var på en lokal fest i sammen med folk fra Japan og Korea. De advarer meg mot å seile til Asia nå da det er mye pirater i farvannene der. Jeg må ta den advarselen på alvor og legge om ruten. Jeg liker det ikke da Asia er en av milepælene på min tur. Kan jo ta en flytur fra Australia og gjøre en rundtur i Asia? Får se når jeg kommer dit. Nå er jeg på Hawaii og nyter klima og tilværelsen her. Det er vinter, men god temperatur. Det er ofte over 35 grader i skyggen om dagen og noe kjølig om natta. Har ikke målt temperaturen i vannet, men det kjennes som på en god sommerdag hjemme. Vinden sørostlig nå og vi får askesky inn over Honolulu. Det er aske fra den aktive vulkanen på den største hawaiiøya i sør som heter Hawaii. Det er mye turister på Hawaii. Hus og tomteprisene er høye og mange av lokalbefolkningen har problemer med å klare de høye bokostnadene. I parkene inne i Honolulu er det mange uteliggere. Noen av uteliggerne har jobb, men tjener ikke tilstrekkelig til å betale husleie. De slår opp primitive telt i parker og andre steder hvor det lar seg gjøre og har alle eiendelene sine i en handlevogn. Det er medaljens bakside på disse flotte øyene.  Det er mange fra Asia på Hawaii. Det er en time kortere flytur til Japan enn det er til San Francisco. Honolulu har også en ganske stor bydel med kinesere. I Honolulu er det mange reklameskilt med både engelsk og asiatisk tekst. Holnolulu har et av USA`s største shopingcenter som heter Ala Moana. Her snakker de både Engelsk og Japansk i de fleste butikkene.

Ko Olina Marina utenfor Honolulu 14.12.2015

27.12.2015 Dagene går fort i Ko Olina. Det er kjente over alt nå. Snakket med ei finsk dame som kjører og henter røret jeg skal feste vindgeneratoren på i morgen. Artig å snakke skandinavisk da hun er finsk/svensk. Når jeg får det røret så kan jeg begynne å jobbe med kabeltrekking og å finne traseer. Det er ganske trangt over alt i en liten seilbåt. Skal bli artig å få generatoren på plass som skal gi maks 400W. Lille julaften var jeg på båttur med noen tyskere. Vi så knølval og hadde en fin tur. Ingrid og Wolfgang er virkelig koselige og de har en kjempesnill Golden retriever som heter Gobart. Julematen hadde jeg full kontroll på og jeg hadde hjemmelaget surkål til svinesteken. Jeg var så heldig å få mandelen i år og premien var en overraskelse. Sån er det greit når en begynner å trekke på åra og bli glemsk. Må innrømme at det har vert en ganske lat jul. Går over på stranna og bader. Det er 10 minutter å gå fra båten. Noen ganger går jeg noe lengre turer med kameraet.

14.12.2015 Hadde planer om å bytte marina og komme nærmere Honolulu, men det ble for dyrt for meg og jeg trives godt i Ko Olina Marina hvor jeg nå har fått mange venner. Hadde jeg vert medlem av en Yacht Club ville det vert billigere. Noen har bil her og jeg får være med på shopping og jeg blir kjørt hit og dit. Blir også invitert i selskaper. Joda, jeg har det fint på øya Oahu i Hawaii. Jeg har kjøpt vindgenerator som jeg skal få på plass og er begynt å finne ut av hvor jeg kan få reparert kartplotteren og kortbølgeradioen. Fryseren virker ikke på 12 Volt systemet så den må også repareres. Den virker fint på 220V. Det er mange ting, men jeg tar en ting av gangen og det meste ordner seg. Å seile som jeg gjør innebærer masse vedlikehold oppgraderinger. Mange ting må jeg sette meg inn i. Jeg får ofte spørsmål om hva jeg holder på med hele tiden. Svaret er vedlikehold, fotografering gå turer og å møte folk. Marinaen ligger i et parkområde med mange hoteller i nærheten, flotte sandstrenner og golfbane ret innenfor. Her er mange turister, men jeg kan ta bussen til byen som bare koster 2,5 dollar.

Honolulu, Hawaii

08.12.2015

Det var spennende å seile inn til Hawaii. De to siste nettene sov jeg 20 minutter mellom hver gang jeg hadde utkikk. Det gikk fint første natta, men andre natta var det en del fiskebåter og en kjempebåt fra marinen som svinset rundt så jeg sov ikke mer enn 15 minutter siste natta før jeg kom inn. Når jeg ringte marinaen for å melde at jeg kom, så sa de at jeg måtte arrangere møte med portcontroll. Fikk et telefon nr. på marinaen som ikke ble besvart når jeg ringte. Da brukte jeg VHF kanal 16 uten å få kontakt med portkontroll, men coustguard hørte meg og gav meg et telefon nr., men det var til migration på flyplassen. De gav meg enda et nytt nr. om jeg kom frem til det rette kontoret på. Da fikk jeg avtale om å komme inn til marinaen kl.14:00 da det er veldig viktig at ikke jeg kommer inn før portcontrollen er klar på bryggekanten. De møtte jo ikke opp til avtalt tid og jeg måtte ringe igjen og gjøre avtale tidlig neste dag. I ottetiden neste dag så dukket det opp 4 uniformerte personer som gjorde jobben sin utmerket og var veldig hyggelige. Alt var i orden. Det er alltid spennende med myndighetene da det er forskjellige rutiner i forskjellige land og innen USA er det forskjell fra stat til stat. Neste dag fikk jeg cruisinglisens som må utstedes senest 48 timer etter ankomst. For å gjøre det så måtte jeg komme på kontoret deres.

Å ta bussen fra Ko Olina Marina til Honolulu tar en times tid. Om jeg er heldig å kommer på en av de raske bussene så er det noe under en time, men kommer jeg på en av de lokale bussene som skal innom alle småplasser så er det nesten en og enhalv time.  Det er ganske gøy på somlebussene. Mange spesielle folk, ja alle folk er individuelle, men noen er veldig individuelle om en kan si det sånn. Her ute på Hawaii er det en mix av mange folkeraser. Her mange fra USA som er en mix i seg selv, her er mange fra Japan og fra øyene i Stillehavet. Det er en rase som jeg tror kommer fra øyene som er veldig store. Høye flotte estetiske folk. Mange av Japanerne som bor her snakker kun sitt eget språk. Inne i byen er det veldig amerikanisert. Her ute i marinaområdet er det store hoteller, flotte parker og 4 sandstrender som er gravd ut for turistene. Alle strendene  er gravd ut som en bukt med to små skjær utenfor som beskytter for store bølger. Det er også hainett strukket tvers over innløpet til strendene. Det er veldig flott her, men ikke det reelle Hawaii som jeg liker aller best. Alt her ute er tilrettelagt og det er sån de amerikanske turistene liker det. Jeg prøver å få plass på en marina inne i byen, men jeg har ikke lykkes enda. I marinaen jeg ligger nå er det ganske dyrt og det er egentlig ikke lov å bo i båten, men det går om en betaler noe ekstra. Var en tur inne i Honolulu i går for å spørre om plass i en marina. Den ene marinaen hadde ikke plass og den andre fikk jeg telefonnr. Til dockmaster som er sjefen, men der var bare en automatisk telefonsvarer og n ringte ikke opp igjen. Det er ikke som ringer opp igjen når de ser at det er en utenlandsk telefon som har ringt. Jeg prøver å ringe igjen i dag. På bussen inn til byen i går satt en stor korpulent dame og sugde på en tann som sikkert hadde vert der for 20 år siden. På setet utenfor henne satt en mann som ikke var edru og han falt i søvn rett som det var og holdt på å falle på gulvet hver gang øynene falt igjen. Dama tok for mye av hans plass og han var sliten og ikke edru. Dårlig kombinasjon. Jeg har det deilig på Hawaii i et fantastisk flott klima og hyggelige folk rundt meg på marinaen.

Kommentarer er skrudd av for Hawaii fra 03.12.2015

Acapulco til Hawaii – 3 november til ..

november 9, 2015

Turen fra Chiapas til Acapulco, Acapulco og turen over til Honolulu, Hawaii.

14.11.2015

Det var deilig å sette seil etter en sommer og høst hjemme i  Norge og nesten 4 uker i Chiapas i Mexico. Marinaen i Chiapas var av aller beste sort med veldig hyggelige folk som jobbet der og samværet med seilerne i de andre båtene var veldig koselig. Jobben med båten før den kom på vannet gikk greit. Folket på marinaen tok seg av rengjøring av bunn og bunnsmøring. Jeg installerte ny VHF og tilrettela for sjøsetting. Jeg sov 4 netter på hotell før båten kom på vannet og alt så fint ut. Når jeg skulle sette i gang den nye fryseren som vi kjøpte i Panama så virket ikke den. Ert sikker på at den fikk kjørt seg for hardt i det varme klimaet. Jegh hadde kontakt med Webasto som hadde laget den og de lovet aller beste service, men så hørte jeg ikke mer fra dem. Tror jeg kan gå inn å overbroe og få den til å funke, men jeg venter til Honolulu som er en stor by og der er sikkert forhandler som kan fikse den.  Har seilt langt uten fryser tidligere og jeg er jo alene så det er ikke noe problem. Jeg hadde også med kortbølgeradio som skulle installeres. Selve installasjonen tror jeg gikk fint. Er selvfølgelig usikker på om jeg har dimensjonert jordingskabel riktig, men jeg fulgte boka så godt jeg kunne. Når jeg skrudde på radioen så kjente jeg meg igjen fra kortbølgekanalen på radionetten hjemme på Solfjeld. Det var så artig å skru frem og tilbake å få alle de rare lydsignalene. Jeg skrudde også og fikk inn noen som snakket langt borte. Tror alt skulle ligge til rette for en vellykket SSB-tid fremover. Min gode venn, Per Aasheim, sier at det åpner seg en ny verden når en kommer i gang med kortbølge. Neste dag skulle jeg få hjelp av Mike, i nabobåten. Vi satte oss til, men noe var skjedd med radioen. Vi fikk ikke til å gå hurtigjustere frekvens og tuch-panelet var delvis ute av funksjon. Vi jobbet noe med å finne feil, men dette er jobb for spesialister. Gikk til icomforhandler i Acapulco, men de ville ikke se på min radio da den var kjøpt i Norge. Jeg fikk heller ikke kjøpt deler til radioen. Trodde et internasjonalt servicenett funket for et så kjent radiomerke som icom. Der tok jeg feil. Vi jobbet videre noe med winlinc og laste ned værkart som skullfunke, men jeg har ikke fått det til. ER usikker på om radioen er istand til disse operasjonene. Så seiler jeg uten SSB og håper å få hjelp på Hawaii. Jeg hadde noen fine dager i Acapulco. Traff en del folk jeg pratet med og tok mye bilder. Når jeg skulle sjekke ut så gikk det noe tregt i starten, da 2 november er en uofisiell helligdag. Etter at jeg fikk kontakt med Migrasjon, så ordnet det meste seg. Både havnekapteinen og migrasjon var veldig greie. Tollerne fikk beskjed om hvor jeg lå og når jeg skulle gå, men de dukket ikke opp. Det var OK sa de andre autoritetene. De kunne komme om de ønsket. Jeg gjør de siste innkjøp og er klar. Går på marinakontoret for å få internett og skriver hjem at alt er klart. Jeg gikk ut 12:56 og meldt til havnekapteinen noe over 13:00 at jeg var på vei ut. De var korte på radioen da de ikke liker å snakke engelsk, men prosedyren var fulgt.

Jeg var i gang med den lengste etappen som jeg har planlagt på denne turen som det ser ut vil strekke seg over en tiårsperiode. Jeg setter på kartplotter……………….men au! Der faller en bryter ut og havner på dørken og mange plastbiter spretter rundt. Bryteren er helt vesentlig for plotteren da det er 6 brytere i en. Et hjul rundt for å tune opp og ned og en 5-punktsbryter i senter. Jeg plukker bitene på plass og setter en vebtape over. Bryteren ser ut til å funke, men AIS og GPS virker ikke. Hm………….. hva gjør jeg nå. Fryseren, SSB-radioen, GPS og AIS ute av funksjon. Jeg har en ny håndholt GPS som funker veldig fint, og kartet kommer opp på skjermen uten de nevnte funksjonene. Jeg bruker håndholdt GPS og plotter manuelt inn på kartet. Det funker. For å kompensere AIS, som varsler andre fartøyer om de kommer for nærme så kjører jeg 20-minutterssøvn noe mer en hva jeg hadde tenkt. Jeg seiler. Har alltid vert opimist, men syntes det er mange ting som ikke virker nå. På turen ut fra Acapulco så prøver jeg å få i gang GPS og AIS, men det ser ut for at det er supply av strøm fra kartplotter som ikke funker. Jeg klarer ikke å måle strøm ut fra boksen til disse andre instrumentene. Håper de har en Raymarineforhandler i Honolulu eller i alle fall på Hawaii. Det er jo USA og skulle være en kurant plass å få tak i deler.

Det er fint vær, en noe skarp kryss for å holde kursen, og etter hvert må jeg innse at jeg må falle av. Det er lang igjen tenker jeg. 3306nm. Det må jo for søren bli en bedre vindretning på den turen så jeg kan komme meg på en mer nordlig kurs. Vinden forsvinner helt og det blir mye motor de første 5 dagene. Når jeg kommer ut til den Meksikanske øya, Isla Socorro, så får jeg kraftig vind og må reve. Det er deilig å kjenne kreftene ta tak i båten og jeg seiler til tider i over 8 knoop. Vinden fortsetter  og jeg har gode dager. En dag jeg satt og leste så kom det en veldig pustelyd rett utenfor båten. En liten val var bare 0,5m fra skutesiden. Valen var ca.5 m lang og hadde veldig høy finne på ryggen. Fikk et bilde, men den var sakket noe aktenfor båten når jeg fikk opp kameraet. Kanskje det var en falsk spekkhugger. De likner spekkhugger, men har ikke de hvite feltene på buken. Er usikker. Vinden blir mer stabil og jeg har motor i gang bare når jeg må lade. Autopilot og kjøleboks tar mer strøm enn solcellepanelene kan levere.

Nå er det 12 døgn siden jeg seilte ut fra Acapulco og har seilt ca 1/3 av turen. Jeg har ikke sett noen båter de siste 7 dagene, har spist opp det ferske kjøttet, frukten og gulerøttene. Nå er det hermetikk. Har noen poteter igjen og 5 store løk. Det er ikke noe problem, dette er planlagt. I dag baker jeg brød. Hadde problem med å få kjøpt grovt mel, men kjøpte frokostblanding som jeg har mikset med hvetemelet. Det blir spennende. Har spist kjøpebrød frem til nå. Vinden er sterk på ettermiddag til sent kveld og løyer i 4 tiden på morgenkvisten. Så blåser det opp igjen i 12 tiden. Til nå har det variert fra 3 til 26 knoop vind. Jeg har brent mer diesel enn jeg liker når det var lite vind på vei ut på havet. Jeg ser mange sol oppgang og nedganger, men jeg kan ikke fotografere alle, men de er så flotte. Sitter og ser på havet og hvor flott det er her ute. Tenker på sola når den går ned, så skal den varme mine venner i Norge før jeg ser den igjen. Føler ensomheten uten at det er noe problem. Leste en plass at folk flest ikke bør være alene mer enn max 3 uker, men jeg er ikke redd for det. Tror jeg har arvet noen gode gener fra min far som hadde kontroll på psyken. Tenker mye på foreldrene mine, hvor greie og tolerante de var. Dutte ville bare riste på hode av denne turen, men Tullik ville vert bekymret. Det blir mye tenking når en er så isolert. Velger bevist tema som jeg skal tenke på. Når jeg føler for å ta meg noe inn, så tenker jeg bevist på en positiv hendelse eller gode saker som betyr mye for meg.  Om seilasen går som jeg håper og tror så kommer jeg inn til Marina Ko Olina Harbor ca. 3 desember. Har enda ca.2200nm igjen så det er temmelig usikkert.

16.11.15

 

Når jeg hadde lagt meg fredag så hører jeg fisk som spreller og det lukter fisk inne på min lugar. En flyvefisk  på ca. 20 cm ligger foran køya og ser ganske misfornøyd ut. Om den fløy inn luka, kolliderte med døra og spratt inn til meg eller om den kom inn den lille luka i lugartaket vet ikke jeg. Jeg heiv den over bord og vasket ut fiskelukta. Det ligger små blekksprut og flyvefisk på dekk hver morgen som jeg hiver over bord.  Flyvefisken lukter sterkt.

I går våknet jeg av buldring på dekk. Noe er galt med seil. Når jeg kommer opp så ser jeg at tauet som jeg reduserer eller tar inn storseilet med er røket. Det betyr fult storseil og det er meldt mye vind. Ned med storseilet, ut med det gamle tauet, inn med nytt og opp med seilet. Her skrev jeg det på to linjer, men jeg brukte over sju timer på jobben. Det ble etter hvert en del vin så jeg sleit med å få opp storseilet igjen, men det var en god følelse når alt var på plass igjen og i orden. I natt har det blåst opp i 35 knoop (storm begynner på 43) og det er ikke blitt så mye søvn. Ligger og lytter om det er noen nye lyder. Nå er det ca 30 knoop vind og jeg holder meg mest under dekk.

18.11

Det er dag nr.16 i sjøen og det er fremdeles mye sjø og en del vind. Det blåser jevnt 30 knop  og rett som det er så får jeg en sjø inn på akterenden som kaster rundt hele båten. Jeg er plutselig snudd 180 grader og seiler  mot Acapulco igjen. Noen ganger fylles kockpitten med vann. Da er det godt å være inne. Jeg leser og får ikke gjort så mye mer. Om jeg får lagd noe mat så er det en stor jobb for en enkel matrett. I går åpnet jeg to hermetikkbokser. En med knuste tomater og en med noe svinekjøtt som ikke var rent kjøtt, men malt opp, mikset og satt sammen igjen med kanskje soya og mel. Putta det i en gryte, makaroni, ½ løk, honning, eddik, en buljong og en skje med melkepulver. Det smakte ikke så verst. Kunne ikke spise av tallerken da maten ville fyke av i første store bølge, så jeg spiste rett fra gryta. Jeg regner på distanser og fart i båten. Om jeg er heldig så kommer jeg inn neste mandag som er 30 november, men det er enda mange dager igjen og vær og vind endrer seg hele tiden. Jeg er over halvveis nå i alle fall.

20.11

Vinden har moderert seg og jeg seiler i godt driv mot Honolulu. Begynner å bli spent på hva som møter meg der. Alltid spennende med Migrasjon og tollkontrollen. Det blir også en helseinspeksjon av båten. At jeg ikke har skumle smittsomme ting med meg. Ikke så mye nytt herifra. Samme blå skvulpet rundt båten som har moderert seg noe.

02.12

Jeg er klar for å komme på land. Har plass på Ko Olina Marina utenfor Honolulu. Jeg kaller opp marinaen og får vite at jeg må ordne med Migrasjon og Portcontroll selv. Det blir mye på canal 16 og en del telefoner før dette var ordnet. Jeg skulle komme inn til marinaen kl14:00 og da skulle hele baletten være klare til å sjekke meg og båten inn. Jeg om inn 14:05, men der var ingen. Jeg ringer dama jeg snakket med sist og jeg får beskjed om at de kommer neste dag kl. 07:00 og at jeg ikke må forlate marinaen før etter at de har vert der. Jeg sa jeg måtte ha noe mat og gå til en restaurant. Da fikk jeg beskjed om at det hadde jeg ikke spurt om…….så jeg gikk og spiste og det var deilig med frisk mat.

03.12Fikk besøk av fire uniformerte fra Portcontroll neste dag og de var veldig hyggelige og fornøyde. Jeg fortalte noen historier fra turen min så de ble ganske lenge om bord. Neste dag stilte jeg på kontoret deres og fikk Cruisinglisens så nå er alt i orde. Jeg er lovlig på Hawaii og i Honolulu…deilig

 

Kommentarer er skrudd av for Acapulco til Hawaii – 3 november til ..

Mexico Tapachula – Acapulco 01.10 til 03.11.2015

oktober 5, 2015

01.11.2015 Acapulco

Det blir enda en dag utsettelse da jeg har problem med Migration. De forventer at jeg skal fylle ut samme dokumenter som de store lasteskipene. Et av dokumentene er greit nok, men det hvor mye forskjellig last jeg har ombord, fortolling av forskjellige varer og mange ting som ikke er relevant. Så da blir det avreise tirsdag kl. 12:00. Skrev til dem i dag og prøvde å forklare, men de svarer ikke. Vet det sitter en nedstøva gubbe inne på et kontor med skrivemaskinen sin. Det er så konservativt an en kan få makk. Datamaskinen er noe nytt som helst ikke brukes. Hva skulle de da gjøre med alle skjemaene som fylles ut manuelt? Nei, jeg er litt stygg nå, men det er noe i det. Er blitt venner med en amerikaner og en Canadier som er gifte og bor her nede. De kommer ombord for å se på min båt i dag. Det blir koselig og folksomt og kanskje noe varmt. Det er godt over 30 grader i skyggen i dag. Endelig en dag uten regn. Jeg liker Acapulco, men jeg er sugen på å komme avsted, da det er november som er den anbefalt nånden å seile den etappen jeg skal ut på.

 

31.10.2015 Acapulco

Klargjør til en lang overfart. Planlegger at turen over til Hawaii tar ca. 30 dager og myndighetene her ville ikke slippe meg ut på en helligdag så jeg seiler ut mandag 2 november. Jeg har fylt diesel og vann. Både de faste tankene og kanner på dekk er fulle. Jeg gleder meg veldig til å komme igang og jeg må innrømme at jeg har en del respekt for den turen. Har nå fått kontakt med en marina i Honolulu som jeg kan komme inn til. Båten og meg må godkjennes før jeg får tillatelse, men regner med at det skal gå bra. Kjøper proviant i morgen. Trenger mer enn en nistepakke  på denne turen som er på ca. 3600nm. Ser på værmeldingen at det ikke er stygg vind i farvannet nå, men det er en del regn. Da blir det å gå under dekk med Jo Nesbø og andre gode skribenter.

28.10.2015 Acapulco, Mexico

Turen fra Chiapas til Acapulco var slitsom. Hadde alle typer vær bortsett fra hurrycane. Hadde også veldig motstrøm og liyte vind i en lang periode og jeg brukte mye mer diesel enn jeg beregnet. Hadde mye fin seiling og det var veldig varmt hele veien. Jeg hadde 20-minutters soving hele veien. Det betyr at jeg har en klokke som vekker meg etter 20 minutter for at jeg kan se etter møtende båter. Det er oftest små fiskebåter som er et problem, de har ikke AIS og jeg får ikke alarm  når de nermer seg. Turen gikk fint men en blir sliten etter 5 døgn med denne type hvile/soving. Nå ser jeg fram til å sove en hel natt. Hadde besøk av en sjøfugl det siste døgnet inn til Acapulco. Den var noe «pjusk», men etter et døgn på solcellepanelet så kom den seg.

23.10.2015 Klar for å seile ut etter hurrycanen Patricia.

Det ble et par dager ekstra venting her til hurrycanen Patricia hadde kommet seg nordover. Det er som å krysse jernbanelinja. En går ikke over før toget har passert. Hadde inspeksjon ombord i dag morges som skulle vert her kl08:00, men kom kl.07:00. Jeg sto i dusjen da de banket på skutesiden. Greit nok. jeg er klar. Nå venter jeg bare på at marinasjefen skal komme med en etterfylt propantank før jeg reiser.

Ting ligger bra tilrette. SSB-radioen virker ikke som den skal . Fikk melding fra den norske forhandleren i dag som sier at  antagelig må skifte hele  tutchpanelet. Permo i Oslo har gitt meg veldig god hjelp selv om jeg ikke kjøpte radioen av dem. Jeg kan anbefale Permo da de har lagt mye mer tid i mine utfordringer enn de behøvde.

Nå er jeg på vei ut med nytt stagseil, ny vindmåler, nytt akterstag, ny Simrad VHF og jeg har fått 11oV spenning tilgjengelig i båten for lading. Ting blir bedre. Når jeg er vel hjemme om noen år så er kanskje båten riktig utrustet for langtur.

Gleder meg veldig til å sette seil i dag. Det har vert veldig bra i Marina Chiapas, men oppholdet har vert lengre enn jeg liker. Jeg hørte gode rykter om denne marinaen helt nede i Panama i fjord og de ryktene var sanne. Bestyrer Enrique og Meno som sitter på kontoret er bare helt topp.

Det er trist å si farvell til nabobåtene her som jeg er blitt så gode venner med. Jeg møter helt sikkert noen av dem igjen i andre havner og da er gjensynsgleden stor. Her er en Fransk og en Engelsk båt fra Europa. Ellers så er det USA og Australia i denne «familien».

For et par dager siden besøkte hele «marinafamilien» en lokal restaurant og spiste middag i sammen. Eieren heter Fidel og var gjestfri selvfølgelig for det var god butikk foe han at det kom så mange folk, men borte ved et bord nerme kjøkkenet satt svigermora hans. Hun var 85 år og veldig sjarmerende. Jeg flytta over til henne som satt i rullestol og smilte. Vi kom godt overens og hadde en god prat selv med mine begrensede spanskkunskaper. Hun var veldig stolt av familien sin og viste meg mange bilder. Det ble en kveld jeg kommer til å huske lenge. 

Opp til Acapulco tar ca. 4 dager. Når jeg finner internett der oppe så kommer det et nytt lite stykke i bloggen. Dere som leser dette kan logge inn på «Her er jeg» opp til høyre på siden. Da kan dere følge meg på turen.

02.10.2015

Chiapas 01 til 23 october

Det er alltid godt å komme tilbake til båten som ligger syd i Mexico mot Stillehavet. Marina Chiapas heter marinaensom ligger utenfor Tapachula. Vi satte inn en tørker i båten før vi reiste i mai,  og den har gjort jobben sin og båten hadde fått stå i fred så det var bare og begynne å gjøre sjøklart. Båten skal på vannet i morgen 6 oktober.

Var 9 dager hos min kusine på Long Island på vei til båten. Det er alltid koselig å besøke Margaret som nå straks fyller 94 og kom til USA som 6-åring. Jeg brukte tiden i New York til å kjøpe noen deler til båten. Det er alltid utskifting og vedlikehold som må gjøres. Fikk problem i tollen i Mexico. Jeg hadde tre kolli i tillegg til håndbagasje og alt måtte på bordet. Jeg var klar over at jeg kunne ta inn deler for US 500 uten å betale toll. Jeg hadde «glemt» hva de forskjellige delene kostet så det ville være veldig vanskelig å finne priser på de små komponentene. Tror tollerne ble lei av meg, så etter en stund bestemte de seg for å la meg gå. Jeg var veldig lettet. Har jobbet mye på båten for å få den klar til sjøsetting i morgen. Har polert hele båten for hånd i dag  i 35 varmegrader. DSC_1318
Prøvestarta motoren før jeg gikk hjem til Hotellet. Alt skal være klart nå. Har bare noe rydding igjen før jeg kan sjøsette. Planen er å ligge i marinaen i noen dager og installere forskjellige ting. Kortbølgeradioen må jeg få til å funke, vindinstrument skal skiftes, nytt akterstag må på plass, seilene skal monteres og mange småting. Bare båten kommer på sjøen så kan jeg bo i den og det blir mye lettere og billigere.

Jeg bruker å ta buss fra hotellet til Marinaen. Det er små privateide minibusser med plass til 16 personer inkludert sjåfør og billettør. En dag var vi 22 personer i bussen, men i dag var det ikke så mange pasasjerer da det er søndag. Det ble en tur jeg kommer til å huske en stund alikavel. At bilen hadde sett sine beste dager var tydelig å se da den hadde knekt frontrute,  det bare noen store hull hvor de fleste instrumentene hadde vert, det var rustet hull i gulvet, sidedøra sto å glipte og lokket til hanskerommet var festet med en 4 kvaderats kabel. Fort gikk den derimot. Jeg var glad jeg kom meg ut av den bilen.

I marinaen ligger det flere båter jeg har truffet tidligere, så det er gjensynsglede og vi forteller hva vi har gjort siden sist vi var sammen.

 

 

 

 

Kommentarer er skrudd av for Mexico Tapachula – Acapulco 01.10 til 03.11.2015

Hjemme i Norge og Brårvikkilen 10.06 til ca.20.09.2015

august 15, 2015

DSC_0155DSC_0384Brårvik 15.08.2015DSC_0435

Er hjemme og har en fin sommer selv om vi hadde ønsket oss noe mer varme. Har gjort noe vedlikehold på hus både i Tvedestrand og her hjemme på Brårvik. Det er deilig å jobbe uten tidspress og mange dager er bare kosedager med besøk eller vi er på besøk. Ja, vi nyter tilværelsen.

Sommerbåten 2015DSC_0416DSC_0357DSC_0371DSC_0288

Noe av det store var besøk av Sommerbåten som kom inn til Tvedestrand. Vi fulgte med og kom ombord da min tidligere kollega og venn Arild Pettersen jobbet som maskinsjef ombord. Vi fikk også en liten prat med Hildegunn Eggen som spiller Victoria i kriminalserien, Mysteriet på sommerbåten. Det var godt fremmøte og været var på folkets side den dagen. Sommerbåten er den tidligere hurtigruta, Rangvald Jarl, som nå heter Sjøkurs og er undervisningsbåt. Båten startet i Vadsø 21.juni og besøkte 41 havner for den ender sin sommertur i Oslo 16 august. Sommerbåten har vert en suksess som veldig mange har fulgt på TV og stilt opp på i de forskjellige havnene og fulgt båten på turen. Båten har samlet mange fine artister og ble ledet på en god måte. Tror Tvedestrand er et anløp mannskapet ombord vil huske da båten fikk nærkontakt med grunnen ved Rundskjær.

Klargjøring for neste etappe fra Chiapas og over til Acapulco i Mexico og videre ut til Hawaii??????????????????????????????? IMG_5430

Hadde en lang liste over ting som skal ordnes, kjøpes og legges tilrette for neste etappe og mye er på plass. Planen er å reise fra Norge ca. 20 september og være i New York frem til 1 oktober hvor jeg skal kjøpe noen deler til båten. Når jeg kommer tilbake til båten så blir det hardjobbing for å få båten klar og på vannet så raskt som mulig så vi kan flytte ombord. Klargjøring fortsetter på vannet og jeg planlegger å komme meg over til Acapulco (ca. 500nm)  i løpet av oktober og bli klar til «langdistansen» over til Hawaii i november. Det blir en tur på ca. 3600nm og da må båten og jeg være klar. Det er værtrender som legger  føringer for planen på denne turen. Jeg planlegger å gå inn til Honolulu som har en god havn. Båten blir liggende der og jeg planlegger å bruke båt eller fly mellom øyene for å bese meg på Hawaii. Vi lå i sammen med våre venner Debby og Steve fra Honolulu i Nicaragua. De har gitt oss mye nyttig informasjon om hvor det er best å seile, havneforhold og vi har fått noen kontakter som er gode å ha.

Kommentarer er skrudd av for Hjemme i Norge og Brårvikkilen 10.06 til ca.20.09.2015

Mexico Chiapas 09.05 – 30.05.2015

mai 15, 2015

Chiapas 09.05 -30.05.2015

Turen til Chiapas gikk bra, men vi hadde noe kraftig vind med lyn og torden den siste natta. Kom inn til Chiapas sent om kvelden den 09 mai og lå for anker den første natta. Det er veldig trangt inn til marinaen og vi valgte å gjøre det i dagslys. Her i Chiapas gjør vi en del vedlikehold og klargjør båten for hjemreise. Blir hjemme i sommer. Og båten skal stå på land her til vi igjen er tilbake i slutten av september. Sommer i Norge er verdens beste sommer. I tillegg til vedlikehold skal jeg kjøpe et nytt stagseil, bimini og sidetrekk. Solseilet som Hanne i Sørsøm lagde har vert fint, men nå har sola og vinden herjet for mye med det. Skal også kjøpe et nytt akterstag med isolatorerog en modem og skriver så jeg kan få ut værrapporter via kortbølgeradio så jeg kan få fart i kortbølgeradioen. Det er alltid ting en trenger og seilturen totalt er ingen billig fornøyelse men det er absolutt en fornøyelse.

Når vi er tilbake i september, blir det å preparere båten for langtur. Seiler så opp til Acapulco og gjør de siste innkjøpene der før turen går over til Hawaii i november. Blir på Hawaii frem til mai i 2016 og seiler videre nordover til Alaska og Canada. Da planlegger vi å seile sørover til Mexico igjen og ut i stillehavet for tredje gang, men denne gange for å fortsette over til New Zealand via mange øyer på veien dit. Dette er første gang jeg bryter min plan, men Alaska er så fristende og jeg bare må en tur opp dit for å se på dyrelivet og naturen der. Gikk jo utnom planen da jeg ikke seilte til Falklandsøyene også, men det var argentinske myndigheter som avgjorde.

Vi reiste fra Chiapas Marina 29.05, hadde en natt på hotell i aircondition og fløy «hjem» til New York og Long Island til på vei hjem til verdens beste land, Norge. Min kjære kusine og vår venn Margaret i New York har alltid en ledig køy til oss når vi reiser mellom Norge og båten. En stopp i New York er godt for hjerte og humøret.

27.05.2015

Har leid bil og krysset landet over til Veracruz. Måtte dit for å skifte batteri og teste nødpeilesender. Firmaet som gjorde jobben heter Servicios Multriples og er proffe. De er også agent for W. Wilhelmsen i Veracruz uten. De kjendte godt til norsk shipping og Unitor som de også har agentur for. Jeg var redd jeg måtte betale dyrt da jeg er en liten seiler og de er vant til å sende regning til de store rederiene, men det var ikke så galt. Jeg ble også veldig godt mottatt på kontoret der og selveste direktøren og eieren som heter Jose Manuel Urreta, kom og hilste på oss. Leide bil i en uke og tok det som en tur. San Christobal er en historisk by fra 1528 og det er mange turister der selv om det er lavsesong nå. Mexico og mexicanere er et fint land å feriere i, men jeg liker ikke alle gateselgerne som er ganske pågående. Vi så barn ned i 4-årsalderen som gikk og solgte saker på gata. De går rundt med et eller annet de prøver å selge i stedet for å komme seg på skolen. Akkurat 4-åringen er jo ikke i skolealder, men det var barn i alle aldere. En liten jente kom med noen små gipsfigurer som hun satte opp på bordet hvor jeg satt og spiste. Ikke lett å gå rundt hele dagen og prøve å selge ting ingen ønsker å kjøpe. Jeg gikk bort til jenta som var ca 6 år og puttet en 10-pesos i hånden hennes. Det er bare ca.kr.2,50, men jeg fikk et veldig godt smil tilbake som var verdt mange ganger de små gipsfigurene hun hadde i kurven. Jeg har puttet mange mynter i hånden på de stakkars ungene etter det. Lite for meg, men betyr mye for dem.

Vi er tilbake ved marinaen og bor to netter på hotell nå som båten er på land og vi rydder det siste før vi reiser via Mexico City og New York på vei hjem.

 

Kommentarer er skrudd av for Mexico Chiapas 09.05 – 30.05.2015

El Salvador 23.04.2015 til

april 24, 2015

Seilturen til El Salvador og Bahia Del Sol gikk fint. Noe lite vind så vi måtte brenne en del diesel. Vi lå over i en liten bukt så vi slapp nattseiling og vi må gå over revet inn til Bahia Del Sol når tidevannet er på topp og det er 17.30. Vi har avtale med en pilot som kommer ut og guider oss inn mellom revene. Spennende! Fikk se bilde av en motorbåt som tverret på en bølge over en sandbanke. Det så dramatisk ut, men det gikk bra. Så lenge ikke alt vann forsvinner etter bølgen og en dumper ned på bunnen så er det jo bra. Det kan hende, men tror losen vet hva han gjør.

Været er nydelig når følgebåten kommer ut og møter oss. Vi har kontinuerlig kontakt på radio og turen mellom sandbankene går fint, men vi hadde en bølge som brøyt ganske nerme.

Vi ble loset inn til brygga hvor det sto en hel komite og tok linene våre. Migration var klar og alt var bare gøy. Puerto Capitan hadde gått for dagen så han besøkte vi dagen etter. Vi treffer hele tiden nye venner og koser oss i det varme klimaet. Badebasenget har nesten kroppstemperatur så det er i det meste laget. Velkomstdrink fikk vi også. En ny oase tenker vi. Vi planlegger å være her 1 eller 2 uker.

Vi sitter på en uterestaurant og en bil stopper for å takke oss for at vi besøker landet deres. Gjestfriheten er stor her l landet og vi føler hele tiden at folk ønsker å hjelpe. På den annen side så må det være mye kriminalitet da det er bevepnet vakt på alle hjørner nesten og selvfølgelig utenfor alle banker og de fleste butikker.

Biltur i El Salvador 29.03 til 06.04 2015

Vi leier en bil en uke og drar på tur inn i landet fra 29 mars til 06. april. Vi kjører følgende rute som var på ca 1200km.:

Fra Marina Bahia Del Sol til Acajutla, Nahuizalco og Ataco hvor vi overnattet i et koselig hotell i en botanisk hage. Det er lavsesong for turister og vi var de eneste gjestene på hotellet. Var inne i en kaffebar som heter Los Portonesa taco Coffee & Home. De hadde den beste kaffe og veldig hyggelig vertskap. Jeg hadde is til kaffen som gjorde den ekstra god. Fin musikk hadde de også.

Neste dag kjørte vi til Ahuachapan hvor de har varme kilder. Vi tok en kaffekopp og slappet av, men badet ikke da det var for turistifisert her og basengene virket ikke reine. Tror betjeningen ble skuffet da vi ikke benyttet oss av deres tilbud. Så kjørete vi videre til Casablanca og Tazumal hvor vi så på Mayaruiner som var veldig like de vi har sett i Guatemala og i Mexico. Turen gikk så til Izalco, Lago De Coatepeque, Conggo og Las Pinos hvor vi overnattet på kanten av et kjempestort vulkankrater. Vi var ute og snakket med folk og ble invitert inn til møte i den lokale kirken. Hytta vi leide tilhørte et senter for en cooperativ kaffeplantasje. Vi var ikke i kirken og angret oss i etterkant da de hadde mye fin musikk der som vi kunne høre opp i hytta vår.

Så gikk turen til Metapan hvor vi kjørte feil og kom opp til grensa til Guatemala. Når politiet så vi snudde så ble vi stoppet da de ønsket å vite hvor vi hadde tenkt oss. Politiet var bare hyggelige og ønsket oss god tur i El Salvador. Vi kjørte tilbake til Metapan og over mot Frontera El Poy på en forferdelig grusvei…….ja, det hadde vert grus på veien, men nå var det stein og støv. Vi kjørte ned til  La Palma hvor vi overnattet på et flott hotell med fransk eier. La Palma så ut som en historisk by, men var ikke veldig gammel. Det var mye kunsthåndtverk her og mye å se på. Vi møtte også et par som hadde båten ved siden av oss i Marina Bahia Del Sol. Hotellet sponset seilere da franskmannen hadde en drøm om å reise til Filand og kjøpeen stor Nauticat og seile hjem til Frankrike. En flott byog intim bykjerne, men lavsesong og lite turister.

Turen gikk så østerover mot, Suchitoto, Ilobasco, Pequin hvor vi overnattet og  kjørte til El Mozote hvor de verste kamphandlingene foregikk i desember 1981 da rgjeringssoldatene masakerte 800 personer.Et helikopter med soldater kom, samlet hele befolkningen og alle ble drept bortsett fra Rufina Amaya som klarte å gjemme seg. Krigen varte i 12 år og var veldig hard for mange folk. Vi snakket med en som hadde blitt rekruttert som 12 åring og han sa at vi sloss og sloss og var ikke helt klar over mot hvem og hvorfor vi kjempet. Han var nå 38 år gammel. Kameraten hans som er, 22 år, politi og psykologistudent fikk aldri treffe sin far som døde under den siste delen av krigen. Han spør stadig den eldre vennen sin om hvordan faren hans var. USA støttet regjeringsstyrkene og diktatoren. På den andre siden var det flere grupperinger og en av dem var sosialistisk og ble støttet av Rusland, Venesuela og Kuba. Det var altså utenlandsk involvering som gjorde at krigen kunne vare så lenge  og en lidelse tilsvarende lenge for befolkningen i El Salvador. Det var vemodig å lese navnene på minnesmerke som var  sortert pr. familie. De skjøt først mmennene og hugg hodet av dem  i mens konene og barna så på. Så var det damenes tur og til sist barna. Jenter ned til 10 årsalderen ble voldtatt før de ble drept. Dama som overlevde forteller at hun kunne høre barna ropte på mamma. Det var ille å lese historien. USA støttet regjeringssoldatene og det kan kritiseres, men de var også aktive i å få igang fredsavtale som sikrer nødvendige reformmer og som ble signert 24 desember 1992.

Vi reiste fra området i nord og sørover til  San Miguel, Sudutan, Zacatecoluga og tilbake til marinaen. Besøket oppe i fjellene hvor vi fikk informasjon og var på krigsmuseet gjorde stort intrykk på oss og vi sa ikke så mye på veien hjem tiil båten vår.

Kommentarer er skrudd av for El Salvador 23.04.2015 til