01.01.2015 Panama, Panama City og Perleøyene

januar 22, 2015

Tilbake i Laplayita etter flotte dager i Las Perlas 14.03. Feil forståelse av garanti, dårlig service hos Panasonic, og en dum butikksjefkjerring. Hm….den satt!

Vi er tilbake på gamle ankringsplassen og klargjør for videre seiling mot Costa Rica. Vi har fremdeles besøk og har det fint. Før vi reiste til Las Perlas kjøpte jeg nytt undervannskamera. Det virket fint helt il jeg skulle lade batteriet. Batteriet tok ikke imot lading. Nå er det 14 dager siden jeg kjøpte kameraet og jeg gikk inn for å ordne dette på garantien. I butikken Sonam`s  i Allbrook Mall, Det viste seg at Panasonic ikke har garanti på batteier, selv når de er defekte ved kjøp. Jeg lærte at batteri og lading må sjekkes i butikken ved kjøp.

Konklusjonen er at jeg ikke er kunde hos SONAM`S  i Allbrook Mall i Panama City, og at butikkksjefen er ei drittkjerring.

 

Besøk av Beate, Jan Ingvald, My og Øivind  

Det var merkelig følelse når barna våre med kjærester kom inn med taxi til La Playita.  Taxisjåføren klarte å ta dobbel takst, men familien var samlet og alt var kos. Vi hadde bestilt bord på en restaurant første kvelden og alt var bare topp. Overfor turister så er taxisjåfører bandidos i Panama. De bruker ikke taxameter og sier bare en pris ut i fra det de tror er betalingsevnen til pasasjerene. Er en turist eller seiler så er du rik i deres øyne.  Før vi seilte ut til Perleøyene var vi oppe og så på slusene i Panamakanalen, var i gamlebyen, spaserte rundt og gjorde innkjøp. På Perleøyene er det begrenset shopping så en del mat og utstyr måtte om bord.  Vi har busskort og bruker bussen og tog. Det er veldig billig og artig å være mest mulig integrert i miljøet i byen. Alltid noen å prate med. En dag vi tok bussen så dukket det opp en kar som holdt en veldig intens forkynnelse inne i bussen. Han holdt på en stund og gikk over i neste buss for å spre det samme budskap. Det kommer også stadig selgere inn i bussene. De fleste selger kjølige vannflasker, men de selger alt fra solbriller til tyggegummi. Begrensningen er hva de selgerne klarer å få med seg inn i en full buss. Noen kommer inn med gitaren og synger en låt for deretter å få inn noen slanter.  I Pannama City er det ny undergrundsbane og den er virkelig flott. Togene går ofte og det er rent og pent inne i togene. Her er det heller ikke lov å selge eller underholde av noen slag. Togene er også billige å bruke så folk fleste benytter seg av dem.

Vi koser oss i sammen og er klare til å seile de ca. 30nm ut til Perleøyene. Første øya er Contadore hvor det er mest sivilisert. Her finner vi ankring og beser oss på øya. Ungdomene leier en golfbil og kjører rundt hele øya. Vi spiser på land og har det fint. Turen ut fra stranda med gummibåten ble noe dramatisk, Live mista solbrillene og det ble en smule fuktig, men vi kom oss tilbake  og om bord i Ilanga etter et par forsøk. Det ble yatzyturnering og vin i glasset. Den nye lampa lyste opp kockpiten  hvor vi nøt den mørke tropekvelden. Det ble tidlig kveld da dagen hadde vert innholdsrik. Det skvalpet noe om natta, men de fleste sov godt. Tidlig i seng betyr tidlig opp om morgenen og vi er tidlig ute. Det er kort tur ned til Øya “Isla Mogo Mogo” hvor det ble spilt inn Robinsonekspedisjonen i 2003 tror jeg. Er ikke helt sikker på om den norske versjonen gikk derifra, men den amerikanske ble i alle fall filmet der. På Robinson ser det virkelig øde ut, men det er 15 minutter til Contadore med en hurtig båt og det er en militærstasjon like over sundet. Øya er flott og vi rusler på stranda og plukker fine skjell som alltid. Livet er herlig og sola steker. Det er 35 i skyggen og våre gjester har glemt temperaturen i Norge.

Neste dag er det flott vind og  genoan trekker godt. Er oppe i 7 knop med det nye seilet jeg kjøpte i Panama.. Vi seiler sørover og går inn på sydspissen av den største øya i øygruppen som heter Isla Del Ray og ankrer opp i en bukt som heter Bahia San Telmo. Det blåser ganske sterkt og vi nyter den godt beskyttede ankringsplassen. 4 fiskebåter kommer inn og ankrer like ved oss. Det er eksklusive båter med crew om bord som starter å vaske ned båten etter at ankeret er satt. Mange velstående  folk fra Panama driver hobbyfiske. De har store båter med crew som tar seg av renhold og vedlikehold av båten. Båten er klar til enhver tid om eieren skulle få lyst på en fisketur. Fiskerne generer ikke oss. Vi får bare bekreftet at ankringsplassen er god i og med at de som er kjent bruker denne ankringsplassen.

Neste dag seiler vi ned til den lille byen “Esmeralda Village med ca 100 beboere. Etter at ankeret er satt kommer en kar padlende ut i en kano. Han ønsker oss velkommen og spør om vi ønsker å kjøpe frukt av han. Vi bekrefter at det ønsker vi og at vi kommer inn til land etter at vi har satt ut gummibåten. Vi spør også om han selger perler. Da blir smiler han bredt og ønsker oss velkommen inn igjen. Når vi kommer inn på stranda møter han oss og hjelper med å trekke opp gummibåten. Vi har fått en agent! Øivind går med han for å fylle vann og vi andre ser etter butikken. Vi trenger matolje og solkrem. Solkrem har de ikke men matoljen får vi kjøpt. Han kommer med en sekk full av frukt og vi kjøper perler. Vannet er på plass. Vi hilser på mange av beboerne og er innom den lokale pubben. Det er ikke andre gjester enn oss, men ungene sitter i ring rundt og ser på oss og ber om penger. «Agenten» følger oss hele tiden. To damer sitter utenfor huset med tent grill. De skal grille iguana. Sikkert sundt, men jeg var glad iguana ikke sto på min meny. Vi går tilbake til samme ankringssted og roer ned. Det er frisk vind utpå og det er godt å ligge i le.

Når ankeret trekkes neste dag setter vi først kurs for øya Isla San Telmo. Her skal ligge en japansk U-båt fra 1 verdenskrig sies det, men sannheten er at det er en misslykket U-båt fra før 1900 som de skulle høste perler med. Vi var der på høyvann og fant ikke båten, men det skal være en liten U-båt med plass til 2 personer. Vi planlegger å seile opp til Isla Pedro Gonzales og vi kommer inn i bukta hvor det står ankring på kartet vårt. Vi ser en kjempestor molo og lurer på hva som møter oss på innsiden. Der ser vi en flott utbygd havn med flytebrygger. Tydeligvis helt ny eller kanskje ikke helt ferdig. Vi tenker at vi kan ligge der en natt, men en stemme kommer på VHF-radioen og sier at vi ikke kan ligge der og at hele øya er privat. Dette er bare tull da det lå en liten by på andre siden av sundet. Vi gadd ikke å diskutere med mannen som snakket spansk på kanal 16 og seilte videre opp til Contadora hvor vi hadde lagt første natta på Perleøyene. Vi glemte den ugjestfrie mannen og syntes synd på folkene som bor i byen” Pedro Gonzales Village” som har fått sånne naboer. Det er bygd opp marina og leilighetskomplekser som er så dyre til at lokale beboere ikke kan benytte seg av dem.

Vi seiler inn mot Contadora og en annen seilbåt kommer inn samtidig. Det er en båt fra Stavanger. Vi hilser og mannen svømmer over til oss og slår av en prat. Veldig koselig å se båt med norsk flagg og slå av en prat.

Fremdeles La Playita .01.03.2015

På ankringen utenfor La Playita ligger ca 40 båter for anker og Ilanga er en av dem. Vi kjenner en del, men det er stadig noen som kommer og noen som seiler ut. Jeg gleder meg virkelig til det blir min tur til å seile ut og den dagen blir  3 mars. Vi får besøk 1 mars og så blir det noe handling av mat dagen etter og så er det 10 dager på herlige Perleøyene med bading og snorkling. Vi var 4 norske båter her for noen dager siden, men i dag seiler Milla av Tønsberg, med Lise og Kjell ombord, ut til Perleøyene og videre til Fransk Polynesia.  Zephyrus og Nirvana Now er også gått ut. Her ligger jeg for anker………..jaja det blir min tur også.

Var på årets carneval i Panama. En stor flott fest. En park og en motorvei var avsperret som utgjorde carnevalsområdet. Det var gjerde rundt og sikkerhetssjekk for å komme inn. Det krydde av politifolk i området og alt føltes veldig trygt. Vi var tidlig inne og spaserte rundt i området og så på folk, lyttet til musikk og var innom noen salgsboder hvor de solgte forfriskninger. I noen områder var det diskomusikk med skumbad og i tillegg sto noen på toppen av en tankbil og sprøytet vann over de dansende ungdommene. Noen skiftet til tørre klær etter at de var ferdige med dansen og andre bare tørket i sola. Det er godt over 30 grader i skyggen her hver dag.

Vi sitter på en benk med vannflaskene våre og det kommer en mann med et pressekorps etter seg. Han setter kursen mot oss og pressenterer seg som sjef for politiet i Panama……………..Politidirektøren! Politisjefen spør hvor vi kommer fra og ønsker oss velkomne til Panama og Carnevallet. En av lakeiene hans kommer bort og gir oss hver vår skulderveske med reiseefekter i. Opptur! Glemte å si at jeg kjendte kollegaen hans hjemme i Norge. Odd Reidar og meg var i sammen i militæret og har vert på mange øvelser og i sammen telt.

Dagene går med turer på land og vedlikehold ombord. I går var vi inne og så på de riktig gamle ruinene etter gamle Panama City i sammen med våre venner fra California Lorraine og Dan Olsen.

Tirsdag får vi den nye fryseren ombord som må monteres før vi får besøk fra Norge. Dagene går, men vi er helt klart i en vantefase.

I Panama vet en aldri når ting skjer og noe forsinkelse kalles “panamatime”. Det gjelder spesielt busser. En kan vente 2 timer på en buss og så kommer tre busser etter hverandre på samme ruten Har fått melding om at “besøket”(Beate, Øivind, My og Jan Ingvald) har kommet seg på flyet i Amsterdam og ting ligger til rette for fine 14 dager med snorkling og nytelse av godt klima. Var inne i byen i går og kjøpte noen puter til å sitte på ute i båten. Har lett etter båtputer rundt hele Syd Amerika, men det er ikke lett å få tak i. Nå fant jeg noen puter som egentlig er beregnet for havestoler, men de er bedre å sitte på enn de nedslitte putene vi fikk sydd sist vi var i Panama. Fargen på de nye putene er orange og de er så lite fine at Live orker ikke å sitte på dem………enda.

I går kom en gammel kjenning inn og ankret. Det var Martin og Bea som jeg var i sammen med i Suriname i fjord. Veldig artig å terffes igjen. De er på vei hem til Holland etter langtur i Stillehavet.

Panama City, La Playita 30.01.2015

Hei igjen.

Kanskje kjedelig å bli så lenge i Panama, men vi nyter godt klima og er i sammen med gode venner her nede. Trives bra. De tekniske utfordingene er nå historie. Det er bare noen små ting som skal skiftes ut. Feilen på lading til forbruksbatteriene lå i skillereleet som fordeler strømmen mellom forbruks og startbatteri. Vi oppgraderer releet til et som heter sterling. Det er ikke helt ny oppfinnelse, men den boksen skal holde bedre kontroll på ladingen og se til at batteriene hele tiden er fulle. Har også kjøpt en ny liten dings som forteller hvor mye strøm som er på hvert batteri. Tror dette blir veldig bra.

Deilig at vi kan ligge å oppgradere båt uten å stresse for å nå et sted til en bestemt tid. Det er ikke bra, når været kan skifte også her. Det er forresten en feil mange gjør. De seiler etter dato og klokke og ikke etter hvordan været er. Det er enklere når en er pensjonist og ikke skal på jobb til mandag.

Vurderer  å endre noe på planene når jeg seiler nordover. Det kan blåse opp med veldig sterk vind på kort tid oppe langs kysten nord i Mexico og California.  Her må noe endringer til , men de avgjørelsene tar jeg senere. Ikke noe som haster.

Panama City, La Playita  22.01.2015

Utbedring av ladeproblem trekker ut i tid og vi beslutter å bli i Panama til det er utbedret. Våre håpefulle besøker oss her i Panama og vi planlegger å seile i området Perleøyene når de kommer. Det er noen herlige eksotiske øyer hvor det er god temperatur i vannet og i lufta. Vi planlegger mye snorkling, noe seiling og noen guidede turer. Vi legger opp til at dette skal bli en ferie de skal huske lenge på en positiv måte. Når vi så de tekniske utfordringene kunne trekke ut i tid, gikk vi ut fra Balboa Yacht Club til et billigere ankringsområde som heter La Playita. Her betaler vi kun for jollebrygga og ligger gratis for eget anker. Vi hadde også hørt at det lå en annen norsk båt der borte i tillegg til våre norskamerikanske venner Dan Olsen og kona Lorraine i båten s/v Zephyrus. Vi gikk over og droppa “kroken” bak båten til Dan, og der borte så vi den norske båten. Også våre venner fra Canada i båten Nirvana Now lå her. Koselig å se en norsk båt med Norsk flagg og klubbflagget til Tvedestrands Seilforening i masta. Gutten heter Jon og er fra Fyresdal, men hadde båten i Tvedestrand og er medlem i Seilforeningen der. Jon er en seiler som liker å seile utradisjonelle steder som meg. Melkeruta blir pinglete for oss. Når jeg så Draumen som båten til Jon heter. Tenkte jeg at det er som i gamle dager når tvedestrandsbåtene kom inn til en havn at det allerede lå en skute der som også var fra Tvedestrand. Jon snakker vi med daglig og han er absolutt en hyggelig ungdom. Jon kom ombord til oss og med hans hjelp fant vi feilen på det elektriske. Jon er en kar med gode praktiske kunnskaper og er vant til å ordne ting selv.

Ladeproblemer er et kapittel for seg med mye frem og tilbake.

Hadde først bilelektriker som sjekket generator og fant at regulator ikke virket. De bygde om generator og installerte ekstern regulator. Generatoren ladet så lenge elektrikeren var ombord. De var også rådyre da vi er turister og som andre forretningsdrivende i Panama så skrudde de opp prisen. En taxi for eksempel koster kanskje 5 ganger prisen for meg som er turist og blå øyner i forhold til lokalbefolkning. Vi fikk tips om er russisk elektriker som heter Sergey som skal være god. Han kom om bord og sjekket opp og fikk ting til å fungere og vi seilte ut. Når sola gikk ned og solcellepanelene ikke virket lengre så hadde vi ikke mer strøm. Da var det kryssing tilbake 60nm uten navigasjonslys og kartplotter. Sergey kom om bord igjen og konstaterer at det de lokale elektrikerne hadde montert var noe rukkel. Det måtte ny dynamo til som han installerte. Og vi hadde lading igjen………………så lenge han var om bord. Sergey måtte om bord med multimeter igjen og dukka ned i maskinrommet og ladingen var igjen i orden. Vi gjorde oss klare til å gå ut, men når vi testet ladingen før ankeret skulle heves, var det fremdeles ikke lading til batteriene. Vi gikk da på land og bestilte nye batterier med større kapasitet enn de vi hadde. De nye batteriene kommer fra USA og skal være her første uke i februar. Nå håper vi at det er batteriene som det er noe feil med, men jeg er ikke sikker. De tar jo lading fra solcellepanelene……. Det har vert mye frem og tilbake med lading og vi har ment at «nå er ting i orden» mange ganger. Vi har seilt ut og vert optimistiske 3 ganger og måtte snu. To av gangene kom vi ganske langt og måtte seile tilbake uten strøm til lanterner og instrumenter. Solcellepanelene har lurt oss og gitt godt med strøm så lenge sola er vert oppe. Vi har stolt på elektrikeren som sier at nå er det i orden og jeg har selv sett at dynamoen lader når vi tester  og så lenge han er om bord. Her er ikke lading etter at elektriker er gått fra borde. Nå har vi også bestilt nye batterier som kommer som kommer første uke i februar og vi utsetter opphold i Panama

Nyter nydelige Panama

Nå tar vi en pause frem til de nye batteriene er her. Vi nyter det gode klimaet og har mange venner her. Både seilere og ikke minst min gamle arbeidskolege fra Statfjord B, Einar Herfindal som bor i Panama nå. Vi endrer planer og omdirigerer reisen til våre besøkende. Vi ser at tiden begynner å renne ut og vi har besluttet å seile her i Panama med våre håpefulle. Det er veldig fint å seile ut til Perleøyene og nyte den gode temperaturen i vannet og i lufta der. I tillegg får de se Panamakanalen og Panama City hvor vi planlegger å hive oss på en guidet tur. Nå er vi i den tørre perioden og vi har ikke problem med insekter lengre.  Å seile opp til Mexico ville bli noe stress og vi ville ikke ha tid til å se oss om i de landene på vei nordover. Det ble et langt opphold  i Panama, men her er fint og båten har fått en skikkelig oppgradering. Nytt forrseil, solcellepaneler, ny jolle med motor, ny komfyr, ny dynamo og nå også nye batterier som har mye større kapasitet med totalt 420AH mot tidligere 240AH