BoraBora, Huahine og Tahiti, Fransk Polynesia

august 24, 2017

18.08.2017 Bora Bora, Fransk Polynesia

Det er dagen jeg har planlagt å seile ut. Er tidlig oppe og går til Yacht Clubben for å gå på nett. Eieren av Yacht Clubben har endret kode igjen, og jeg kommer ikke inn på nett før de åpner. Strek i regningen for en som er tidlig i gang og har mange ting som skal ordnes før jeg seiler ut.

De siste dagen har vært noe hektisk. Tenningslåsen som jeg trodde var defekt, var i orden. Fikk besøk av min svenske venn Pelle, som søkte seg frem til en dårlig kontakt. Jeg var veldig lettet. Ferskvannsgeneratoren ville heller ikke den starte. Nok en dårlig kontakt. Jeg reparerte og fikk  ting i orden. Når jeg ligger der og lader batteri og produserer vann, så kjenner jeg lukten av brent plast. Jeg blir urolig, men får se at de brenner søppel utenfor et hus inne på land. Brann og å falle over bord må ikke skje…….bank i bordet. Jeg går om bord og spiser frokost og kommer inn igjen når de åpner her inne i Yacht Clubben.

15.08.2017 Bora Bora

Ligger for anker utenfor Yacht Clubben og det kommer inn en båt som ankrer akten for meg. Båten har klare linjer fra Collin Acher og jeg kan se at det er en soloseiler. Jeg lårer jolla og tar turen over og hilser på. Jamie er fra Seattle i USA og har seilt i 7 år som meg. Vi finner straks tonen, diskuterer, utveksler erfaringer og gjør handleturer i sammen. Jamies båt er 38 ft, bygd i USA, men designet er fra den kjente konstruktøren fra Larvik.

Jeg går til byen for å sjekke ut. Det er en omfattende prosedyre og jeg fyller ut  5 skjemaer, hvor noen skal sendes til Papeete og jeg må vente på at de er saksbehandlet og sendt i retur til det lokale politiet her på Bora Bora. Det er helligdag i morgen og alt er stengt, så der mister jeg en dag. Jeg ble enige med politiet om å komme inn fire dager senere for å plukke opp min tillatelse til å seile ut fra Fransk Polynesia. Om været er bra, så seiler jeg ut fredag 18 august og neste stopp er planlagt til Western Samoa. Det er ca. 1200nm og jeg gleder meg. Jamie skal samme veien, men han skal til Amerikanske Samoa. Om vi seiler ut i sammen, så seiler han ganske mye seinere enn meg og det blir ikke så mye kommunikasjon mellom oss på turen, men det kan være godt å ha en båt etter seg om noe skulle skje. Jamie er en solid kar med mye erfaring. Han vet hva det er å seile solo etter flere lange distanser med kun seg selv å stole på. Jeg får ofte spørsmål om hvordan det er med lange soloseilase og jeg bruker å svare at jeg kjenner jo crewet mitt da. Det er litt skøyeraktig for det hender jo at jeg savner selskap.

Jeg er inne i yachtklubben for å sjekke mail og prøve å oppdatere bloggen min.

Inne i Yacht Clubben snubler jeg  i en spiker som stikker opp fra en av plankene i brygga og river opp et sår bak stortåa. Ikke så greit, da jeg står foran en lengre soloseilas. Jeg går om bord og plastrer og tar det med ro, så jeg ikke skal få skitt og betennelse i såret, men når det er på tåballen bak stortåa så er det veldig utsatt for skitt. Jeg gjør så godt jeg kan og håper beste.

Leser boka til Eirik Jensen, som har tittel, ”Eirik Jensen på innsiden”. Ser vi har mye samme erfaring fra militære og før han begynte å jobbe i politiet. Eirik Jensen legger veldig stor vekt på kommunikasjon for å forebygge og løse konflikter. Jeg er så hjertens enig med han og det gjelder ikke kun i politiarbeid, men i alle forhold mellom folk, kulturer, religioner og politisk på alle nivå. Når et land er lukke, blir det ofte konflikt med andre land. Det samme gjelder naboer, venner og familie. Kommunikasjon går ut på å levere og få. Mange har kun en sender og er ikke så gode til å lytte. I tiden jeg jobbet har jeg vert i tusentalls møter og jeg har sett så mange som kun sitter og tenker på hva de selv skal si neste gang de får ordet, uten å lytte til de andre møtedeltakerne.

Jeg falt litt ut her. Nå sitter jeg jo i båten min på reia i Bora Bora og har det utmerket. Jeg er pensjonist og privilegert, som kan gjennomføre denne drømmen om å seile rundt jorden og møte så mange herlige venner. Riktig kommunikasjon er også veldig viktig når jeg møter nye folk som mange ganger har en kulturer som er helt ukjent for meg. Jeg liker boka til Eirik Jensen og får sympati for han. Det blir spennende å se hva dommerne sier.

Det er meldt noe ruskevær og havnen blir fylt opp med båter. Ikke veldig mye vind, men nok til at de fleste søker havn om de har anledning. Det er østavind og det er hva jeg ønsker meg når jeg seiler ut. Jeg våkner hver dag med lyset i sekstiden om morgenen. Når jeg våknet i dag, var det ankret en virkelig stor seilbåt med 5 salingshorn i stormasta og tre i mesanmasta. Det ene forrseilet henger i traser rundt forstaget. Ikke pent når det henger der og flagrer, men trøsten er at de sikkert har råd til å få reparert eller kjøpe nytt seil.

 

13.08.2017 Bora Bora

Fikk ikke oppdatert blogg i Fare, Huahine. Signalene var for svake, selv om jeg gikk på en internettkafe.

Ligger utenfor Bora Bora Yacht Club for anker. Kom inn i går kveld etter en behagelig tur med noe lite vind aktenfor tvers. Reiste ut en dag tidligere enn planlagt fra Huahine, da jeg så at været var perfekt å gå ut i. Når jeg seiler solo er været alltid i fokus. Å ligge utenfor Yachtklubben i Fare, Huahine begynte å bli dyrt da jeg kjente mange og alle møttes til ”happy hour” og det er lett å sitte lenger etter at timen er over. På overfarten hadde jeg sol hele veien. Været var så bra at jeg varmet opp en middagsrest jeg hadde i fryseren og kokte ris.

Her i Bora Bora blir jeg noen dager. Skal sjekke ut fra Fransk Polynesia og vente på et godt værvindu jeg kan gå ut i. Neste stopp blir Western Samoa. Det er ca. 1200nm og 10 – 11 dagers seiling. Kjenner det kribler i kroppen før jeg legger ut på en lengre etappe igjen. Det er en helt spesiell følelse å legge ut på soloseilas som skal gå over noen dager.

Sitter i yachtklubben og skriver, men den er ikke åpen enda. Tenkte jeg skulle få internett her, men jeg trenger en kode. Husker signalene var ganske svake siste gangen jeg var her, men jeg får se når det dukker opp noen og jeg får de rette kodene. De skal åpne om en og en halv time.

I går hadde mitt barnebarn navnedag. Det var en fin fest hørte jeg da jeg ringte sønnen min i dag morges. Jenta heter nå Alva. Et fint og enkelt navn som er lett å si både i Norge og for utlendinger.

De hadde hatt en fin hagefest med over 40 deltakere med smått og stort. Noen var veldig små , da det har vært en liten ”babyboom” i vennekretsen til My og Øivind. Tanken går ofte hjem og spesielt under spesielle dager.

Jeg våknet tidlig i dag morges og det ligger en båt for anker akten for meg. Det er også en soloseiler som heter James. Vi prater godt i sammen og har mange felles interesser. Han har også seilt i 7 år og har vært rundt Australia og Sydspissen av Afrika.

11.08.2017 Fare, Huahine

Det kjennes på kroppen at tiden er inne for å seile ut igjen. I går var det veldig hyggelig i Yachtclubben. Min gode venn Steve og to lokale musikere spilte opp. Steve er virkelig god til å få med seg unge musikere. Jeg traff mannskapet på en Italienk båt og de inviterte til middag etter at de var ferdig med å spille i klubben. Det var to par og to døtre om bord i båten fra Roma. Jeg var ikke om bord før 23 og det er sent for meg. Jeg fotograferte mye på klubben og hadde det veldig hyggelig. I dag er det fredag 11 og jeg må komme meg over til Bora Bora om ikke så lenge. Tenkte på søndag, men det er 13. Jeg er jo ikke overtroisk, men jeg liker det ikke. Vinden skal bli god og det spørs om jeg ikke seiler ut tidlig søndag morgen. Begynner å kjenne en hel del folk her i Fare. Møtte en familie som er 50% svensk. Faren var fra Hedemora utenfor Stockholm. Han fikk 7 døtre og en sønn. Den ene jenta ble miss Tahiti i 1981 og det er ikke vanskelig å se at jenta har vært en vakker dame. Har spist et par ganger i sammen med henne og hennes samboer som er en god entreprenør og har stått for bygging og rebygging av de fleste flyplassene på selskapsøyene. Jeg er ikke i tvil om at Huahine er den flotteste av selskapsøyene. Her er ikke så mye turister og jeg møter folk og kultur som ikke er tilrettelagt for turister.

08.08.2017 Fare, Huahine

Turen fra Papeete var ok og uten dramatiske hendelser. Var ikke helt fornøyd med vindretningen som kom mye fra nord/vest og det er ikke ofte vinden er vestlig her. Jeg var klar over vinden og gikk ut noe tidligere for å ha tid til litt kryssing før mørket la seg igjen. Gikk ut søndag i 10 tiden og kom inn her mandag klokken 12. Ser på værmelding at det skal blåse opp noe til helgen så jeg blir her noen dager til været roer seg. Jeg ligger i gratis moring utenfor Yacht Clubben og vindgeneratoren går og fyller batteriene i tillegg til solcellene. Kan en ha det bedre? Jo, jeg skulle hatt Live om bord. Da er mer komplett. Når hun ikke er her, så merker jeg alt hun gjør. Noen ting går ikke automatisk. Live er et godt selskap å ha. Hun er rolig og sindig og har mange praktiske ting hun utfører uten at det behøver å snakkes om først. Hun er også meget sjøsterk og det er grundig uttestet da hun ofte lager mat under ganske vanskelige forhold, Ja ja, nå er jeg her og er igjen en soloseiler som jeg også liker. Var heldig når jeg kom inn til Fare. Det var en solid moring ledig utenfor Yacht Clubben og den er gratis. Etter at jeg hadde fortøyd kom en gummibåt med to tyskere og hilste på. Live og jeg hadde vært i sammen med dem i Panama siste gangen vi gikk gjennom kanalen. Live var på  tur opp i fjellene i sammen med fruen om bord. Hyggelig gjensyn.

Jeg tar en dusj, lager mat og lengter etter køya. Det ble kanskje totalt et par timer søvn som var delt opp i 20 minutters perioder siste natt. Skal sette meg til bords og det kommer en ny båt mot meg og vinker. Det er våre venner Barbara og Manfred fra Tyskland. De kommer om bord og holder meg med selskap under måltidet. Veldig hyggelig og de hadde forståelse for at jeg var sliten og a jeg lengtet etter køya. De fikk bare en øl, men jeg kommer til å være mer i sammen med dem her.

Dagens tekniske utfordring er rorpidestal som har vert ugreit under hele turen. Finn reparerte det midlertidig allerede på Grønland. Så ble det reparert skikkelig (skulle det være) i New York, men nå er det knirkelyder inni der igjen. Jeg tror de har satt inn lager som ruster i New York. Jeg skal klare å reparere midlertidig tror jeg, men jeg kjøper nytt pidestal i New Zealand. Prøvde å skifte ut hele ”skiten” i New York, men de sa at det ikke var å få tak i. Pidestalet er engelsk og ikke amerikansk. Da kjenner de ikke til det i USA. Det er utrolig lite amerikanerne vet om resten av verden om det ikke er mulig å lage en krig der.

Nå er jeg i Fransk Polynesia og er kjempefornøyd. Katamaranen som hadde gått på revet 18 juli er fjernet.  Var spent på om det fremdeles lå der når jeg kom inn. Forstår enda ikke hvordan han kunne ta feil ved å gå gjennom passasjen i revet. Det er så godt merket med lysbøyer og overettmerker, men det har jeg skrevet om tidligere. Jeg sov godt i natt og sitter med morgenkaffe og ser folk på land er på vei til jobb. Det regner og er litt surt til å være her, men sola prøver nå å få overtak og jeg har god kaffe i koppen.

03.08.2017 Papeete, Tahiti

Ligger fremdeles ved strandpromenaden i Papeete. Live reiser hjem i morgen tidlig og vi har leid bil i dag for å gjøre den siste handlerunden før jeg seiler ut. Den første etappen blir over til øya, Huahine som ligger noe under 100nm fra her jeg ligger. Det blir å seile ut om ettermiddagen og komme inn der borte neste formiddag. Gleder meg til å komme ut på havet igjen etter en tid i Papeete. Våknet til regnvær på morgenen i dag, men sola kom opp og fikk overtaket. Nå er det igjen godt å sitte under solseilet med kaffekoppen og se på de som går eller løper forbi på strandpromenaden. Ute på Huahine, som jeg syntes er den fineste av Selskapsøyene, står fremdeles den amerikanske katamaranen på revet. Det går mange rykter og eieren er fortvilet. Hørte i dag at han ikke hadde forsikring og hadde solgt alt hjemme i USA for å finansiere båten. Med kone og 4 barn er det enkelt å se hvor vanskelig situasjon de er kommet opp i.

Jeg planlegger noen dager på Huahine før jeg fortsetter til Bora Bora hvor jeg planlegger å sjekke ut fra Fransk Polynesia. Fra Huahine til Bora Bora er det noe under 150nm. Det er litt rart om bord nå da Live gleder seg til å komme hjem for å møte barnebarnet og resten av familien.

Jeg planlegger videre seiling….et liv i shorts og slippers. Planlegge distanser og destinasjoner. Sjekke inn og ut med myndigheter og høste erfaring fra lokale folk og andre seilere. Det er et fint liv, men for meg er det viktig også ha god kontakt med familien hjemme.