03.07.2016 Tahiti, Fransk Polynesia

juli 3, 2016

21.06.2016 – Papeete Tahiti

24.07.2016

Heivashowet var bare helt fantastisk. Denne gangen var det alle vinnerne som viste seg frem. Jeg fant dette innslaget på youtube som viser noe av om showet. Det er jo fint å se norsk kultur også, men dette er i alle fall anderledes.

://www.youtube.com/watch?v=bhdUju4rgaQ&sns=em

www.youtube.com
Retrouvez toute l’actu du Heiva sur : http://la1ere.francetvinfo.fr/culture/heiva?r=polynesie

Heiva er en årlig konkurranse hvor dansere og kor fra hele Fransk Polynesia deltar. Vi var på en av de innledende konkuransedager som går over tre uker. Og nå sist var vi å så på de som vant showet. Vi har vert og sett huladans på Hawaii, som jeg syntes var veldig kommersielt. De var gode til å danse der også, men ikke i nærheten av det vi har sett her på Tahiti med kanskje to hundre amatørdansere på scenen samtidig, solodans og kor fra de forskjellige steder i øyriket.

Teknisk:

Jeg har nå fått ny kabel mellom bryterpanel og motor. Kabelen er sirlig installert og klamret så godt jeg kan. Det er den trangeste jobben jeg har utført i denne båten. Skulle ønske jeg hadde et ekstra ledd på armene og at jeg hadde teleskoparmer. Da ville jobben være ganske enkel, men sånn er jeg ikke utstyrt. Når jeg demonterte den gamle kabelen så fant jeg at den var skjøtet på midten og det var sikkert i den skjøten at jeg hadde fått dårlig kontakt. Nå er kabelen ny, hel og montert og vi er fornøyde med det. Nå sjekker vi værmelding og gjør oss klare for å seile ut i morgen som er mandag 25.07.

‘21.07.2016

Har  kontakt med Yanmarforhandler. Hadde ombord to elektrikerere eller hva de var. De fant i alle fall brudd i kablen for styrestrøm fra tenningslås til starter. Jeg har bestilt en ny komplett kabelstokk som kommer til mandag sier de. Vi ligger og venter. Har sett det meste av omgivelsene her nå, men vi har det bra her. Her får vi tak i det vi trenger og klimaet er veldig fint.

Det kom inn tre norske båterder den ene båten som heter ,» Nora Simrad» hadde hatt mastebrekk halvveis mellom Galapagos og Tahiti. De hadde rigget opp spinnakerbommen og hadde kommet seg greit frem. Ingen ble skadet i uhellet og da er ting enklere. Det ble selvfølgelig forsinkelser på turen, men god tid må en ha når en seiler havseiling. En uke går fort når en mangler en del eller noe går feil. Jeg snakket med to unge gutter som var ombord i Nora Simrad og de kunne fortelle at vinden ikke hadde vært veldig sterk.

Jeg kontrollerer min egen rigg og oppgrderer når jeg oppdager slitasje eller rust eller noe muffens i innfestingene av wirene. Nora Simrad er en mye større og nyere båt enn Ilanga, men jeg prøver å etterse og kontrollere ting ombord så godt jeg kan. Det er på elektrosiden jeg har utfordringer. Er jo fargeblind og har derfor problem med å skille kablene som er fargekodet. Tidligere har jeg alltid overlatt elektroarbeid til fagfolk da jeg har problem med å skille kabler med forskjellig farge. Når noe skjer nå, så må jeg fikse det og det er utrolig hva jeg har lært. Multimeteret er blitt en god venn og Live hjelper med fargene. Målet er at når våre venner Britt-Marie og Olle kommer ombord så skal alt elektrisk være i orden. Olle er elektrikker og jobbet med det på Statfjord før han ble lærer og så rektor på Gymnasiet i Lysekil. Håper å se våre svenske venner ombord når vi skal seile fra Raiatea og New Zealand.

Det kom også inn en svensk soloseiler som vi har snakket en del med. Han seiler en  Alegro 27. Liten langkjølet og fin båt. Jeg så mye på den båten den tiden jeg gikk på skolen i Gøteborg, men den var langt utenfor mine økonomiske rammer den gangen.

I morgen er det fredag og vi skal på nytt, Heiva, danseshow. Det er vinnerne i den store turneringen med deltakere fra hele Fransk Polynesia som skal danse. Vi var og så på innledene runde og det var et fantastisk show, men lite publikum. Denne gangen regner jeg med at det er mer sus da  alle billettene var utsolgt og vi får se de beste danserne og korene. Synd det ikke er tillat å ta fotografere der.

15.07.2016

Vi er klare for å seile ut fra Papeete. Tankene er fulle med diesel og vann, solsellepanelene er vasket, klarering fra havnemyndigheter er i orden og vi har gjort opp for oppholdet i Papeete Marina. Vi er mentalt på vei ut i havet for å besøke atoller i Tuamotos. Øyene vi skulle besøkt før vi kom til Tahiti, men vind og sjø ville ikke la oss komme dit. Jeg tar et overblikk på strømforhold og vind i marinaen og ser hvordan jeg bør gå ut.

Så er bryterpanelet for å starte motor dødt. Alt må settes tilbake både praktisk og mentalt. Dagen går med til å finne et verksted som kan elektro. En som kjenner hvordan strømmen skal gå mellom batteri, tenningslås, dynamo og startmotor. En person med kunnskap og multimeter. Kontrollpanelet er dårlig og det sto for utskifting, men jeg håpet at det skulle holde frem til New Zealand. Turtelleren er fjernet etter at salt atmosfære hadde knekt den. Mutteren som holder tenningslåsen til panelet er opptæret og det hele ser sjuskete ut.

Vi fant firmaet som heter, SIN TUNG HING Marine. Høres ut som om eier eller i alle fall han som startet bedriften kommer fra et stort land lenger øst. Vi blir godt mottatt og en jente som snakker bra engelsk hjelper oss. Vi gjør avtale om at det skal komme en smart mann med multimeter mandag morgen. I dag er det fredag. Humøret er ikke helt på topp da dette blir en forsinkelse. Vi er heldige at vi ikke fikk problemet på en av atollene hvor det sikkert ikke er god hjelp å få. Tahiti er ikke den verste plassen å spenne noen ekstra dager. Ikke har vi det travelt heller. Vi skal ta opp båten på øya Raiatea før ca.10 september og det er korte distanser vi skal seile.

Når vi kommer tilbake til båten så får vi en trist melding om at en av våre venner er forulykket. Far sønn og datter bodde i nabobåten i Hawaii og datteren i familien lever ikke lenger. Hun var bare 33 år og var en veldig hyggelig jente. Hvor urettferdig og tilfeldig livet er. Her sitter jeg og sutrer over en defekt startbryter og så får vi denne meldingen. Jeg skammer meg og ser hvor privilegerte vi er som har anledning til å seile rundt i verden.

14.07 som er Frankrikes nasjonaldag, var vi og så på sportsarrangement. Det var fruktbæring. Det er en trestokk med frukt i vær ende som skal bæres på skulderen gjennom en lang løype. Det er nøye innveieng av fruktstokken før start og det er mange klasser. Klassene er delt opp i dame eller herre, lengde på løype og forskjellige vekter. De tyngste vektene var på 45 kilo. Det var et veldig show der utøverne hadde tradisjonelle klær. Den tyngste klassen for menn er en manndomsprøve som det står respekt av og noen som kom i mål var veldig slitene. Jeg fikk fortalt at det er viktig for deltagerne og vise en del av kroppen. Menn skal ha en splitt i siden på lendekledet så hoftene vises. En mann med kraftige hofter er atraktiv her. Kraftige hofter er ikke det samme som brei over baken. Det skal være muskler! Konkuransen var showpreget og veldig underholdene med stort publikum. Mange i publikum og deltakere hadde dekorasjoner av levende blomster.

DSC_7577

DSC_7372DSC_7390

På premieutdelingen etter løpet var det Miss Tahiti, Miss Heiva og noen andre misser som delte ut prisene. Langbeinte fine jenter i flotte kjoler.

DSC_7528

DSC_7644

DSC_7559

 

 

 

 

 

03.07.2016

Dagene går fort i Papete Tahiti. Nydelige folk og spennende kultur. Vi er mye i sammen med våre svenske venner Lisa og Sven-Gøsta i båten Randivåg av Gøteborg. Randivåg er tilpasset til langtur da Sven-Gøsta og Lisa var med i planleggingen og ferdigstillelse av båten i Lysekil før de reiste ut på tur i 2010. Vi møtte Randivåg  i Paraty i Brasil i 2013. Det var veldig hyggelig da vi så våre svenske venner var her i Papeete  når vi seilte inn i marinaen.

Vi leide bil i tre dager for å bese oss på øya. To dager er tilstrekkelig til å komme rundt og en dag for handling. Det er alltid godt med en bil når en skal ha diesel og det ikke er praktisk å gå inn til tankstasjon med båt. Vi gjorde også noe suplering i provianten og båten er nå klar for å seile ut igjen. Vi planlegger å vente til etter 14 juli som er den Franske nasjonaldagen. Regner med at det blir en del liv og røre i gatene da. Vi planlegger å seile mellom øyene i sommer (vinter her) og legge båten i opplag i september. Reise hjem og komme tilbake i april 2017 etter stormperioden og seile videre mot New Zealand. Den beste måneden å seile fra Tonga til New Zealand er november. Skal gjøre en del modifikasjon på båten i New Zealand da det er god hjelp å få der.

1 juli var vi på et kulturshow som heter Heiva med over hundre dansere på senen samtidig. Heiva er en kulturmønstring som spenner over idrett, sang og dans. Vi så et veldig flott show og det var ikke kun rullende hofter som imponerte. Det var noen mannlige dansere som var så lette på foten og hadde en presisjon som jeg kommer til å huske lenge. Dansen var bygd opp rundt en legende på øyene med krigere, tapere, vinnere , kjærlighet og forelskelse. Sorg og glede.  Språket var lokalt, men det ble oversatt noe til engelsk så vi fikk med oss det meste. Jeg ble sittende ved siden av en mann fra England og jeg kom på at England nettopp hadde tapt i fotball mot Island. Jeg tenkte på den engelske komikeren John Cleese som sa i en sketsj at han ikke måtte snakk om krigen da han fikk tyske gjester inn på sin restaurant. Jeg måtte ikke snakke om Island. Vi kommer i prat og jeg forteller om at vi er på seiltur og han spør hvor vi har seilt. Plutselig har jeg sakt Island, men han reagerte ikke. Jeg gikk i baret like fort som min engelske komikerfavoritt. Fotball i England påvirker folk som om det skulle være en relgion og det skøyer en ikke med. De hadde forresten samme holdning til fotball i hele Sør Amerika også og sikkert mange andre steder.

På Tahiti som er største øya i Fransk Polynesia bor det ca. 200 000 mennesker og noe over halvparten bor i Papeete som er hovedstaden. Papeete er en moderne by hvor en får tak i det meste. Når vi var på turistkontoret fortalte mannen der at prisene er høye på Tahiti og øker hele veilen mot Bora Bora hvor ting koster tre ganger så mye som her. Provianter her sa han og det har vi gjort. Når vi seilte fra Christmas Island så presset vinden oss mot vest hele tiden og vi kom oss ikke til Marquesa og atollene som ligger øst for Tahiti, men vi planlegger å seile noe vest etter at vi har vært her for å se og møte folk hvor det ikke er så kommersielt.

Det er enkelt å være her, en bit av Frankrike med europeisk system, men så er vi også i herlige Polynesia. Ligger med hekken inn til strandpromenaden og en av hovedveiene gjennom Papeete går innenfor der igjen. Det er noe støy fra trafikk, men veldig artig å følge med. For unge gutter er det inn å sykle på bakhjulet. En dag kom det 6 sykler etter hverandre på bakhjulet bortover promenaden. Vi er blitt advart mot syklende unge gutter som er proffe på veskenapping og ikke minst fotoapparat som de vipper elegant av skulderen på særlig eldre folk som ikke er så raske på beina. Vi passerte tre alvorsstemte ungdommer i samtale med politiet oppe i byen for noen dager siden. Den eldste hadde håndjern på og satt i gata og det var enkelt å se at det var noe annet enn en koseprat på gang.

En dag jeg er på vei tilbake til båten står en gammel Renault på tre hjul og en jekk i gata. To menn står ved bilen, prater høyt og gestikulerer voldsomt i mens tredjemann skrur og svetter når han monterer reservehjulet. Joda, det er noe Fransk temperament hos folk i Papeete.

Frem mot 14 juli er det mye kultur og aktivitet i byen. Stadig ser vi opptredener på små stander i byen og det er mange musikanter rundt i gatene.

Vi kom også innom en markering for at det er 15 år siden den siste atomprøvespengingen ble utført på øyene. Det ble i alt utført 193 prøvesprenginger i Fransk Polynesia. Organisasjonen heter, Eglise Protestante Maohe. De hadde paroler og opptog flere steder på øya og avsluttet med et teaterstykke om hvordan de fremmede kom inn og endret kultur og tok seg til rette med prøvesprenging. Musikken er vakker på Tahiti. Det er mye trommer, strenginstrumenter som ukulele og gitar i tillegg til korsang. Det er flott når vi er midt oppi kulturen her, men kanskje ikke like spennende å sette på en cd med Tahitimusikk når vi er hjemme. Det blir anderledes.

Markedet i Papeete er kjent og godt. Grønsaker og fisk av beste kvalitet i de store hallene som har mange salgsboder. Priser som ligger godt under supermarkedet og det er hyggelig å handle av de smilende selgerne. De selger også smykker, kosmetikk og en del nips for turister. Mye av oljene og parfymene er produsert lokalt.  Smykkene er stort sett perler eller ting som er skåret ut av skjell.