18.05.2017 New York, Raiatea og Fransk Polynesia

juni 5, 2017

18.07.2017 Tilbake i Papeete og Tahiti

Det er godt å ha tilgang til internett igjen!

Det ble en flott slør med noe sterk vind på slutten. Kom inn til Papeete i femtiden om morgenen og det var fremdeles mørkt. Jeg er godt kjent i denne havnen så det var ikke problem å komme inn i mørket. Marinaen hadde plass til oss og mannen på marinakontoret sa, Ilanga når jeg stakk hodet på innsiden av døra. Nå ser vi frem til Heiva som vi har billetter til finalen fredag 21.07. Heiva er en konkurranse i dans og sang mellom øyene i Fransk Polynesia. Våre svenske gjester reiser 28.07 og Live reiser 04.08 og da er det soloseiling mot New Zealand som står på programmet. Er begynt å planlegge og se på øyene jeg har lyst til å besøke på veien dit. Planlegger å være i New Zealand først i desember og reise hjem ca. 15 desember.

12.07 – 17.07 2017 Tuamotos og Toau

Vi har seilt over til atollen som heter Toau. Det var noe over 100 nm med lite vind så motoren måtte kjøres nesten hele turen. Dynamoen skar seg og måtte skiftes. Alltid noe vedlikehold. Turen var fin med en flott solnedgang. Måtte gå ut av passet i Rangiroa i 11-tiden på dagen og kom inn her i en bukt på vestsiden av Toau på øya med bukten, Anse Amyot ca. ett døgn etter. Hadde det ikke vært for den forbaskede dynamoen så hadde turen vært en drømmetur. Jeg var glad jeg hadde en ekstra dynamo om bord. Atollen er lav og det er mange øyer rundt det ganske vide krateret. De fleste øyene eller kanskje alle er ubebodde bortsett fra øya,  Motu Matarina som vi nå ligger ved. Valentine og Gascon heter parret som driver den lille restauranten inne på stranda. De kan ta opp til 12 gjester av gangen, men liker best når det er 8-10. Et restaurantbesøk må avtales med vertskapet da de bruker lang tid på å forberede de deilige rettene som når vi besøkte restauranten besto av grillet hummer, fisk, fiskekaker og grillet kylling med tilbehør.Valentine og Gascon som bor fast på øya, driver restauranten, fisker,, dyrker kokos, tomater, grønsaker og frukt. Vannet er regnvannn som samles i en sisterne og strømmen kommer fra sola. Høns og griser er det mange av på øya i tillegg til 4 hunder som vertskapet, er glade for å få besøk. Det er kun Valentine og Gascon på øya når vi er der, men det bor 8 personer her vanligvis. Tidligere bodde det 20 personer på Motu Matarina. Valentine liker å slå av en prat og forteller at hun ble født i en stråhytte på en av de andre øyene her og har bodd ute på øya det meste av hennes liv i sammen med mannen, Gasco og dyra. Hun er mor ei jente og bestemor til 2 barn, men ser for lite til familien. Jeg forstår det er det eneste hun savner. Den lille restauranten har lagt ut 8 moringer som er flittig benyttet av folk fra hele verden og Valentine sier hun lærer en masse av alle som besøker dem. Det er veldig vakkert både under og over vann her, ja vi koser oss og har gode dager på Toau. Valentine forteller om dramatikk i familien når faren hennes skulle fri til hennes mor. Den utvalgte svigersønnen var ikke godkjent så pappa til Valentine røvet henne en natt i Romeo og Julie-stil. Hun firte seg ned fra soveromsvinduet og rømte fra sine foreldre for å komme sammen med hennes kommende mann. Far og svigersønn er aldri blitt venner og familien har levd noe splittet. Det blåser en del og noen regnbyger skal passere. Vi beslutter å være her på Toau frem til søndag 16 før vi setter kursen mot Papeete og Tahiti. 14.07 reiser vi inn til Valentine for å se på noen perler. Hun hadde tidligere en liten perlefarm og har noen perler liggende. Vi kjøper et par perler til vårt lille barnebarn som vi tenker mye på og gleder oss til å møte. Jeg møtte en kar fortalte at å få barnebarn er livets dessert. Det er jeg enig i selv om jeg kun har sett lille Alva på bilde enda. Inne på stranda møter vi amerikanerne Lilli og Steve som bor i nabobåten, Liward. Vi blir enige om å treffes om kvelden i den lille restauranten og vi ber Valentine om å ikke forberede noe. Steve reiser rundt i båtene som nå teller 6 og inviterte til en sosial kveld og vi måtte alle ta med det vi ønsket å drikke og spise, eller det vi hadde om bord da flere av båtene hadde vert ut en stund og på naboøya var de gått tomme for øl. Det hjalp godt at en båt kom fra Mexico og at skipperen var godhjertet. Steve er god på lyd i tillegg til å være veldig god musikker. Han rigger opp lydanlegget sitt, Valentine finner frem ukulele`n sin og Gascon var klar med bassen, en plastdunk med pinne og streng som de ofte bruker på øyene her. Det gir en fin basslyd og er billig å anskaffe. Det ble en virkelig flott kveld med lokal musikk og de 17 gjestene og vertskap var fra 8 forskjellige nasjoner og tre forskjellige verdensdeler. Mike, en seiler fra New Zealand hadde bodd på Fornebu  som liten og har seilt mye i Norge. Det ble også utvekslet en del seilerfaring i tillegg til kultur på et veldig høyt nivå. Tenker på de som er på cruise reiser forbi alle disse perlene av opplevelser, men de får spise middag med kapteinen da om de er heldige.

u

 

 

15.07.2017 Lilli printer ut et bilde jeg tok av vertskapet som jeg putter i en ramme og gir dem. Tror de likte det. Det er en dag med en del korte regnbyger mellom solstrålene  og vi ligger trygt i bøya og leser for det meste mellom hver gang vi bader.

16.07.2017 Vi våkner til et flott vær med 10-12 knop østlig vind som vill gi oss en perfekt slør mot Tahiti. Jeg gleder meg til å få opp seilene og sette vindroret i gang. Regner med å være inne i Papeete på formiddagen 18.07. Vi tar runden og sier adjø. Det er noe av det jeg ikke liker så godt. Jeg får så mange venner, men etter en tid setter jeg seil igjen og må si adjø, og de aller fleste jeg møter kommer jeg aldri til å se igjen. Steve og Lilli og Båten fra New Zealand med Eier, Harry. Crewet heter Mike og Graham. Så var det turen inn til vertskapet, Valentine og Gascon har mye å gjøre da de planlegger familiebesøk. 30 personer skal komme dagen etter. Mye skal forberedes og den stakkars grisen skal slaktes. Etter vårt besøk har de fått et nytt norsk flagg på veggen, et bilde av dem i ramme og Gascon har fått padleårer som behøvde noe lim. Det er ikke problem for den fyren som bygger sine egne båter og fikser det meste. Vi hører hyl fra grisen før vi slipper moringa og jeg tenker på Odd Norståga.

08.07.2017 Tuamotos og Rangiroa

Turene ut til de ubebodde øyene er en opplevelse som for oss. Hvit skjellsand og palmer. Kanaler mellom øyene og er rikt liv i havet. Fisk i alle farger, hai og blekksprut. Jeg så en blekksprut som var ca. en meter om den hadde strukket ut armene til hver side. Et stort hode i midten med noen store øyne. ”Black tips hark” er en ufarlig hai som svømmer rundt oss når vi er i vannet. Den er mellom en og to m lang som mange mater med fiskebiter. Må innrømme at jeg var noe skvetten de første gangene haien kom svømmende nær meg. Vi avsluttet besøket på Tikehov med en middag på en restaurant.  Maten var god, men restauranten spesiell. Vi måtte ta av oss skoa for å komme inn i restauranten. Den ene mannen som serverte hadde kun shorts på og den andre et lendeklede. Vi hadde en fin kveld og gikk tilbake til båten og gjorde sjøklart.

Neste dag var det å komme seg ut når tidevannet var på det laveste. Jeg ville ut tidlig og gikk noe for tidlig og fikk mye strøm med meg ut sundet uten at det var et problem. Vi planla å seile over til Rangiroa som er en distanse på 51nm. Det ble seilt mye lenger da vi måtte krysse og hjelpe til med motor for å rekke tidevannet på topp for å komme inn passet i Rangiroa som er den største atollen i Fransk Polynesia og den nest største i verden. Vi gikk først inn til en moring, men ble bortvist fra den da den var privat for en utleiebåt eller katamaran som jeg har min mening om. Katamaraner har god plass om bord og de må betale dobbel havneavgift mange plasser. Det er det jeg liker med dem.

Nå ligger vi her i sammen med både båter og katamaraner og skal på land for å bese oss. I trenger diesel og noen små tekniske dubeditter. Den store turist/og lastebåten som går mellom øyene og Tahiti ligger utenfor oss og losser varer i små ferjer som de bruker mellom den store båten og øya. Spennende og vakkert.

Vi gjør oss klare til å gå på land og det kommer inn enda en lastebåt med varer til de 2000 innbyggerne og noen turister. Når vi kommer inn til land ser vi at lastebåten er tidligere Sunnmøre av Ålesund, men har nytt navn og er registrert i Papeete. Det er ikke så stor bygda rundt dypvannskaia, men det er en kolonialbutikk, to små restauranter og en hau med dykkerfirmaer. Dykking er selvfølgelig en stor ting her da det virkelig er mye å se på under vann. Fisk, hai, skillpadder delfiner og blekksprut i tillegg til flotte koraller.

Det er 13 juli og mannen til Valentine har vært ute og fanget hummer om natta. Hummeren er lettest å ta på lavvann når det er fullmåne. Da går han på revet inne i lagunen og plukker hummer som vi plukker tyttebær hjemme i Norge. Han hadde fått ca. 80 hummer den natten og det er servering i den lille restauranten med ett bord og plass til max. 12 personer. Vi ligger tre båter i bøyene og det blir  totalt 10 personer til bords. En båt fra Forida og lokal båt fra Raiatea med spansk skipper og fransk kone. De har også to barn  på ca. 10-12 år. Det blir en veldig fin kveld med god mat og musikk da Steve i den amerikanske båten er prof. musiker og lager god stemning med sin gitar. Valentine og mannen griller hummer, lager deilige fiskekaker og mye annet godt. En flott kveld.

14.07. Det er den franske nasjonaldagen og vi våkner til en vindig dag og vi bestemmer å ligge i den gode mooringen frem til søndag og seile rett til Papeete. Vi får lese, snorkle og roe ned et par dager. Jer ser frem til en fin slør de 225 nm over til Tahiti. På morgenkvisten kommer det inn en flott motorseiler med bekvemlighetsflagg i bukta. Etter fjerde forsøk henger ankeret i en korall. De tre mennene om bord er ikke sjøfolk så det er ganske artig å se.

04.07.2017 Tuamotos og Tikehau

De 186 nm vi seilte fra Moorea til Tikehau gikk fint. Vi kom opp til øya ca en time etter høyvann og gikk rett inn passet. Når en skal inn i en atoll bør en gå inn en time etter at tidevannet er på topp eller bunn på grund av strommen i passet. På noen atoller er strømmen oppe i 8 knop når vannet skal inn eller ut. Vel innenfor går vi sørover og det er enkelt på denne øya da det er merket og kartet stemmer godt. Vi er allikevel forsiktige da det er mye koraller i lagunen en skal ikke mye utenfor den merkede leia før en er inne på et korallrev. Vi finner den lille havnen hvor det ligger noen lokale seilbåter og en båt fra Amsterdam som heter Nok. Hollenderne kommer ut og tar imot fanglinene våre når vi kommer inn og legger oss innefor dem. Hollendere kan det med båt og er som regel veldig hyggelige. I den lille havna er det mange ”Black tipp hark”. De svømmer etter småfisken og vi ser dem hele tiden. De kaller denne haiarten for Revhai, da de svømmer rundt på revet og fanger fisk. Haien er ufarlig for folk, men hai er hai og ser ikke snille ut.

Vi går på land og beser oss. Folk kommer bort til oss, hilser og spør hvor vi kommer i fra, men de fleste snakker kun lokalt språk i tillegg til Fransk, og da kommer jeg til kort. Gjestfriheten føler jeg så absolutt. Den lille byen som heter Tuherahera har 400 innbyggere, har restaurant, noen butikker, hotell og 4 kirker. Det er som hjemme, at menighetene ikke kan dele på lokaliteter til å forkynne og ha sine møter i. De mange øyene som omkranser det store krateret er små og lav men det bor folk på noen av øyene. Øyene er frodige med mange forskjellige trær. Det er mye kokospalmer som dominerer som på alle øyene i Stillehavet nær ekvator. Vi ligger nå på 15 grader sør. Når vi kom inn passet i atollen gikk vi ca. 6 nm sørover og jeg tror krateret strekker seg like langt nordover. Nå ser jeg sola stikker fram over øyene i øst og jeg avslutter her for å koke en kopp kaffe.

02.07.2017 Mellom Moorea og Tikehau i øygruppen Tuamotos

Øret er i orden etter at legen i i byen, Fare på øya, Huahine skrev ut en resept på noen medisiner. Jeg hadde fått en sopp i øret som måtte plukkes eller drives ut.

Har vert 8 døgn i Papeete og besett oss i byen, Leid bil og kjørt rundt øya i sammen med Britt-Marie og Olle som er med oss. Live og jeg har vert rundt øya tidligere, men det er alltid nye ting og se. Vi kunne da også guide noe. Noen små tekniske ting måtte kjøpes for å installere Ferskvannsgenerator og andre småting er greit å kjøpe i Papeete som er hovedstaden og den største byen i Fransk Polynesia. Vi feiret Britt- Marie`s gebursdag på en koselig Italiensk restaurant og hadde fine dager. Autopiloten er reparert, men ikke testet og dete er mye igjen på installasjonen av ferskvannsgeneratoren.

29.06 seiler vi over til Moorea som er kun 23 nm. Vi legger oss i bukten vi har vert i tidligere som heter, D`Opunohu. Det begynner å regne med hissige vindkast opp i storm. Vi mister ankerfeste og drifter. Nytt ankerfeste og mer kjetting ute gjør susen i de kraftige vindkastene. Det blir to døgn om bord. Ikke trivelig med tur på land i det været og heller ikke jolleturen inn fristet særlig mye. Det fine er at Olle og meg gjør ferdig installasjonen av ferskvannsgeneratoren. Den går fint, produserer 60 liter ferskvann pr. time og trekker 38 amp. Som det sto i instruksjonsboka. Når ferskvannsgeneratoren går må motor være i gang pga stømforbruket. Vi feirer FV-generatoren med ”shampis” om kvelden.

02.07 er det fint vær og vi gjør siste testing av autopiloten med godt resultat og setter kursen mot Tuamotos og Tikehau. Vinden er svak fra sør/øst og vi motorseiler med ferskvannsgeneratoren i gang. Kursen er 31 grade til øya, men vi må gå noe lavere for ikke å treffe øya som heter Tetiaroa som tidligere var eid av Marlon Brando. Vinden frisker på aktenfor tvers og vi gjør nesten 7 knop. Deilig seilas!

14.06.2017 Raiatea

Det har fine dager. Jeg er 67 år i dag og jeg har fått en bok om Tahiti av Olle og Britt-Marie. Live kom med en shorts og har lovet meg en generator  for å sikre strømtilførsel, men den får vente til vi kommer til Papeete. Jeg har også fått om bord den nye ferskvannseneratoren og jeg har fått vont i øret. Britt-Marie og Live bakte kake og shampissen hadde fin lyd når korken gikk i været, men den var ikke så god. Crewet sang busdagssang på svensk og jeg vant i Yazzy. Mange ting på bursdagen som ble feiret utenfor Marina Carenage på Raiatea.

Huahine

Vi seiler over til Huahine som jeg syntes er den fineste av selskapsøyene. Her er ikke så kommersielt, men ønsker en å bo på hotell så har de flotte hoteller med hytter/rom på pæler ute i det kystallklare vannet hvor fargerike fisk svømmer og viser seg frem. På Huahine er det enkelt å finne ankring, de har butikk som selger det meste og muligheten for fin snorkling er god som på de fleste øyene her.

Ikke bare solskinnsdager. Bokstavlig talt kommer det noen kraftige regnbyger en gang i blant. Vont i øra ble verre og jeg gikk til doktoren. Jeg hadde fått en sopp i øra og går nå på medisiner. Tror medisinene virker, men jeg er fortsatt helt tett og dårlig hørsel på høyre side. Siste ting er autopiloten som ikke funker som den skal. Vi fant en kabel mellom kompasset og instrumentet som hadde skade. Vi installerte ny kabel, men fortsatt virker ikke autopilote. Jeg har skrevet til Raymarine Support og bett om tips. Får se på det i Tahiti og vi styrer manuelt de 110 nautiske milene over til Papeete.

Bora Bora 07.06.2017.

Deilig å komme over til Bora Bora, som er den mest turistifiserte øya i Fransk Polynesia. Den høye ujevne fjelltoppen som er en del av kraterkanten på øya er majestetisk. Det ligger lette skyer rundt toppen som det vanligvis gjør. Vi seiler inn mot Yachtclubben , med revet på styrbord side og det veldig blå havet på babord. Det har vert motorseiling på overfarten fra Tahaa da vi hadde behov for lading. Syntes vi alltid har lite strøm etter at vi installerte fryser. Vi har besluttet å kjøpe et elektrisk  bensindrevet agregat som gir 2000W når vi kommer til en plass hvor vi får kjøpt den rette sorten. Byen på Bora Bora er ikke så stor. Noen kolonialforretninger, ett og annet galleri og mange perlebutikker. Når jeg ligger ute på dekk i tropenatta kan jeg også høre dunkelyder fra en nattklubb. Vi går over på syd/øst siden av Bora Bora, finner en fin ankringsplass og tar korte turer rundt på revet. Vi er mye i vannet og ser fantastiske koraller og fisk. Også en og annen hai dukker opp, men de er sky og ikke så lette å se. Hotellene mater hai og rokker for turistene, men det er nesten som å se på dyra i en dyrehage. En tett på hai og rokker, men overraskelsesmomentet er borte. Jeg liker bedre å ha spenningen med å møte dem ute på revet. Etter noen dager seiler vi tilbake til Raiatea for å se om ferskvannsgeneratoren er kommet til marinaen. Seilasen er en nydel slør i for det meste over 7 knop. Kontorbetjeningen i Carenage Marina er alltid hyggelig og flinke, de har gjort klar tollpapirer for meg når jeg kommer inn på kontoret deres. Da er det ytterligere et par dager som må ventes før jeg har håp om å få se de to pakkene med ferskvannsgenerator som jeg har kjøpt og får sendt fra Trinidad. Ventetid er ikke noe problem da vi tar turer, bader mye og treffer alltid en og annen som slår av en prat. Det er opp mot 30 grader Celsius om dagen. Det er mest sol, men noen kraftige regnbyger kommer plutselig. Om det ikke er le i nærheten så lar vi det regne og sola tørker oss når regnet er over. Det er ikke så ille å bli våt når en ikke blir kald. Britt-Marie, Olle, Live og meg har det fint i sammen. Lager mye av maten om bord og liker oss i vannet.

04.06.2017 Tahaa

Vi finner en bøye utenfor restauranten Fikus i bukten Apu og kjører inn til land med gummibåten. Gjensynsgleden er stor og vi får bord selv om det er mange som har reservert plass for showet den kvelden.

Sjefen er bestemor som fyller 84 år om to dager.  Meme, som de kaller bestemor følger med og sier i fra om ikke ting er som hun mener det bør være. Det er stort sett familie som jobber med matlagingen, dans, musikk, servering og ikke minst forberedelsene til den så populære fredagskvelden. Meme har også en datter som heter Apiti med downs syndrom som ble veldig glad for å møte oss igjen.

Showet var godt og flere musikere denne gangen. Hele arrangementet er så lite kommersielt og vi snakker med utøverne når de ikke er i aksjon. Meme følger med og er fornøyd. Det var ca 75 peroner som så på showet den kvelde og kanskje det blir overskudd. Det blir også en god prat med Marianne fra Kristiansand og Fredrik fra Bærum. De er på en 3 måneders tur og er innom for å se på showet. De kontakter oss når de ser den norske båten. Veldig hyggelig kveld.

05.06 gikk vi opp i en bukt lengre nord på øya og bruker dagen til å rydde i båten og vi reiser ut på revet og snorkler mellom koraller og tusenvis av fisk.

06.06 Reiser Britt-Marie, Live og Olle på tur med ”reiseselskapet” Vanillatour og reiselederen Noi, som vet så mye om øya og ikke minst økologien. Den forenværende flyingeniøren har en flott tur rundt Tahaa og deltakerne er kjempefornøyde når de kommer tilbake til båten. Om kvelden er det blitt 07.06 i Norge og vi får den glade melding om at Live og jeg er blitt besteforeldre til Alva. My og Øivind er blitt foreldre og alt høres ut til å være vellykket. Vi spretter en flaske med sprudlevann og det blir høy stemning i båten.

Raiatea 02.06.2017

Det ble en lang tur før vi var fremme i hytta vi hadde leid av Sunset Beach Motel. Å gå mellom hytta og marinaen hvor båten ligger tar kun 10 minutter. Mye støv hadde blåst opp på båten i de 9 månedene den hadde vert i opplag, men det hadde ikke vert innbrudd eller oppstått skade på båten under opplaget. Etter en grundig vask og noe rydding ble det trivelig om bord. Vi treffer våre tyske venner Barbara og Manfred og er mye i sammen med dem. De har vert her på øya siden mars og holder på å selge sin 35 fots Gib Sea. En vakker båt, men mange båter er for salg og det tar sin tid å finne ny eier til den.

Vi møter også Maria og Thomas fra Østerrike som også er på vei mot New Zealand i sin SY Modesta. Regner med å møte dem senere mot New Zealand.

Eksosslangen, to lag med bunnstoff og nye sinkanoder er på plass. Noe småfiksing og båten er klar. Marinaen som heter Raiatea Carenage utfører det de skal til avtalt tid. Vindgenerator er demontert for at Travle liften skal komme til båten.

Båten kom på vannet ved hjelp av en stø truckfører som kjørte den gigantiske ”travel lifte`n”. Olle og Britt-Marie er etablert og har deltatt i forberedelsene til sjøsetting.

Watermaker er ikke blitt sendt fra Trinidad pga noe missforståelse med FedEx, men nå er den sendt og vi stikker bare innom marinaen og henter den når den er ankommet om ca.10 dager. Vi seiler i området.

Nå er det frokost som er på gang. Olle er på vei til en liten ”kineserbutikk” for å kjøpe ferske baguetter og Live har kaffen på gang.

Den første ”seilasen” er over til gjestehavnen i Marina Apoito hvor vi ligger to dager. Vi leier bil for å bese oss på Raiatea. Så er det å setter på plass seil, gjøre klar vindgenerator før vi igjen er klare til å seile ut. Diesel kjøper vi på kanner når vi har leiebilen og vanntankene fylles opp fra brygga i marinaen. Turen går bare noen mil over til bukta Apu på Tahaa hvor det er en fin dans og musikkveld på fredagene. Håper de har et ledig bord og vi ser frem til en eksotisk aften.

18.05 – 24.05.2017  Kilsund- Raiatea via New York

Etter å ha vert hjemme siden slutten av september i 2016 var det mye som måtte ordnes før vi kom oss av sted. Arbeid jeg holdt på med måtte avsluttes, vaksinasjoner måtte sjekkes, reservedeler og resten av bagasjen ble klargjort. Kortbølgeradioen var reparert og måtte pakkes godt, reservemotor til ankerspillet er en tung sak som måtte emballeres skikkelig, elektriske komponenter, nye trekk til madrassene forut, en datamaskin tilpasset å laste ned værkart og veldig mange ting skulle med. Til min billett hadde jeg bestilt en ekstra koffert så Live og jeg hadde tre kolli på litt under 20 kilo, hver vår håndbagasje på 10 kilo og noe småpjusk i et nett og håndveske. Vi var lastet til ”plimsollermerke” som de sa når de gamle skutene var lastet helt ned. Det ble to lite effektive dager før jeg reiste da jeg deltok i min fetter Olav Danielsen sin begravelse i Kristiansand. Det var en verdig begravelse og minnestund for min barndomsvenn Oa, som vi kalte han. Oa og meg hadde noe felles med å ta livet med ro når en seiler.

Neste dag var 17 Mai og en flott dag men det ble lite effektiv pakkedag. Alt ordnet seg og Beate kjørte oss til Fianesvingen og vi var på vei til New York hvor vi var i 5 dager for å besøke kusine Margaret og resten av familien. Margaret er ei flott og hyggelig dame på 95 med god helse. Håper jeg har arvet noen av de samme genene som henne. Da kan jeg seile langt og lenge. Margaret er oldemor for mange år siden og midtpunkt i familien.

Det ble mye 17 mai i år da vi først var i Tvedestrand og Kilsund på selve dagen og i sammen med familien i New York på feiringen der.

19 mai var det møte i Sons Of Norway for å gjøre siste planleggingen av 17 mai-feiringen. 20 mai var det forberedende sammenkomst i en park hvor de viste gammelt håndarbeid. De som hadde stands var utkledd som vikinger eller de hadde østerdalslue, busserull og setesdalskofte.  De har veldig fokus på vikingkulturen i USA. Så kom selve 17-maifeiringen i Brooklyn på 21 mai.

Vi var i sammen med Margaret og familien i Brooklyn og så på 17-Mai paraden som feires første søndag ette 17 mai som ble 21 mai i år. Det deltok over 40 forskjellige grupper fra politi, Sons of Norway losjer, korps, skoler og menigheter, Irske sekkepipekorps, en Viking med plastøks og Miss Norway. Tror ikke vi har Miss Norway i Norge lenger, men hun var ei vakker ung dame og som ble kjørt i en av veteranbilene i paraden gjennom Brooklyns gater. Etterpå var det premiering av de beste gruppene i paraden. Det var mange bunader fra hele landet. Øvre Rendalen Mannskor deltok, det var flere taler og en god tenor fra New York sang. Etter paraden var det middag og fest i en losje som heter Nansen ute på Staten Island. Det var en lang dag og det var godt å få av skoa om kvelden og legge beina høyt. Vi rakk også å ha en liten familiesamling før fetter Roy kjørte med til JFK og 2n 24 timers tur var startet. Vi var nednom LA og Tahiti på vei til Raiatea hvor båten ligger. 24 mai kunne vi gå om bord og se at båten var hel og fin. Ingen innbrudd eller andre elendigheter hadde skjedd under tiden vi har vert hjemme. Nå er det først og fremst vasking, rydding og bunnsmøring som skal utføres. Jeg må få tak i en liten slangebit som må skiftes på eksosen men den store tingen blir å installere ny ferskvannsgenerator. I følge papirene så skal den gi 60 liter ferskvann i timen. Generatoren er kjøpt i Trinidad og er under veis til marinaen. Jeg banker i bordet og håper forsendelsen går fint.