Redningsaksjon New Zealand

november 19, 2017

Harald er nå trygt ombord i et container skip på vei til Auckland, New Zealand.  Hovedredningssentralen bekrefter at han ble plukket opp tidlig i morges.  Det var dårlig vær i området og båten ble truffet av en kjempebølge som gjorde skade på båt og utstyr.  Hovedredningssentralen har holdt oss godt informert og vi er nå lettet og glade over at han er i god behold.  Dette skrev live rett etter at jeg var reddet

 

Her kommer i store trekk hva som hendte 17.november 2017 . Redningsaksjonen 19.11 og litt om hva som hendte etter at jeg ble reddet

 

Jeg seilte fra Tongatapu mot New Zealand med kurs for Wangarei. Hadde vert 10 dager i sjøen da det blåste opp. Jeg så at det var uvær på gang, men tenkte jeg skulle ri av stormen. Vind og sjø ble sterkere enn meldt, men jeg følte jeg hadde god kontroll o 8m bølger og 50 knt vind. Da kommer smellet! En kjempebølge kommer 90 grader inn på min babord side. Lukkerne på to av vinduene i skroget brekker rett av, båten blir løftet ut av sjøen og lander inn mot neste sjø. Det var som en eksplosjon og vannet inne var over dørknivå. GPS/kartplotter ble oversprøytet av sjøvann. Det samme gjorde VHF og elektrisk skap som det kom røyk ut av. Det luktet brendte kabler og jeg slo av hovedstrømsbryter for å redusere faren for brann. Fryseboksen sto med bunnen opp på toppen av kartplotter. Alt var vått inne i båten og ting jeg hadde liggende inne i båten var squist inn mot styrbord side inkludert meg selv. Heldigvis så satt jeg på styrbord side og fikk kort vei gjennom lufta, Det var kaos ombord, vannet skvulpet frem og tilbake, pumpene virket ikke da jeg ikke hadde strøm. Jeg stemplet vinduene igjen da de hang i hengslene på toppen. Det ble ikke tett da jeg ikke fikk skikkelig stempling og pakningene var revet ut. Tiden gikk med til pumping med en bøtte. Det skvalpet og var ganske lite koselig ombord. Laderen opp ble våt og glatt så jeg falt ned en gang og antagelig bristet et ribbein.

Båten må ha lagt ganske mye over til styrbord når den landet for nødpeilesender som hang på bøylen akter ble aktivert og redningsteamet i New Zealand begynte å jobbe. De prøvde først å sende ut et helikopter, men vinden var for sterk, Det snudde. Et Orionfly fra NZ Airforce kom ut og lokaliserte meg. Jeg snakket med den over en håndholdt VHF. Jag sa jeg hadde det bra selv om det ikke var helt sant. Jeg følte ikke at jeg var i umiddelbar fare og tenkte at etter forholdene hadde jeg det bra. Det ble to døgn før en containerbåt kom for å redde meg. Jeg pakket to bagger med bagasje. La PC, I-pad og telefoner i drybag inne i en bagg. Jeg fikk ikke med meg noe.Bagasjen dreiv av sted. Så var det meg. Jeg skulle hoppe i sjøen og de skulle fange meg opp med et nett. Det funket ikke. Nettet gikk under meg og båt forsvant fra meg. Båten tok en runde og kom opp mot meg. Heller ikke denne gangen lyktes jeg å få tak i noe så jeg kunne komme meg ombord. Båten måtte ta ny runde. En båt på 6 000 tonn bruker noe tid på å komme rundt. Når båten kom opp tredje gang så fikk de ut en trosse med en stor løkke. Jeg fikk tredd kroppen inn i løkka, men tauet hekta seg i vesten bak i nakken. Da kjenner jeg en kraftig arm som får løkka på plass. Det er en matros som har kommet ned en laider og hjalp meg. Det var en vanvittig god følelse og jeg forsto at mulighetene var gode for å bli reddet. Mannskapet oppe på dekk trakk meg opp. Jeg var sliten og nedkjølt og for utmattet til å gå i noen laider. Når jeg kom over rekka og så alle på dekk som klappet i hendene og var kjempeglade for å ha reddet meg.

Overstyrmann tok komandoen over meg og pakket meg inn i ulltepper, ga meg vann og passet på at jeg ikke sovnet. Jeg ristet og skalv da jeg hadde vert 40 minutter i 18 graders vann. Etter en liten stund på dekk hvor jeg fikk masasje og noe krefter tilbake hang jeg over skulderen til oversyrmann opp til sykelugaren. Jeg fikk den aller beste beandling av et fantastisk crew på den Singaporeregistrerte båten med navnet Southern Lily. Når vi kom inn til Auckland dagen etter s+ sov jeg enda en natt på båten for å hvile. Det var veldig godt for meg. Den norske Consulen kom ombord og vi hadde en god prat. Han kom neste dag til gaten inn til havnen og hentet meg. Consul John Robertson gjorde en kjempefin jobb og vi ble gode venner. Var også med han på en Consullunsj. Der møtte jeg den Danske, Svenske og Finske Consulene. Det var virkelig trivelig og god mat. John og meg var ute og kjøpte det mest nødvendige og han begynte å jobbe med reisedokument og billetter. Det ble to netter på hotell før jeg satt meg på flyet som gikk via Singapore og til Kjøbenhavn. Fra Cøbenhavn til Kjevik var det Widerø og på flyplassen sto Live og min bror Georg og ventet på meg. Snopp snapp snute og turen var ute!!

 

Jeg kommer til å redigere og putte inn bilder i bloggen sener.