18.05.2017 New York, Raiatea og Fransk Polynesia

juni 5, 2017

27.07 Papeete

Viftereima fant jeg og passet perfekt. Når jeg kjørte i gang motoren så ladet ikke den nye dynamoen jeg kjøpte 21.07. Var oppe og snakket med leverandør i dag og de kommer ned i båten med multimeter til mandag. Da regner jeg med at det ordner seg. I kveld er det meg til å lage middag. Jeg lager svinekjøtt i sursøt saus med ris og salat. Små ting, men viktig. Våre svenske venner er ute og bader på en eller annen strand. Det er siste hele dagen de er om bord da de reiser i morgen kveld.

De hvite strennene her er ikke sand, men skjell og korallrester. Det kan være noe ubehagelig å gå på stranda uten sko, men noen plasser er det et hvitt pudderlag som er ganske grov og ubehagelig å gå på. Pudderet er ekskrimenter fra fisk som spiser på koraller og skjell. Altså fiskebersj. Sikkert mange som ikke vet det, men denne fiskebersjen lukter ikke vont og er veldig behagelig å gå på. Det er flere sandstrenner her også, men de er nesten sorte da sanden er oppmalt lavastein. Live vasker båten innvendig da hun ikke har så stor tiltro til min vasking under dekk. Hun har også polert alt av glatte flater på dekk og utsiden av kahytten. Hun er et rivjern til å jobbe. Vet hun gleder seg veldig til å komme hjem for å se på barnebarnet, Alva som ble født 7 juni. Jeg får ikke se den fine jenta før ved juletider, men det blir en stor opplevelse. Fikk en påminnelse om at en må holde tunga rett i munnen når en seiler. En stor katamaran gikk på revet når de skulle gå inn til øya i mørket, Huahine. Huahine er den første øya jeg seiler inn til etter å ha gått ut herifra. Båten var fra USA og kapteinen mener at kartet var feil. Jeg bruker samme kartsystem som han hadde, men kanskje han brukte en eldre versjon av kartet. Jeg har gått inn og ut av det passet som han bommet på flere ganger. Trist var hendelsen da båten må kondemneres og han får store utgifter med å fjerne vraket. Han har også problemer med forsikringsselskapet og det er opprettet en innsamling for å hjelpe den amerikanske familien. Båten vår er forsikret Pantaenius og vi betaler ca. 3000 i premie pr. måned, men så føler jeg meg også trygg på at jeg får hjelp om uhellet skulle inntreffe.

 

25.07 Papeete

Dagene går fort. Det er en del vedlikehold jeg holder på med i tillegg til noen arrangementer vi skulle se på. En seilregatta med utriggerbåter og et brukskunstmarked. Vi stilte opp, men det var antagelig feil dag da ikke noe skjedde, men vi fikk noen fine turer. De enkleste ting er vanskelig å få tak i her. Denne gangen er det nye kileremmer til motoren som er helt ordinære ”viftereimer” som sitter i alle biler. Har vert på flere bensinstasjoner som er gode på snack og matvarer i tillegg til diesel og bensin, men noe så enkelt som en viftereim har de ikke. Dette er jo trenden i mange land. I dag skal jeg på viftereimjakt. Ut tidlig med gode sko og heltent på viftereim 10×1175.

Kan ikke klage da det er herlig å ligge med hekken inn mot standpromenaden i Papeete. Er tidlig oppe om morgenen med kaffe og noen ganger bok eller PC som i dag.

Jeg er så smått begynt å tenke på turen videre. Er usikker på om jeg skal seile nord til Samoa på veien mot Tonga og New Zealand. Det blir en del omvei, men jeg har lyst til å besøke den øya også. Den første øygruppen jeg går inn til er Cook Island som består av 5 øyer.

I Juli er det mye festligheter i Papeete, med nasjonaldagen 14 juli og Heiva som går over flere uker. Det er mange konkurranser som i fruktbæring, palmeklatring, steinbæring og kokosnøttdeling. Noe utradisjonelt for oss nordboere, men det er sikkert krevende for utøverne. Nå går det mot slutten av juli og byen begynner å ”normaliseres”.

Våre venner, Britt-Marie og Olle reiser 28 juli og jeg tror de begynner å se frem til å være et par uker i sammen med sønnen, Viktor som bor i LA.  2 mnd i en trang båt med 4 personer går bra men det blir trangt. Vi har hatt to fine måneder i sammen, hatt mange fine opplevelser og besøkt mange øyer. Olle og jeg har også gjort mye fint vedlikehold og oppgradering med hjelp av Olle elektriske ekspertise.

22.07 Papeete, Tahiti

Er tidlig oppe som vanlig, koker kaffe og setter meg i ut, sjekker været og koker kaffe. Det er fremdeles stille i båten selv om jeg tror alle er våken. De leser på sine brett og i sine bøker. Oppe på promenaden, 10 m fra båten, er det mye trafikk med trimmere og folk som sikkert allerede er opptatt med å planlegge dagen. Og noen tenker på hvor mange calorier de brenne i forhold til hva de har spist og planlegger å spise i dag. Noen går kanskje å tenker på at de er litt sent ute på vei til jobb og planlegger hvordan de kan snike seg inn på arbeidsplassen uten at for mange ser at de kommer for sent. Nei, hva som surrer rundt i hodet på de som passerer på promenaden bak båten er umulig å danne seg et bilde av. Vi var på Heiva i går. Danseshowet i Tahiti som en kjempeopplevelse å se. Vi var der i fjord også og når vi var tidlig ut og fikk billetter til å se de som hadde vunnet danse og sangkonkurransen. Jeg tror våre svenske venner ,Britt-Marie og Olle også fikk en kveld de kommer til å huske lenge. Showet er spetakulært  og varierende fra kor, solodansere og noen ganger er det (prøvde å telle) over 150 dansere på senen samtidig. Den polynesiske musikken med alle trommene og rytmen gjør også showet spesielt. Om leserne liker dans så må jeg anbefale og søke opp ”Heiva, Tahiti” på internett. Misjonærene klarte heldigvis  ikke å utslette alt av polynesisk kultur. Vi sitter og nyter morgenkaffe og noe endrer seg rundt oss! Det er en kjempestor cruisebåt som kommer inn og legger seg ved brygga utenfor marinaen. Båten heter Golden  Princess og endrer hele havnebilde med sitt ruvende skrog. Ikke lenge etter at båten er fortøyd er det mange ”blekansikter” med stetsonhatt å observere på promenaden.

Teknisk

Etter at Olle kom om bord så har båten fått en teknisk oppgradering. Ferskvannsgenerator ble installert og virker kjempebra. Produserer 60 liter i timen. Pumpen trekker en del ( 38 amp) strøm og krever at motor eller den bensindrevene generatoren går. Hadde noen elektriske utfordringer som lå og ventet på han og det ene tar det andre. Det første vi gjorde var å installere batteriovervåker og den fortalte at vi måtte gjøre mer. Forbruksbatteriene ble skiftet ut i Panama og fikk økt kappasitet fra 280 til 420 amp.timer. Med fryser og kjøleboks som står på kontinuerlig og noe annet forbruk så blir det en del amp som går ut. I tillegg har jeg installert 400 W solcellepanel og vindgenerator. Mange elktriske ting som krever vedlikehold og overvåking. Batteriladeren som står permanent om bord har fått økt kappasitet fra 20 amp til 60 amp og dynamoen på motoren som jeg kjøpte i Panama for å være en 110 amp var kun på 60 amp. Nå setter jeg inn ny dynamo på 80 amp og håper det skal være bra. Det ble en del arbeid og utgifter. Olle har ekspertisen på elektro, jeg lærer hele tiden og prøver å utføre så mye jeg kan av det praktiske. Den nye dynamoen virket ikke og jeg får om bord en båt/bil-elektriker til mandag 31 juli og håper han fikser det. Han representerer det firmaet jeg kjøpte dynamoen hos. Skal flytte en guide for ankerkjettingen som ikke er helt vellykket så er det tekniske klart til å seile ut.

18.07.2017 Tilbake i Papeete og Tahiti

Det er godt å ha tilgang til internett igjen!

Det ble en flott slør med noe sterk vind på slutten. Kom inn til Papeete i femtiden om morgenen og det var fremdeles mørkt. Jeg er godt kjent i denne havnen så det var ikke problem å komme inn i mørket. Marinaen hadde plass til oss og mannen på marinakontoret sa, Ilanga når jeg stakk hodet på innsiden av døra. Nå ser vi frem til Heiva som vi har billetter til finalen fredag 21.07. Heiva er en konkurranse i dans og sang mellom øyene i Fransk Polynesia. Våre svenske gjester reiser 28.07 og Live reiser 04.08 og da er det soloseiling mot New Zealand som står på programmet. Er begynt å planlegge og se på øyene jeg har lyst til å besøke på veien dit. Planlegger å være i New Zealand først i desember og reise hjem ca. 15 desember.

12.07 – 17.07 2017 Tuamotos og Toau

Vi har seilt over til atollen som heter Toau. Det var noe over 100 nm med lite vind så motoren måtte kjøres nesten hele turen. Dynamoen skar seg og måtte skiftes. Alltid noe vedlikehold. Turen var fin med en flott solnedgang. Måtte gå ut av passet i Rangiroa i 11-tiden på dagen og kom inn her i en bukt på vestsiden av Toau på øya med bukten, Anse Amyot ca. ett døgn etter. Hadde det ikke vært for den forbaskede dynamoen så hadde turen vært en drømmetur. Jeg var glad jeg hadde en ekstra dynamo om bord. Atollen er lav og det er mange øyer rundt det ganske vide krateret. De fleste øyene eller kanskje alle er ubebodde bortsett fra øya,  Motu Matarina som vi nå ligger ved. Valentine og Gascon heter parret som driver den lille restauranten inne på stranda. De kan ta opp til 12 gjester av gangen, men liker best når det er 8-10. Et restaurantbesøk må avtales med vertskapet da de bruker lang tid på å forberede de deilige rettene som når vi besøkte restauranten besto av grillet hummer, fisk, fiskekaker og grillet kylling med tilbehør.Valentine og Gascon som bor fast på øya, driver restauranten, fisker,, dyrker kokos, tomater, grønsaker og frukt. Vannet er regnvannn som samles i en sisterne og strømmen kommer fra sola. Høns og griser er det mange av på øya i tillegg til 4 hunder som vertskapet, er glade for å få besøk. Det er kun Valentine og Gascon på øya når vi er der, men det bor 8 personer her vanligvis. Tidligere bodde det 20 personer på Motu Matarina. Valentine liker å slå av en prat og forteller at hun ble født i en stråhytte på en av de andre øyene her og har bodd ute på øya det meste av hennes liv i sammen med mannen, Gasco og dyra. Hun er mor ei jente og bestemor til 2 barn, men ser for lite til familien. Jeg forstår det er det eneste hun savner. Den lille restauranten har lagt ut 8 moringer som er flittig benyttet av folk fra hele verden og Valentine sier hun lærer en masse av alle som besøker dem. Det er veldig vakkert både under og over vann her, ja vi koser oss og har gode dager på Toau. Valentine forteller om dramatikk i familien når faren hennes skulle fri til hennes mor. Den utvalgte svigersønnen var ikke godkjent så pappa til Valentine røvet henne en natt i Romeo og Julie-stil. Hun firte seg ned fra soveromsvinduet og rømte fra sine foreldre for å komme sammen med hennes kommende mann. Far og svigersønn er aldri blitt venner og familien har levd noe splittet. Det blåser en del og noen regnbyger skal passere. Vi beslutter å være her på Toau frem til søndag 16 før vi setter kursen mot Papeete og Tahiti. 14.07 reiser vi inn til Valentine for å se på noen perler. Hun hadde tidligere en liten perlefarm og har noen perler liggende. Vi kjøper et par perler til vårt lille barnebarn som vi tenker mye på og gleder oss til å møte. Jeg møtte en kar fortalte at å få barnebarn er livets dessert. Det er jeg enig i selv om jeg kun har sett lille Alva på bilde enda. Inne på stranda møter vi amerikanerne Lilli og Steve som bor i nabobåten, Liward. Vi blir enige om å treffes om kvelden i den lille restauranten og vi ber Valentine om å ikke forberede noe. Steve reiser rundt i båtene som nå teller 6 og inviterte til en sosial kveld og vi måtte alle ta med det vi ønsket å drikke og spise, eller det vi hadde om bord da flere av båtene hadde vert ut en stund og på naboøya var de gått tomme for øl. Det hjalp godt at en båt kom fra Mexico og at skipperen var godhjertet. Steve er god på lyd i tillegg til å være veldig god musikker. Han rigger opp lydanlegget sitt, Valentine finner frem ukulele`n sin og Gascon var klar med bassen, en plastdunk med pinne og streng som de ofte bruker på øyene her. Det gir en fin basslyd og er billig å anskaffe. Det ble en virkelig flott kveld med lokal musikk og de 17 gjestene og vertskap var fra 8 forskjellige nasjoner og tre forskjellige verdensdeler. Mike, en seiler fra New Zealand hadde bodd på Fornebu  som liten og har seilt mye i Norge. Det ble også utvekslet en del seilerfaring i tillegg til kultur på et veldig høyt nivå. Tenker på de som er på cruise reiser forbi alle disse perlene av opplevelser, men de får spise middag med kapteinen da om de er heldige.

u

 

 

15.07.2017 Lilli printer ut et bilde jeg tok av vertskapet som jeg putter i en ramme og gir dem. Tror de likte det. Det er en dag med en del korte regnbyger mellom solstrålene  og vi ligger trygt i bøya og leser for det meste mellom hver gang vi bader.

16.07.2017 Vi våkner til et flott vær med 10-12 knop østlig vind som vill gi oss en perfekt slør mot Tahiti. Jeg gleder meg til å få opp seilene og sette vindroret i gang. Regner med å være inne i Papeete på formiddagen 18.07. Vi tar runden og sier adjø. Det er noe av det jeg ikke liker så godt. Jeg får så mange venner, men etter en tid setter jeg seil igjen og må si adjø, og de aller fleste jeg møter kommer jeg aldri til å se igjen. Steve og Lilli og Båten fra New Zealand med Eier, Harry. Crewet heter Mike og Graham. Så var det turen inn til vertskapet, Valentine og Gascon har mye å gjøre da de planlegger familiebesøk. 30 personer skal komme dagen etter. Mye skal forberedes og den stakkars grisen skal slaktes. Etter vårt besøk har de fått et nytt norsk flagg på veggen, et bilde av dem i ramme og Gascon har fått padleårer som behøvde noe lim. Det er ikke problem for den fyren som bygger sine egne båter og fikser det meste. Vi hører hyl fra grisen før vi slipper moringa og jeg tenker på Odd Norståga.

08.07.2017 Tuamotos og Rangiroa

Turene ut til de ubebodde øyene er en opplevelse som for oss. Hvit skjellsand og palmer. Kanaler mellom øyene og er rikt liv i havet. Fisk i alle farger, hai og blekksprut. Jeg så en blekksprut som var ca. en meter om den hadde strukket ut armene til hver side. Et stort hode i midten med noen store øyne. ”Black tips hark” er en ufarlig hai som svømmer rundt oss når vi er i vannet. Den er mellom en og to m lang som mange mater med fiskebiter. Må innrømme at jeg var noe skvetten de første gangene haien kom svømmende nær meg. Vi avsluttet besøket på Tikehov med en middag på en restaurant.  Maten var god, men restauranten spesiell. Vi måtte ta av oss skoa for å komme inn i restauranten. Den ene mannen som serverte hadde kun shorts på og den andre et lendeklede. Vi hadde en fin kveld og gikk tilbake til båten og gjorde sjøklart.

Neste dag var det å komme seg ut når tidevannet var på det laveste. Jeg ville ut tidlig og gikk noe for tidlig og fikk mye strøm med meg ut sundet uten at det var et problem. Vi planla å seile over til Rangiroa som er en distanse på 51nm. Det ble seilt mye lenger da vi måtte krysse og hjelpe til med motor for å rekke tidevannet på topp for å komme inn passet i Rangiroa som er den største atollen i Fransk Polynesia og den nest største i verden. Vi gikk først inn til en moring, men ble bortvist fra den da den var privat for en utleiebåt eller katamaran som jeg har min mening om. Katamaraner har god plass om bord og de må betale dobbel havneavgift mange plasser. Det er det jeg liker med dem.

Nå ligger vi her i sammen med både båter og katamaraner og skal på land for å bese oss. I trenger diesel og noen små tekniske dubeditter. Den store turist/og lastebåten som går mellom øyene og Tahiti ligger utenfor oss og losser varer i små ferjer som de bruker mellom den store båten og øya. Spennende og vakkert.

Vi gjør oss klare til å gå på land og det kommer inn enda en lastebåt med varer til de 2000 innbyggerne og noen turister. Når vi kommer inn til land ser vi at lastebåten er tidligere Sunnmøre av Ålesund, men har nytt navn og er registrert i Papeete. Det er ikke så stor bygda rundt dypvannskaia, men det er en kolonialbutikk, to små restauranter og en hau med dykkerfirmaer. Dykking er selvfølgelig en stor ting her da det virkelig er mye å se på under vann. Fisk, hai, skillpadder delfiner og blekksprut i tillegg til flotte koraller.

Det er 13 juli og mannen til Valentine har vært ute og fanget hummer om natta. Hummeren er lettest å ta på lavvann når det er fullmåne. Da går han på revet inne i lagunen og plukker hummer som vi plukker tyttebær hjemme i Norge. Han hadde fått ca. 80 hummer den natten og det er servering i den lille restauranten med ett bord og plass til max. 12 personer. Vi ligger tre båter i bøyene og det blir  totalt 10 personer til bords. En båt fra Forida og lokal båt fra Raiatea med spansk skipper og fransk kone. De har også to barn  på ca. 10-12 år. Det blir en veldig fin kveld med god mat og musikk da Steve i den amerikanske båten er prof. musiker og lager god stemning med sin gitar. Valentine og mannen griller hummer, lager deilige fiskekaker og mye annet godt. En flott kveld.

14.07. Det er den franske nasjonaldagen og vi våkner til en vindig dag og vi bestemmer å ligge i den gode mooringen frem til søndag og seile rett til Papeete. Vi får lese, snorkle og roe ned et par dager. Jer ser frem til en fin slør de 225 nm over til Tahiti. På morgenkvisten kommer det inn en flott motorseiler med bekvemlighetsflagg i bukta. Etter fjerde forsøk henger ankeret i en korall. De tre mennene om bord er ikke sjøfolk så det er ganske artig å se.

04.07.2017 Tuamotos og Tikehau

De 186 nm vi seilte fra Moorea til Tikehau gikk fint. Vi kom opp til øya ca en time etter høyvann og gikk rett inn passet. Når en skal inn i en atoll bør en gå inn en time etter at tidevannet er på topp eller bunn på grund av strommen i passet. På noen atoller er strømmen oppe i 8 knop når vannet skal inn eller ut. Vel innenfor går vi sørover og det er enkelt på denne øya da det er merket og kartet stemmer godt. Vi er allikevel forsiktige da det er mye koraller i lagunen en skal ikke mye utenfor den merkede leia før en er inne på et korallrev. Vi finner den lille havnen hvor det ligger noen lokale seilbåter og en båt fra Amsterdam som heter Nok. Hollenderne kommer ut og tar imot fanglinene våre når vi kommer inn og legger oss innefor dem. Hollendere kan det med båt og er som regel veldig hyggelige. I den lille havna er det mange ”Black tipp hark”. De svømmer etter småfisken og vi ser dem hele tiden. De kaller denne haiarten for Revhai, da de svømmer rundt på revet og fanger fisk. Haien er ufarlig for folk, men hai er hai og ser ikke snille ut.

Vi går på land og beser oss. Folk kommer bort til oss, hilser og spør hvor vi kommer i fra, men de fleste snakker kun lokalt språk i tillegg til Fransk, og da kommer jeg til kort. Gjestfriheten føler jeg så absolutt. Den lille byen som heter Tuherahera har 400 innbyggere, har restaurant, noen butikker, hotell og 4 kirker. Det er som hjemme, at menighetene ikke kan dele på lokaliteter til å forkynne og ha sine møter i. De mange øyene som omkranser det store krateret er små og lav men det bor folk på noen av øyene. Øyene er frodige med mange forskjellige trær. Det er mye kokospalmer som dominerer som på alle øyene i Stillehavet nær ekvator. Vi ligger nå på 15 grader sør. Når vi kom inn passet i atollen gikk vi ca. 6 nm sørover og jeg tror krateret strekker seg like langt nordover. Nå ser jeg sola stikker fram over øyene i øst og jeg avslutter her for å koke en kopp kaffe.

02.07.2017 Mellom Moorea og Tikehau i øygruppen Tuamotos

Øret er i orden etter at legen i i byen, Fare på øya, Huahine skrev ut en resept på noen medisiner. Jeg hadde fått en sopp i øret som måtte plukkes eller drives ut.

Har vert 8 døgn i Papeete og besett oss i byen, Leid bil og kjørt rundt øya i sammen med Britt-Marie og Olle som er med oss. Live og jeg har vert rundt øya tidligere, men det er alltid nye ting og se. Vi kunne da også guide noe. Noen små tekniske ting måtte kjøpes for å installere Ferskvannsgenerator og andre småting er greit å kjøpe i Papeete som er hovedstaden og den største byen i Fransk Polynesia. Vi feiret Britt- Marie`s gebursdag på en koselig Italiensk restaurant og hadde fine dager. Autopiloten er reparert, men ikke testet og dete er mye igjen på installasjonen av ferskvannsgeneratoren.

29.06 seiler vi over til Moorea som er kun 23 nm. Vi legger oss i bukten vi har vert i tidligere som heter, D`Opunohu. Det begynner å regne med hissige vindkast opp i storm. Vi mister ankerfeste og drifter. Nytt ankerfeste og mer kjetting ute gjør susen i de kraftige vindkastene. Det blir to døgn om bord. Ikke trivelig med tur på land i det været og heller ikke jolleturen inn fristet særlig mye. Det fine er at Olle og meg gjør ferdig installasjonen av ferskvannsgeneratoren. Den går fint, produserer 60 liter ferskvann pr. time og trekker 38 amp. Som det sto i instruksjonsboka. Når ferskvannsgeneratoren går må motor være i gang pga stømforbruket. Vi feirer FV-generatoren med ”shampis” om kvelden.

02.07 er det fint vær og vi gjør siste testing av autopiloten med godt resultat og setter kursen mot Tuamotos og Tikehau. Vinden er svak fra sør/øst og vi motorseiler med ferskvannsgeneratoren i gang. Kursen er 31 grade til øya, men vi må gå noe lavere for ikke å treffe øya som heter Tetiaroa som tidligere var eid av Marlon Brando. Vinden frisker på aktenfor tvers og vi gjør nesten 7 knop. Deilig seilas!

14.06.2017 Raiatea

Det har fine dager. Jeg er 67 år i dag og jeg har fått en bok om Tahiti av Olle og Britt-Marie. Live kom med en shorts og har lovet meg en generator  for å sikre strømtilførsel, men den får vente til vi kommer til Papeete. Jeg har også fått om bord den nye ferskvannseneratoren og jeg har fått vont i øret. Britt-Marie og Live bakte kake og shampissen hadde fin lyd når korken gikk i været, men den var ikke så god. Crewet sang busdagssang på svensk og jeg vant i Yazzy. Mange ting på bursdagen som ble feiret utenfor Marina Carenage på Raiatea.

Huahine

Vi seiler over til Huahine som jeg syntes er den fineste av selskapsøyene. Her er ikke så kommersielt, men ønsker en å bo på hotell så har de flotte hoteller med hytter/rom på pæler ute i det kystallklare vannet hvor fargerike fisk svømmer og viser seg frem. På Huahine er det enkelt å finne ankring, de har butikk som selger det meste og muligheten for fin snorkling er god som på de fleste øyene her.

Ikke bare solskinnsdager. Bokstavlig talt kommer det noen kraftige regnbyger en gang i blant. Vont i øra ble verre og jeg gikk til doktoren. Jeg hadde fått en sopp i øra og går nå på medisiner. Tror medisinene virker, men jeg er fortsatt helt tett og dårlig hørsel på høyre side. Siste ting er autopiloten som ikke funker som den skal. Vi fant en kabel mellom kompasset og instrumentet som hadde skade. Vi installerte ny kabel, men fortsatt virker ikke autopilote. Jeg har skrevet til Raymarine Support og bett om tips. Får se på det i Tahiti og vi styrer manuelt de 110 nautiske milene over til Papeete.

Bora Bora 07.06.2017.

Deilig å komme over til Bora Bora, som er den mest turistifiserte øya i Fransk Polynesia. Den høye ujevne fjelltoppen som er en del av kraterkanten på øya er majestetisk. Det ligger lette skyer rundt toppen som det vanligvis gjør. Vi seiler inn mot Yachtclubben , med revet på styrbord side og det veldig blå havet på babord. Det har vert motorseiling på overfarten fra Tahaa da vi hadde behov for lading. Syntes vi alltid har lite strøm etter at vi installerte fryser. Vi har besluttet å kjøpe et elektrisk  bensindrevet agregat som gir 2000W når vi kommer til en plass hvor vi får kjøpt den rette sorten. Byen på Bora Bora er ikke så stor. Noen kolonialforretninger, ett og annet galleri og mange perlebutikker. Når jeg ligger ute på dekk i tropenatta kan jeg også høre dunkelyder fra en nattklubb. Vi går over på syd/øst siden av Bora Bora, finner en fin ankringsplass og tar korte turer rundt på revet. Vi er mye i vannet og ser fantastiske koraller og fisk. Også en og annen hai dukker opp, men de er sky og ikke så lette å se. Hotellene mater hai og rokker for turistene, men det er nesten som å se på dyra i en dyrehage. En tett på hai og rokker, men overraskelsesmomentet er borte. Jeg liker bedre å ha spenningen med å møte dem ute på revet. Etter noen dager seiler vi tilbake til Raiatea for å se om ferskvannsgeneratoren er kommet til marinaen. Seilasen er en nydel slør i for det meste over 7 knop. Kontorbetjeningen i Carenage Marina er alltid hyggelig og flinke, de har gjort klar tollpapirer for meg når jeg kommer inn på kontoret deres. Da er det ytterligere et par dager som må ventes før jeg har håp om å få se de to pakkene med ferskvannsgenerator som jeg har kjøpt og får sendt fra Trinidad. Ventetid er ikke noe problem da vi tar turer, bader mye og treffer alltid en og annen som slår av en prat. Det er opp mot 30 grader Celsius om dagen. Det er mest sol, men noen kraftige regnbyger kommer plutselig. Om det ikke er le i nærheten så lar vi det regne og sola tørker oss når regnet er over. Det er ikke så ille å bli våt når en ikke blir kald. Britt-Marie, Olle, Live og meg har det fint i sammen. Lager mye av maten om bord og liker oss i vannet.

04.06.2017 Tahaa

Vi finner en bøye utenfor restauranten Fikus i bukten Apu og kjører inn til land med gummibåten. Gjensynsgleden er stor og vi får bord selv om det er mange som har reservert plass for showet den kvelden.

Sjefen er bestemor som fyller 84 år om to dager.  Meme, som de kaller bestemor følger med og sier i fra om ikke ting er som hun mener det bør være. Det er stort sett familie som jobber med matlagingen, dans, musikk, servering og ikke minst forberedelsene til den så populære fredagskvelden. Meme har også en datter som heter Apiti med downs syndrom som ble veldig glad for å møte oss igjen.

Showet var godt og flere musikere denne gangen. Hele arrangementet er så lite kommersielt og vi snakker med utøverne når de ikke er i aksjon. Meme følger med og er fornøyd. Det var ca 75 peroner som så på showet den kvelde og kanskje det blir overskudd. Det blir også en god prat med Marianne fra Kristiansand og Fredrik fra Bærum. De er på en 3 måneders tur og er innom for å se på showet. De kontakter oss når de ser den norske båten. Veldig hyggelig kveld.

05.06 gikk vi opp i en bukt lengre nord på øya og bruker dagen til å rydde i båten og vi reiser ut på revet og snorkler mellom koraller og tusenvis av fisk.

06.06 Reiser Britt-Marie, Live og Olle på tur med ”reiseselskapet” Vanillatour og reiselederen Noi, som vet så mye om øya og ikke minst økologien. Den forenværende flyingeniøren har en flott tur rundt Tahaa og deltakerne er kjempefornøyde når de kommer tilbake til båten. Om kvelden er det blitt 07.06 i Norge og vi får den glade melding om at Live og jeg er blitt besteforeldre til Alva. My og Øivind er blitt foreldre og alt høres ut til å være vellykket. Vi spretter en flaske med sprudlevann og det blir høy stemning i båten.

Raiatea 02.06.2017

Det ble en lang tur før vi var fremme i hytta vi hadde leid av Sunset Beach Motel. Å gå mellom hytta og marinaen hvor båten ligger tar kun 10 minutter. Mye støv hadde blåst opp på båten i de 9 månedene den hadde vert i opplag, men det hadde ikke vert innbrudd eller oppstått skade på båten under opplaget. Etter en grundig vask og noe rydding ble det trivelig om bord. Vi treffer våre tyske venner Barbara og Manfred og er mye i sammen med dem. De har vert her på øya siden mars og holder på å selge sin 35 fots Gib Sea. En vakker båt, men mange båter er for salg og det tar sin tid å finne ny eier til den.

Vi møter også Maria og Thomas fra Østerrike som også er på vei mot New Zealand i sin SY Modesta. Regner med å møte dem senere mot New Zealand.

Eksosslangen, to lag med bunnstoff og nye sinkanoder er på plass. Noe småfiksing og båten er klar. Marinaen som heter Raiatea Carenage utfører det de skal til avtalt tid. Vindgenerator er demontert for at Travle liften skal komme til båten.

Båten kom på vannet ved hjelp av en stø truckfører som kjørte den gigantiske ”travel lifte`n”. Olle og Britt-Marie er etablert og har deltatt i forberedelsene til sjøsetting.

Watermaker er ikke blitt sendt fra Trinidad pga noe missforståelse med FedEx, men nå er den sendt og vi stikker bare innom marinaen og henter den når den er ankommet om ca.10 dager. Vi seiler i området.

Nå er det frokost som er på gang. Olle er på vei til en liten ”kineserbutikk” for å kjøpe ferske baguetter og Live har kaffen på gang.

Den første ”seilasen” er over til gjestehavnen i Marina Apoito hvor vi ligger to dager. Vi leier bil for å bese oss på Raiatea. Så er det å setter på plass seil, gjøre klar vindgenerator før vi igjen er klare til å seile ut. Diesel kjøper vi på kanner når vi har leiebilen og vanntankene fylles opp fra brygga i marinaen. Turen går bare noen mil over til bukta Apu på Tahaa hvor det er en fin dans og musikkveld på fredagene. Håper de har et ledig bord og vi ser frem til en eksotisk aften.

18.05 – 24.05.2017  Kilsund- Raiatea via New York

Etter å ha vert hjemme siden slutten av september i 2016 var det mye som måtte ordnes før vi kom oss av sted. Arbeid jeg holdt på med måtte avsluttes, vaksinasjoner måtte sjekkes, reservedeler og resten av bagasjen ble klargjort. Kortbølgeradioen var reparert og måtte pakkes godt, reservemotor til ankerspillet er en tung sak som måtte emballeres skikkelig, elektriske komponenter, nye trekk til madrassene forut, en datamaskin tilpasset å laste ned værkart og veldig mange ting skulle med. Til min billett hadde jeg bestilt en ekstra koffert så Live og jeg hadde tre kolli på litt under 20 kilo, hver vår håndbagasje på 10 kilo og noe småpjusk i et nett og håndveske. Vi var lastet til ”plimsollermerke” som de sa når de gamle skutene var lastet helt ned. Det ble to lite effektive dager før jeg reiste da jeg deltok i min fetter Olav Danielsen sin begravelse i Kristiansand. Det var en verdig begravelse og minnestund for min barndomsvenn Oa, som vi kalte han. Oa og meg hadde noe felles med å ta livet med ro når en seiler.

Neste dag var 17 Mai og en flott dag men det ble lite effektiv pakkedag. Alt ordnet seg og Beate kjørte oss til Fianesvingen og vi var på vei til New York hvor vi var i 5 dager for å besøke kusine Margaret og resten av familien. Margaret er ei flott og hyggelig dame på 95 med god helse. Håper jeg har arvet noen av de samme genene som henne. Da kan jeg seile langt og lenge. Margaret er oldemor for mange år siden og midtpunkt i familien.

Det ble mye 17 mai i år da vi først var i Tvedestrand og Kilsund på selve dagen og i sammen med familien i New York på feiringen der.

19 mai var det møte i Sons Of Norway for å gjøre siste planleggingen av 17 mai-feiringen. 20 mai var det forberedende sammenkomst i en park hvor de viste gammelt håndarbeid. De som hadde stands var utkledd som vikinger eller de hadde østerdalslue, busserull og setesdalskofte.  De har veldig fokus på vikingkulturen i USA. Så kom selve 17-maifeiringen i Brooklyn på 21 mai.

Vi var i sammen med Margaret og familien i Brooklyn og så på 17-Mai paraden som feires første søndag ette 17 mai som ble 21 mai i år. Det deltok over 40 forskjellige grupper fra politi, Sons of Norway losjer, korps, skoler og menigheter, Irske sekkepipekorps, en Viking med plastøks og Miss Norway. Tror ikke vi har Miss Norway i Norge lenger, men hun var ei vakker ung dame og som ble kjørt i en av veteranbilene i paraden gjennom Brooklyns gater. Etterpå var det premiering av de beste gruppene i paraden. Det var mange bunader fra hele landet. Øvre Rendalen Mannskor deltok, det var flere taler og en god tenor fra New York sang. Etter paraden var det middag og fest i en losje som heter Nansen ute på Staten Island. Det var en lang dag og det var godt å få av skoa om kvelden og legge beina høyt. Vi rakk også å ha en liten familiesamling før fetter Roy kjørte med til JFK og 2n 24 timers tur var startet. Vi var nednom LA og Tahiti på vei til Raiatea hvor båten ligger. 24 mai kunne vi gå om bord og se at båten var hel og fin. Ingen innbrudd eller andre elendigheter hadde skjedd under tiden vi har vert hjemme. Nå er det først og fremst vasking, rydding og bunnsmøring som skal utføres. Jeg må få tak i en liten slangebit som må skiftes på eksosen men den store tingen blir å installere ny ferskvannsgenerator. I følge papirene så skal den gi 60 liter ferskvann i timen. Generatoren er kjøpt i Trinidad og er under veis til marinaen. Jeg banker i bordet og håper forsendelsen går fint.

 

Kommentarer er skrudd av for 18.05.2017 New York, Raiatea og Fransk Polynesia

28.09.2016 – 18.05.2017 Hjemme i Brårvikkilen og noen utflukter

oktober 15, 2016

19.03.2017 Forberedelser til videre seilas og 17-maifeiring i Brooklyn.

Ærfuglene klukker ut på sjøen og krokusen blomstrer. Det er vår. Forberedelsene til videre seilas er igang.

Våre venner fra Lysekil, Britt-Marie og Olle blir med i Fransk Polynesia den første tiden og det gleder vi oss til. Våre svenske venner er sosiale og ikke redde for å bidra når noe skal gjøres ombord. Ser at jeg må kjøpe ny ferskvannsgenerator og den er kjempedyr (for meg). Ellers er det reservemotor til ankervinsjen jeg må ha med meg når jeg reiser tilbake til Raiatea i Fransk Polynesia hvor båten ligger. Når jeg kommer tilbake så skal jeg montere nytt eksosbenn og en liten slangebit mellom bennet og lyddemper. Ut over det så er det skrogvedlikehold og bunnsmøring. Vi har leid en hytte like ved marinaen som vi bor i før båten er på vannet. Å bo i båt på land er ikke særlig greit.

Besøkte min gode venn Odd Roar Johansen og hans familie i Sandefjord. Hos Odd og Gina møtte jeg deres venner igjen og en av dem var Mark Fuhrmann som skal padle fra Oslo til Aten med sitt fredsbudskap. Mark mener at hver og en bør og kan gjøre et fredstiltak i nærmiljøet som skaper gode relasjoner mellom naboer og folk. Noen planlegger terror, men Mark mener at vi heller må planlegge saker som får folk til å bli glade i hverandre og respekt som bidrar til å få en fredfull og god hverdag. Han skal besøke  skoler og andre på sin vei sørover for å spre sitt flotte budskap. Vi ønsker Mark lykke til med sitt fredsbudskap.

I år blir det «ja takk begge deler» da vi får med oss 17 Mai i Norge og reiser til New York og blir med på paraden i Brooklyn i sammen med våre slektninger. I Brooklyn feires frigjøringsdagen første helg etter 17 mai så vi får med oss begge feiringene i år.

 

07.02.2017 Hjemme etter tur i Nordsjøen på Gina Krog og boligplattformen Endurance.

Forberedelser til å komme tilbake til båten er i gang. Er begynt å finne frem hva skal jeg reparere og hva som vi skal ha med til bake til Raiatea i Fransk Polynesia hvor båten vår, Ilanga ligger trygt på land og venter på oss. Planen er å være i båten igjen ca. 24 mai.

Kom hjem i dag etter en tur ute i Nordsjøen hvor jeg viste bilder og holdt foredrag fra turen. Jeg ble veldig godt mottatt og hadde to flotte dager ombord på boligplattformen Endurance og fikk en god runde og så på prosjektet oppe på Gina Krog i sammen med med mine gode venner Odd og Kjell, som jobber i prosjektledelsen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På oljeplattformen Gina Krog

Når jeg fikk på meg verneutstyret og kom meg ut i felten, så følte jeg meg integrert i prosjektet. Om jeg skal rangere hvor artig jeg syntes offshoreturen var på en skala fra 1 til 10, så må det bli rundt 12. Jeg fikk god tilbakemelding på mitt foredrag og bildeserie og møtte mange gode venner fra tiden jeg jobbet i Statoil.

Julen feiret vi hjemme med familien. Koste oss virkelig med god mat og den tradisjonelle fotballkampen på Fagermyr. Støle og Solfjeldfamiliene (SOS) mot resten av verden (verdenslaget). Vi gikk inn i 2017 på Austerheim hos Lives søster Tone. Senere var vi en tur i Lysekil og besøkte våre venner Britt-Marie og Olle .

15.10.2016 Hjemme i Brårvikkilen

Vi kom vel hjem til Brårvikkilen etter mange timer i fly. Vi fikk båten på land i Raiatea i Fransk Polynesia, bodde noen dager i en hytte vi leide under tiden vi preparerte båten for å stå på land i ca.9 måneder. Følte at båten så langt etter oss da vi gikk ut porten i Raiatea Carenage Marina. Jeg preparerte motor og demonterte eksosbennet som ikke hadde begynt å lekke enda, men det var noe rust og det ville ikke gå må lang tid før lekasjen ville komme. Har ikke hørt om en båtmotor som har gått så langt med samme eksosbenn. Vår Yanmar 4HJ2 har snart gått 8000 timer uten feilslag. De motorproblemene jeg har hatt et par ganger, har vert uren diesel og tett tilførsel av drivstoffet. Jeg banker i bordet når jeg skryter av motoren. Er ikke så overtroisk, men sjanser tar jeg ikke. Det er sånn jeg er blitt etter å ha seilt lange havstrekninger. Vedlikehold er viktig. Ta reparasjoner og utskifting av deler før defekten kommer. Riggen inspiseres hver gang jeg har mulighet, og som jeg har skrevet tidligere så har jeg skiftet ut, forsterket og gått opp i dimensjon på noen stag og vant. Skroggjennomføringer under vannlinje er også noe jeg har fokus på. Flere båter jeg har møtt på turen har havarert og jeg prøver å lære noe av hendelsene.

Turen til New York gikk fra Raiatea til Tahiti og videre til New York hvor vi var i 6 dager hos min gode venn og kusine, Martgaret. Live og jeg er så priviligerte som har et koselig hjem på Lon Island hvor vi alltid er velkommen. Å møte familie og venner i New York er virkelig noe jeg setter pris på. Deborah, David, Lisa, Garret og sønnen inviterte oss til middag i sammen med Patricia og hennes sønn, Joseph. Maten var utsøkt og stemningen god den kvelden. David og Garrrets far var lærer i Tvedestrand for mange år siden. Hans navn var Elmer Thorsen og mange av hans  på Eikeland, Blekestrand og sikkert andre steder i området her.

Hjemme hos Margaret hadde vi familiesamlinger hvor vi snakket mye om familie og venner både i USA og i hjemlandet. Norge, Lake Telemark, Sandøya og Tvedestrand er stedsnavn som jeg hører i samtalene om jeg tar en tur på kjøkkenet for å sjekke opp i kaffekoking eller noe annet. Det snakkes Engelsk og norsk i en god mix. Margaret skifter mellom språkene etter hvem hun prater med og hva hun snakker om. Hun spør alltid etter hennes kusiner, fettere og resten av familien i Norge og ber meg hilse. Margaret er ei hyggelig og veldig våken kusine. Synet har sviktet henne noe, men dama følger med i alt som skjer. Noen ganger lurer jeg på om hun har tatt 20 år feil på fødselsdatoen sin.

Fra Fransk Polynesia til New York var det 6 timer forskjell i tiden og når vi fløy til Norge var det ytterligere 6 timer, så vanligvis så har vi en del utfordring med å sove på nettene og fordøyelsen er ikke helt i takt med en normal døgnrytme her hjemme. Denne gangen gikk det med å stille klokken veldig greit da jeg gikk rett inn i hummerfisket og i «jobb» på husene til våre håpefulle. Øivind og hans samboer My Malin har kjøpt et gammelt hus ved Flosta kirke hvor den eldste delen er fre 1720-årene. Huset til My og Øivind har fremdeles en del restaurering igjen. Live har malt og jeg har bygd om en liten bu til hønsehus. Beate og hennes samboer Jan Ingvald har en del arbeid igjen på deres hus som de har overtatt etter Jan Ingvalds besteforeldre. Deres hus er ikke så gammelt. Det ble bygd tidlig på 1800-tallet og blir restaurert tilbake til den opprinnelige stilarten. Restaureringen er arbeid vi liker og det føles godt å hjelpe «ungdommene» med å få et godt hjem med arbeidet de ikke selv har tid til å utføre.

Den første uken vi var hjemme var det flott vær med mye sol og temperaturen var god. Så startet hummerfisket og været ble surt. Vind fra nord-ost og  værlaget som kom fra Rusland var kald, men min bror Georg og jeg trosset været og var ute med hummerteinene. Det sure været henger i og vi har ikke trukket teinene så mange ganger, men vi har fått noen fine hummer og er sikret et lite familietreff med skalldyr litt lengre ut på høsten. Vi fyrer i ovnen og har det bra. Planlegger denne gangen å være hjemme helt til langt ut i mai. Være hjemme under hurrycaneperioden og oppleve våren i Norge som er noe av det flotteste jeg vet, Vi tar også med oss 17 mai før vi planlegger å setter kursen mot New York og Fransk Polynesia igjen.

Kommentarer er skrudd av for 28.09.2016 – 18.05.2017 Hjemme i Brårvikkilen og noen utflukter

11.08.2016 Huahine Fransk Polynesia

august 15, 2016

03.09.2016 Taha`aFransk Polynesia.

Seiler mellom øyene i Fransk Polynesia. Ligger på øya som heter Taha`a og seiler over til Bora Bora i morgen. Har veldig korte etapper og har god tid her på Selskapsøyene. Båten skal på land i Raiatea 16.09 og vi er egentlig klare til å sette opp båten. Båten funker bra og vi nyter tilværelsen. Var på guidet tur rundt på Øya som heter Taha`a. Vi var mannskaper på tre forskjellige båter i sammen og vi var 9 personer fra 5 forskjellige nasjoner på turen. Frankrike, Holland, Tyskland, USA og Norge. Guiden var god og turen artig. Vi besøkte blant annet en vaniljeplantasje og så hvordan vaniljeblomstene ble befruktet. Befruktningen må gjøres av menesker da det ikke er egnede insekter på øyene som kan utføre jobben. Naturlig så kommer vaniljeplantene fra Indonesia, men vanilje er en stor eksportvare fra Fransk Polynesia. I tillegg så dyrkes en del ananas og bananer. Øya som heter Mo`orea er kjent for veldig gode ananas. I tillegg til frukt så er det turister og perlefarmer som er de største næringene. Utleiebåter er det mange av og jeg ser mange utleiebåter hvor kaptein og mannskap har dårlige sjømannskunskaper. Regeler til sjøss kjenner de ikke, og mange styrer sine leide katamaraner som om det skulle være en bil. Ja ja, jeg er kanskje noe kritisk, men liker ikke å bli presset mot land av en dum mann med stor hatt. Store hatter har de. Tror de får en følelse av å være på en slags ekspedisjon når de er ubarberte og har stor hatt. Nei, nå skal jeg ikke kritisere. Kanskje jeg skal kjøpe meg hatt?

Huahine er den øya jeg har likt meg best på. Der var det ikke så mange turister og vi kom i kontakt med mange hyggelige folk som bodde fast på øya.

Nå gleder jeg meg til å komme til Bora Bora i morgen. Det er bare ca 20 nm over og ikke den store havseilasen. Hører at det er fint over på Bora Bora som er en liten øy og at det er ganske kommersielt der borte.  Bora Bora er kanskje den mest kjente ferieøya i Fransk Polynesia i tillegg til Tahiti. Det er også den øya med de høyeste prisnivået.

Vi er mye i uthavner og langt fra de store hotellene som gjør det vanskelig å få en god internett. Vi kommer hjem helt i slutten av september og jeg får oppdatere og legge inn bilder i bloggen da. Passer på å starte tracker hver gang vi flytter oss så dere som leser min blogg kan se hvor vi er.

Huahine

13.08.2016

Vi har flyttet til bukten som heter Haapu Bay. Noe lenger sør, det er mer åpent her, men fremdeles godt beskyttet tradevinden som blåser uendelig fra øst. Den svinger noe mellom nord øst til sør øst, men en er alltid i le på vestsiden av øyene.

Vi tar en bøye i Haapu Bay. Her er god utsikt ut på revet og fine omgivelser. Den lille landsbyen, Haapu,  ligger innenfor stranda som også har en dypvannsbrygge for noe større båter. Jolla settes ut og jeg kjører inn til bebyggelsen der ungene bader fra brygga. Jeg ser meg rundt og møter en dame som ønsker meg velkommen. Jeg spaserer rundt og alle hilser og ønsker meg velkommen. Med en båt på reia, så vet alle hvor jeg hører til. Jeg går inn i en liten butikk og dama som jeg hilste på først står bak disken. Når hun hører at jeg ikke snakker fransk eller det lokale språket så roper hun på sin mor som snakker godt engelsk. Plutselig har jeg 8  til 10 personer rundt meg som alle er i familie med butikkinnehaveren. De er nysjerrige på nykommeren. Captein Cook skulle se hvor godt jeg blir mottatt tenker jeg. En søster som representerer kommunen, krever meg for havneavgift, da jeg ligger i kommunal bøye. Havneavgiften inkluderer vann med drikkevannskvalitet, søppelkasse og benyttelse av bøya båten ligger i. Godt vann er ikke en selvfølge i Fransk Polynesia. Får en tak i vann så må som regel kjøpe drikkevann i tillegg.

11.08.2016

Vi trekker ankeret i Cook Bay, Moòrena og setter kursen for Huahine. En liten øy med klipper, fjorder og veldig fin natur. Huahine består av to vulkanske øyer og de heter Huahine Nui og Huahine Iti som betyr store og lille Huahine. Vi setter kursen mot et lite sted som heter Fitii, en liten jolletur fra Fare, som er den lille byen hvor vi kan få supplert proviant, bensin og diesel ved behov. Det skal også være rent vann å få der. Det er en distanse på 90nm og vi går ut kl.17:00 og planlegger en nattseilas over. Da kommer vi inn på formiddagen og har mange timer med dagslys igjen av dagen. Den første delen av turen går veldig fint. God slør og jeg logger over 7 knt noen ganger, men i ettiden slutter det å blåse. Seilene slår dvaskt i sjøgangen, så jeg tar inn forseilet, strammer noe på storseilet og må ty til min trofaste Yanmar. Det blir motorseiling de siste 33nm. Når vi kommer opp mot øya, så dukker to knølhval opp og ønsker oss velkommen. De ligger og svømmer litt før de dykker ned igjen og jeg får noen bra bilder av dem. Været er fint og vi runder revet og legger oss eksakt på planlagt ankringsplass. Vi ligger alene i bukta som har samme navn som bukta vi reiste i fra, Cook Bay. Det lokale navnet på bukta vi nå ligger i er Haavai Bay. Den gode Captein Cook har vært mange plasser og satt spor etter seg når han seilte rundt her i 1769. Han fikk en noe fiendlig velkomst da øyboerne var skeptiske til de besøkende, men han var på Huahine to ganger. Senere i 1808 kom en del engelske misjonærer fra Tahiti. De var her ikke mer enn ett år i første omgang. På Huahine Iti er det reseter etter tempel tilegnet guden Oro, som var krigsguden og guden Hiro, som var guden for tyver og seilere. Det gir kanskje svar på hvorfor de var skeptiske til Captain Cook som kom med sin seilskute. Kanskje folkene på øya var fornøyde med de gudene de hadde? Om en leser historien om hvordan europeiske sjøfarere og misjonærer har oppført seg i årene 1700 til langt ut i på 1800-tallet, så er det ikke mye å være stolte av. Vikingene var pusekatter i forhold til de spanske, engleske, franske og portogisiske sjøfarerne. På de store øyene i Fransk Polynesia er det ananas og vanilje i tillegg til perler som er de største eksportvarene. Turismen er også veldig viktig for øyene.

Det er en måned til båten skal på land og det er kun 25nm over til øya Ra`iatea hvor marinaen er. Her er mange steder vi kan utforske og vi planlegger å seile over til øya, Taha`a på vei til Ra`iatea. Spennende å besøke forskjellige steder og øyer.

Vi hadde en jolletur opp til byen, Fare. Byen er liten og sjarmerende. I grund to gater med noen butikker rundt. De hadde et godt supermarked, post, apotek, bensinstasjon og gode restauranter med hyggelig betjening. Vi likte byen, som hadde det vi så etter.

 

Kommentarer er skrudd av for 11.08.2016 Huahine Fransk Polynesia

30.07.2016 Mo`orea Fransk Polynesia

august 9, 2016

Mo`orea

09.08.2016.

I går var vi på busstur til der ferjen kommer inn fra Papeete, Tahiti. Vaiera heter plassen, vi trodde det var et senter, ja kanskje en by, men det var feil. Ferjen lå der og det var noen kiosker, en kafe og et lite fruktmaked. Vi tok bussen tilbake til en liten bebyggelse som heter Maharepa. Der er internettkaffe, noen restauranter, banker og butikker. Vi har lagt vår elsk i Caramelina, hvor betjeningen e smiler ekte smil og de har fri internett, øl, små gode varme retter og gode kaker + is i kjeks.

Innenfor her vi ligger er det en liten gatekjøkken. De har vannkran utenfor salgsboden så folk kan vaske hendene sine. Jeg spurte om å få fylt opp 4 20-literskanner der, men det var nei. De hadde hatt så mye besøk av båtfolk som hadde tatt seg til rette og tatt vann der som han betalte dyrt for. Jeg prøvde meg med at jeg skulle kun fylle 80 liter og jeg kunne betale for vannet, men det var nei. Tror det hadde låst seg for gubben som hadde dårlige erfaringer med båtfolk. En gjest som satt med sin kone og svigermor ved et bord der og hørte samtalen. Han prøvde først å hjelpe meg med å forklare kjøkkeneieren at dette var kun en begrenset mengde vann som jeg var villig til å betale for, men det var NEI! Tror han som prøvde å hjelpe meg ble mer skuffet enn meg så han sa, ok jeg tar med meg kannene hjem, fyller dem og kona mi kommer ned med dem om 15 minutter. Det ble resultatet og vi fikk vann og ga kona en flaske rød vin når hun kom tilbake som avtalt.

05.08.2016 I går seilte vi over til Coock Bay. Det er kun 5 nm seilas fra Baia d`Opunohu hvor vi lå. Vi så ikke hai sist vi var ute og snorklet på revet. Kun mange fisk i forskjellige farger og størelser. Store rokker er det mange av.

Nå har vi ankret i bunnen av Coock Bay. Det ligger fem andre båter her og det er god plass. I denne bukten er det bensinstasjon og det skal være noen små spisesteder og en kirke. Vi går på land og beser oss. Det er en vei og vi bestemte oss for å gå til venstre. Etter et par kilometer kommer vi til en liten bygd som har minibank, en del butikker og restauranter. Vi gikk inn på en restaurant nær stranden og spiste. Maten var god og veldig dyr. Her er noen fiskere, men de aller fleste lever av turistene. Det kommer karavaner med ATV med guide foran noen ganger og det samme med vannscootere. Det er også mange utleiebiler og mye trafikk på veiene.

03.08.2016  Vi ligger fremdeles ankret i bukten på nordsiden av Mo`orea som heter Baia d`Opunohu. Bukten er på størelse med Østeråbukta hjemme i Tvedestrand. Vi er omkranset av fjell og det går en vei langs med sjøen. Fjellene her er mer ujevne på toppene da øya er en vulkansk øy som hadde utbrudd for ca 1,5 mil år siden. Fjellene er unge og isen har ikke vert her og slipt ned formasjonene. Vi ligger ankret midt i krateret som er åpent ut til sjøen mot nord og danner fjorden.  Vi har vert på tur oppe i fjellene hvor vi fikk en flott utsikt over fjordene i nord. Hadde også en fin skogstur på oppmerkede stier. Å gå ut på måfå går ikke, da regnskogen er så tett og det er umulig å ta seg frem. I dag er det snorkling på programmet. Utenfor bukta er det et rev hvor det er fint å snorkle. Det er mye hai og rokke der ute, så jeg lader batteriet på undervannskameraet og er veldig spendt.

I går var det nesten et nordisk treff her. Det var to svenske, en finsk og tre norske båter her. Finnen Marco lå ankret rett bak oss i sin Swan 41. Svenskene og de andre to norske båten som heter Tamara av Oslo, med Gina, Lars og Anders om bord ligger ankret ute på revet utenfor bukta i sammen med båten Wilhelm av Trondheim. Vår svenske venn Jonas fra Gøteborg i sin 27 fots Alegro har fortøyd langs siden av Tamara. En blir fort venner når en møter  andre båter fra Scandinavia.  Den andre svenske båten kjenner jeg ikke, men jeg så det var en Stockholmsbåt. Var borte og sa hei til dem i dag på vei ut til snorklerevet. Det er fremdeles tidlig morgen, sola skinner mot fjellsidene og det ryker fra husene som ligger spredt oppe i fjellsiden. Her fyrer de ikke for å få en lunk på morgenkvisten, men det er matlaging på gang.

 

29.07.2016 Turen fra Tahiti til Mo`orea er kun 18 nm og overfarten var uten problem. Fikk noe skarp sjø når vi kom opp mot Mo`orea, men ikke vann på dekk. Vi ankrer opp i bukten som heter Baia d`Opunohu og føler at roen faller på. Den store engelske sjøfareren Captain James Cook har også ankret i denne bukten i 1769. Tenker på hvor spennende det måtte være for han den gangen da de innfødte aldri hadde sett en hvit mann før. Nabobukten som heter Bahia de Cook, trodde de lenge var bukten den store oppdagelsesfareren og kapteinen kom inn til , men etter nøyere undersøkelser så var det denne  bukten hvor vi er ankret nå han kom inn til. Jeg forstår Captain Cook i og med at denne bukten er dypere og en ligger bedre beskyttet mot dårlig vær. Vi er ferdig med tekniske utfordringer og bymiljø for en stund. Det var veldig artig å ligge i Papeete, men godt å komme der i fra når vi har lagt der så pass lenge. I bukten ligger det noen spredte hus og en liten butikk. Når vi ankrer ligger vi alene innerst i bukten, men noen flere båter kommer etter hvert. Ytterst i bukten, hvor det er flott å snorkle og dykke ligger ca. 20-30 båter for anker. Innerst i bukten ligger en Gul båt nesten på land. Ser ut som om det er en havarert båt som er under reparasjon. Det er installert en liten «uoriginal» mast og nesten alt dekksutstyret mangler. Båten heter Trippin og er registrert i London. I bukten utenfor butikken ligger 3-4 lokale små seilbåter. Vi setter ut jolla og går og ser hva de har i butikken, som ikke kan skryte av et veldig stort vareutvalg, men ute i bukta ligger to båter fortøyd i sammen og det er to folk om bord som hilser. Jeg ser med det samme at den største av båtene er en Albin Vega. Vega`n bærer preg av å ha lagt lenge. Dama om bord eier begge båtene. Hun bor i Vega`n og seiler med den noe mindre båten. Hun har vært hjemme i Frankrike i 6 år og venner har sett etter Vegabåten. Den lille slanke båten som er 6,40m lang har hun seilt fra Frankrike med. Vi ligger og prater en stund og hun forteller at hun har seilt rundt Cape Horne med Albin Vega`n og at hun har forsterket den, men nå er båten kun en bobåt for henne. Mannen som sitter ved siden av henne har sin egen båt for anker noe lenger ut og han forteller at hun gjør sine turer solo. Det er ei tøff seilerdame vi har truffet på. Har lyst til å snakke mer med henne. Hun kan være i 70-årene og hun forteller om barnebarna sine…. Alle bestemødre er forskjellige og noen er noe mer forskjellig.

Kommentarer er skrudd av for 30.07.2016 Mo`orea Fransk Polynesia

03.07.2016 Tahiti, Fransk Polynesia

juli 3, 2016

21.06.2016 – Papeete Tahiti

24.07.2016

Heivashowet var bare helt fantastisk. Denne gangen var det alle vinnerne som viste seg frem. Jeg fant dette innslaget på youtube som viser noe av om showet. Det er jo fint å se norsk kultur også, men dette er i alle fall anderledes.

://www.youtube.com/watch?v=bhdUju4rgaQ&sns=em

www.youtube.com
Retrouvez toute l’actu du Heiva sur : http://la1ere.francetvinfo.fr/culture/heiva?r=polynesie

Heiva er en årlig konkurranse hvor dansere og kor fra hele Fransk Polynesia deltar. Vi var på en av de innledende konkuransedager som går over tre uker. Og nå sist var vi å så på de som vant showet. Vi har vert og sett huladans på Hawaii, som jeg syntes var veldig kommersielt. De var gode til å danse der også, men ikke i nærheten av det vi har sett her på Tahiti med kanskje to hundre amatørdansere på scenen samtidig, solodans og kor fra de forskjellige steder i øyriket.

Teknisk:

Jeg har nå fått ny kabel mellom bryterpanel og motor. Kabelen er sirlig installert og klamret så godt jeg kan. Det er den trangeste jobben jeg har utført i denne båten. Skulle ønske jeg hadde et ekstra ledd på armene og at jeg hadde teleskoparmer. Da ville jobben være ganske enkel, men sånn er jeg ikke utstyrt. Når jeg demonterte den gamle kabelen så fant jeg at den var skjøtet på midten og det var sikkert i den skjøten at jeg hadde fått dårlig kontakt. Nå er kabelen ny, hel og montert og vi er fornøyde med det. Nå sjekker vi værmelding og gjør oss klare for å seile ut i morgen som er mandag 25.07.

‘21.07.2016

Har  kontakt med Yanmarforhandler. Hadde ombord to elektrikerere eller hva de var. De fant i alle fall brudd i kablen for styrestrøm fra tenningslås til starter. Jeg har bestilt en ny komplett kabelstokk som kommer til mandag sier de. Vi ligger og venter. Har sett det meste av omgivelsene her nå, men vi har det bra her. Her får vi tak i det vi trenger og klimaet er veldig fint.

Det kom inn tre norske båterder den ene båten som heter ,» Nora Simrad» hadde hatt mastebrekk halvveis mellom Galapagos og Tahiti. De hadde rigget opp spinnakerbommen og hadde kommet seg greit frem. Ingen ble skadet i uhellet og da er ting enklere. Det ble selvfølgelig forsinkelser på turen, men god tid må en ha når en seiler havseiling. En uke går fort når en mangler en del eller noe går feil. Jeg snakket med to unge gutter som var ombord i Nora Simrad og de kunne fortelle at vinden ikke hadde vært veldig sterk.

Jeg kontrollerer min egen rigg og oppgrderer når jeg oppdager slitasje eller rust eller noe muffens i innfestingene av wirene. Nora Simrad er en mye større og nyere båt enn Ilanga, men jeg prøver å etterse og kontrollere ting ombord så godt jeg kan. Det er på elektrosiden jeg har utfordringer. Er jo fargeblind og har derfor problem med å skille kablene som er fargekodet. Tidligere har jeg alltid overlatt elektroarbeid til fagfolk da jeg har problem med å skille kabler med forskjellig farge. Når noe skjer nå, så må jeg fikse det og det er utrolig hva jeg har lært. Multimeteret er blitt en god venn og Live hjelper med fargene. Målet er at når våre venner Britt-Marie og Olle kommer ombord så skal alt elektrisk være i orden. Olle er elektrikker og jobbet med det på Statfjord før han ble lærer og så rektor på Gymnasiet i Lysekil. Håper å se våre svenske venner ombord når vi skal seile fra Raiatea og New Zealand.

Det kom også inn en svensk soloseiler som vi har snakket en del med. Han seiler en  Alegro 27. Liten langkjølet og fin båt. Jeg så mye på den båten den tiden jeg gikk på skolen i Gøteborg, men den var langt utenfor mine økonomiske rammer den gangen.

I morgen er det fredag og vi skal på nytt, Heiva, danseshow. Det er vinnerne i den store turneringen med deltakere fra hele Fransk Polynesia som skal danse. Vi var og så på innledene runde og det var et fantastisk show, men lite publikum. Denne gangen regner jeg med at det er mer sus da  alle billettene var utsolgt og vi får se de beste danserne og korene. Synd det ikke er tillat å ta fotografere der.

15.07.2016

Vi er klare for å seile ut fra Papeete. Tankene er fulle med diesel og vann, solsellepanelene er vasket, klarering fra havnemyndigheter er i orden og vi har gjort opp for oppholdet i Papeete Marina. Vi er mentalt på vei ut i havet for å besøke atoller i Tuamotos. Øyene vi skulle besøkt før vi kom til Tahiti, men vind og sjø ville ikke la oss komme dit. Jeg tar et overblikk på strømforhold og vind i marinaen og ser hvordan jeg bør gå ut.

Så er bryterpanelet for å starte motor dødt. Alt må settes tilbake både praktisk og mentalt. Dagen går med til å finne et verksted som kan elektro. En som kjenner hvordan strømmen skal gå mellom batteri, tenningslås, dynamo og startmotor. En person med kunnskap og multimeter. Kontrollpanelet er dårlig og det sto for utskifting, men jeg håpet at det skulle holde frem til New Zealand. Turtelleren er fjernet etter at salt atmosfære hadde knekt den. Mutteren som holder tenningslåsen til panelet er opptæret og det hele ser sjuskete ut.

Vi fant firmaet som heter, SIN TUNG HING Marine. Høres ut som om eier eller i alle fall han som startet bedriften kommer fra et stort land lenger øst. Vi blir godt mottatt og en jente som snakker bra engelsk hjelper oss. Vi gjør avtale om at det skal komme en smart mann med multimeter mandag morgen. I dag er det fredag. Humøret er ikke helt på topp da dette blir en forsinkelse. Vi er heldige at vi ikke fikk problemet på en av atollene hvor det sikkert ikke er god hjelp å få. Tahiti er ikke den verste plassen å spenne noen ekstra dager. Ikke har vi det travelt heller. Vi skal ta opp båten på øya Raiatea før ca.10 september og det er korte distanser vi skal seile.

Når vi kommer tilbake til båten så får vi en trist melding om at en av våre venner er forulykket. Far sønn og datter bodde i nabobåten i Hawaii og datteren i familien lever ikke lenger. Hun var bare 33 år og var en veldig hyggelig jente. Hvor urettferdig og tilfeldig livet er. Her sitter jeg og sutrer over en defekt startbryter og så får vi denne meldingen. Jeg skammer meg og ser hvor privilegerte vi er som har anledning til å seile rundt i verden.

14.07 som er Frankrikes nasjonaldag, var vi og så på sportsarrangement. Det var fruktbæring. Det er en trestokk med frukt i vær ende som skal bæres på skulderen gjennom en lang løype. Det er nøye innveieng av fruktstokken før start og det er mange klasser. Klassene er delt opp i dame eller herre, lengde på løype og forskjellige vekter. De tyngste vektene var på 45 kilo. Det var et veldig show der utøverne hadde tradisjonelle klær. Den tyngste klassen for menn er en manndomsprøve som det står respekt av og noen som kom i mål var veldig slitene. Jeg fikk fortalt at det er viktig for deltagerne og vise en del av kroppen. Menn skal ha en splitt i siden på lendekledet så hoftene vises. En mann med kraftige hofter er atraktiv her. Kraftige hofter er ikke det samme som brei over baken. Det skal være muskler! Konkuransen var showpreget og veldig underholdene med stort publikum. Mange i publikum og deltakere hadde dekorasjoner av levende blomster.

DSC_7577

DSC_7372DSC_7390

På premieutdelingen etter løpet var det Miss Tahiti, Miss Heiva og noen andre misser som delte ut prisene. Langbeinte fine jenter i flotte kjoler.

DSC_7528

DSC_7644

DSC_7559

 

 

 

 

 

03.07.2016

Dagene går fort i Papete Tahiti. Nydelige folk og spennende kultur. Vi er mye i sammen med våre svenske venner Lisa og Sven-Gøsta i båten Randivåg av Gøteborg. Randivåg er tilpasset til langtur da Sven-Gøsta og Lisa var med i planleggingen og ferdigstillelse av båten i Lysekil før de reiste ut på tur i 2010. Vi møtte Randivåg  i Paraty i Brasil i 2013. Det var veldig hyggelig da vi så våre svenske venner var her i Papeete  når vi seilte inn i marinaen.

Vi leide bil i tre dager for å bese oss på øya. To dager er tilstrekkelig til å komme rundt og en dag for handling. Det er alltid godt med en bil når en skal ha diesel og det ikke er praktisk å gå inn til tankstasjon med båt. Vi gjorde også noe suplering i provianten og båten er nå klar for å seile ut igjen. Vi planlegger å vente til etter 14 juli som er den Franske nasjonaldagen. Regner med at det blir en del liv og røre i gatene da. Vi planlegger å seile mellom øyene i sommer (vinter her) og legge båten i opplag i september. Reise hjem og komme tilbake i april 2017 etter stormperioden og seile videre mot New Zealand. Den beste måneden å seile fra Tonga til New Zealand er november. Skal gjøre en del modifikasjon på båten i New Zealand da det er god hjelp å få der.

1 juli var vi på et kulturshow som heter Heiva med over hundre dansere på senen samtidig. Heiva er en kulturmønstring som spenner over idrett, sang og dans. Vi så et veldig flott show og det var ikke kun rullende hofter som imponerte. Det var noen mannlige dansere som var så lette på foten og hadde en presisjon som jeg kommer til å huske lenge. Dansen var bygd opp rundt en legende på øyene med krigere, tapere, vinnere , kjærlighet og forelskelse. Sorg og glede.  Språket var lokalt, men det ble oversatt noe til engelsk så vi fikk med oss det meste. Jeg ble sittende ved siden av en mann fra England og jeg kom på at England nettopp hadde tapt i fotball mot Island. Jeg tenkte på den engelske komikeren John Cleese som sa i en sketsj at han ikke måtte snakk om krigen da han fikk tyske gjester inn på sin restaurant. Jeg måtte ikke snakke om Island. Vi kommer i prat og jeg forteller om at vi er på seiltur og han spør hvor vi har seilt. Plutselig har jeg sakt Island, men han reagerte ikke. Jeg gikk i baret like fort som min engelske komikerfavoritt. Fotball i England påvirker folk som om det skulle være en relgion og det skøyer en ikke med. De hadde forresten samme holdning til fotball i hele Sør Amerika også og sikkert mange andre steder.

På Tahiti som er største øya i Fransk Polynesia bor det ca. 200 000 mennesker og noe over halvparten bor i Papeete som er hovedstaden. Papeete er en moderne by hvor en får tak i det meste. Når vi var på turistkontoret fortalte mannen der at prisene er høye på Tahiti og øker hele veilen mot Bora Bora hvor ting koster tre ganger så mye som her. Provianter her sa han og det har vi gjort. Når vi seilte fra Christmas Island så presset vinden oss mot vest hele tiden og vi kom oss ikke til Marquesa og atollene som ligger øst for Tahiti, men vi planlegger å seile noe vest etter at vi har vært her for å se og møte folk hvor det ikke er så kommersielt.

Det er enkelt å være her, en bit av Frankrike med europeisk system, men så er vi også i herlige Polynesia. Ligger med hekken inn til strandpromenaden og en av hovedveiene gjennom Papeete går innenfor der igjen. Det er noe støy fra trafikk, men veldig artig å følge med. For unge gutter er det inn å sykle på bakhjulet. En dag kom det 6 sykler etter hverandre på bakhjulet bortover promenaden. Vi er blitt advart mot syklende unge gutter som er proffe på veskenapping og ikke minst fotoapparat som de vipper elegant av skulderen på særlig eldre folk som ikke er så raske på beina. Vi passerte tre alvorsstemte ungdommer i samtale med politiet oppe i byen for noen dager siden. Den eldste hadde håndjern på og satt i gata og det var enkelt å se at det var noe annet enn en koseprat på gang.

En dag jeg er på vei tilbake til båten står en gammel Renault på tre hjul og en jekk i gata. To menn står ved bilen, prater høyt og gestikulerer voldsomt i mens tredjemann skrur og svetter når han monterer reservehjulet. Joda, det er noe Fransk temperament hos folk i Papeete.

Frem mot 14 juli er det mye kultur og aktivitet i byen. Stadig ser vi opptredener på små stander i byen og det er mange musikanter rundt i gatene.

Vi kom også innom en markering for at det er 15 år siden den siste atomprøvespengingen ble utført på øyene. Det ble i alt utført 193 prøvesprenginger i Fransk Polynesia. Organisasjonen heter, Eglise Protestante Maohe. De hadde paroler og opptog flere steder på øya og avsluttet med et teaterstykke om hvordan de fremmede kom inn og endret kultur og tok seg til rette med prøvesprenging. Musikken er vakker på Tahiti. Det er mye trommer, strenginstrumenter som ukulele og gitar i tillegg til korsang. Det er flott når vi er midt oppi kulturen her, men kanskje ikke like spennende å sette på en cd med Tahitimusikk når vi er hjemme. Det blir anderledes.

Markedet i Papeete er kjent og godt. Grønsaker og fisk av beste kvalitet i de store hallene som har mange salgsboder. Priser som ligger godt under supermarkedet og det er hyggelig å handle av de smilende selgerne. De selger også smykker, kosmetikk og en del nips for turister. Mye av oljene og parfymene er produsert lokalt.  Smykkene er stort sett perler eller ting som er skåret ut av skjell.

Kommentarer er skrudd av for 03.07.2016 Tahiti, Fransk Polynesia

18.05-22.06.2016 Hawaii, USA – Christmas Island, Kiribati – Papeete,Tahiti

juni 24, 2016

18.05.2016

Det var ikke enkelt å bli klar for å reise ut fra Koi Olina. Gror nesten fast nåe jeg har vert en plass lenge og det er stadig noe nytt som må skaffes eller repareres før en seiler ut. 18 mai kom vi oss over til «fueldocka» og tanket diesel. Været var vakkert og alt lå til rette for en overfart til Cristmas Island. En distanse på 1163nm.  Våre venner Moris, Shelli og Lee kommer over og tar farvel. Joetta og Jon hjelper med fylling av diesel og det er noe vemodig å seile ut fra den flotte marinaen med så mange hyggelige folk. Ingrid og Wolfgang inviterte oss på en deilig middag noen dager tidligere og alt lå til rette for avreise. Mange skulle vi si adjø til. Skulle gjerne truffet våre svenske venner Ulf, Anders og Susanne igjen og ikke å forglemme Marlene fra Finland. Marlene fra Finland savner jeg allerede, hun er verdens snilleste som alltid har noe å gi. Det har vert noen fine vintermåneder.

Oahu blir mindre og mindre bak oss og til slutt forsvinner ya i horisonten. En fiskebåt er det siste vi ser av sivilisasjon før solen går ned, natten kommer og vi er på tur. Været og turen sørover går uten problem. Fiskebåten utenfor Honolulu er den siste båten vi ser før vi kommer til Christmas Island. Vi kommer opp mot øya om natten, blir liggende og krysse frem til dagslyset 28.05 før vi går inn og ankrer i utløpet fra krateret i atollen. Det er grunt og vi kommer ikke så langt inn i lagunen, men får godt ankerfeste. Det ligger to andre seilbåter for anker. De har dristet seg lengre inn i lagunen. Båten nærmest er fra USA med pappa datter og svigersønn om bord. Den andre båten et det ikke folk om bord i, men kan se den er fra Portugal. Får senere høre at båten fra Portugal har ligget der i flere måneder og har problem med myndighetene etter at de gjorde et mindre beslag av mariuana om bord. Vi møtte Portugiseren, hans kjæreste og hans mor senere og de var fortvilet over myndighetene og deres håndtering av saken. Det var 0,03 gram mariuana de hadde funnet i båten og et pengebeløp de mente kunne være salg av narkotika eller hvitvasking av penger. Beløpet var ikke så stort, men jeg fikk en følelse av at politiet hadde gått noe hardt ut i saken og ikke ville tape ansikt. Trist sak med store konsekvenser for båteier. Det er tre forklaringer til en sak som dette. Den skyldiges forklaring, politiets forklaring og den riktige hendelsen.

For meg er det viktig å følge lover og regler i de landene jeg er gjest. Når jeg kommer inn så representerer jeg meg sel, men for folk jeg møter så representerer jeg Norge og seilere generelt. Om jeg gjør noe bra eller dårlig så husker folk han norske eller den seileren.

 

06.06

Christmas Island, Kiribati til Rangiroa i Fransk Polynesia.

6.juni kom vi oss ut fra paradisøya Christmas Island som hører til Republikken Kiribati. Vi ble kjent med mange koselige folk og de ekte smilene og gleden kommer jeg til å huske i mange år. Takket være Tima og Timei som driver Rainbow Hotell fikk vi mange venner både blant de lokale og utlendinger som jobbet med prosjektarbeid på øya. Kjente det var for tidlig å reise fra øya etter å ha vert der bare i en uke. Vi fikk en akseptabel Værmelding og vi bestemte oss for å legge ut på den nesten 1200nm turen til Rangiroa i Fransk Polynesia. Når jeg skal seile ut på en forholdsvis lang etappe så er det noe som trekker i meg for å komme i gang. Kanskje det er en form for reisesyke? Gabrielle, den tyske klimaforskeren knyttet vi et godt og varig vennskap med. Å sjekke ut er ikke gjort i en håndvending. Det første kontoret var havnekapteinen. Her måtte vi betale 50 australske dollar, som er valutaen i Kiribati. Jeg hadde nå betalt for en uke for eget anker. Kvitteringen fra havnekapteinen måtte vises til toll og passkontroll for å få sjekket ut. Vi var hos tollerne kl.10 , men der var ikke folk og døra låst. Vi gikk over til immigration som lå i samme hus. Hun beklagde tollernes fravær og prøvde å ringe dem og sendte til slutt en SMS til dem. Immigrasjon gjorde klar dokumentene som vi ville få når vi hadde tollernes papirer med oss. Tollerne skulle være tilbake kl.12. Vi var der kl. 12 og tollerdama kom Kl 14. Det var da blitt en lang kø som ventet på henne. Vi var først i køen! Da var det bare en enkel sak…….tollerdama hadde ikke nøkkel til kontoret! Hun prøvde å få opp døra ved hjelp av en saks  og så med en stållinjal hun fikk låne fra et nabokontor. En mann i køen fikk tak i en bil som kom tilbake med nøkkel og ting ordnet seg fort. Betalte 20 australske dollar og vi hadde utsjekkingsdokumentet. Fikk kyss på kinnet av immigrationdama og lykkeønskning om god tur.

Vel tilbake i båten var det kraftig strøm inn i lagunen. Fikk noe problem med å løfte motoren av jolla. Var redd strømmen skulle trekke jolla under, men det gikk fint. Vi gjorde de siste forberedelser for å seile ut og spiste en god middag, men fremdeles var strømmen så sterk at jeg ikke hadde lyst til å trekke anker. Vi besluttet å seile ut neste morgen og roet ned. I 5 tiden løyet strømmen og vI kastet oss rundt. Opp med ankeret og vi var ute på åpent hav før det ble mørkt. En vakker solnedgang og ikke lenge etter var mørket og stjernene der. Vi fikk god medstrøms langs øya og det ble en fin avreise. Vi så lysene på Cristmas Island bli borte og vi var på vei til Fransk Polynesia, til atollen Rangiroa som er verdens nest største atoll. Vi fikk etter hvert noe uryddig og til tider svak vind, men ellers flott vær.

Ute i havet har vi noen fantastisk flotte soloppganger og nedganger, vi får besøk av en liten flokk små delfiner, albatross, fregattfugler og mange andre flotte sjøfugl. Et fiskestim slår opp i overflaten og sjøfuglene er der. Vi nyter turen.

Vi nærmer oss ekvator og krysser linja 08.06 kl.03:43. Kong Neptun så vi ikke noe til, men vi så noe til en linjeaquavit. Det ble en dram til Live, meg og en til Kong Neptun. Live krysset ekvator for første gang i båt, aquaviten for andre og jeg for tredje gang. Det hele gikk rolig fore seg og seremonien var enkel. Vi gikk fra nord til sør, fra sommer til midtvinter uten å merke mer enn at aquaviten brant i halsen.

13.06.2016

Natt til i dag hadde vi et voldsomt er regnvær. Lyn, torden og vind opp i 35knop i kastene. Utrivelig! Nå er klokka snart 10 på formiddagen og det er sol og en svak motvind. Kjører dieselmotor og venter på en vinddreining. Turen fra Christmas Island går tregt, men det må en forvente her nærme ekvator. Tenkte å gå under dekk og bake en kake. Jeg fyller 66 år i morgen og kjekt å ha noe å bite i på lur om det skulle droppe innom et menneske.

Live skriver til Jan Isaksen og ber om værmelding. Jeg minner henne om at Jan kun formidler værmelding og ikke har ansvar for hvordan været blir. Live sier at hun vet det, men jeg er ikke sikker, da hennes tillit til Jan er stor. Kanskje jeg også er usikker på hva Jan kan få til. Jeg husker en grillkveld i Trinidad og Jan brant seg på hånden. Da ble jeg minnet på at han er Tromsøværing og fikk vite hvilkene kontakter han har. De var både høyt og lavt på rangstigen.

Nå ser jeg at vinden er mer fra øst og jeg skal ta ut mer seil, stoppe motor og få vindroret i sving.

Senere 13.06

Det ble en laaaang dag m lite vind. Vi har brukt tiden til å bake brød, lage surkål og hatt en god middag. Svinefilet m surkål og gulrøtter. Motoren hjelper oss så vi er på kurs om det skulle bli et lite vindpust. En flokk delfiner var oppe og så på oss og noen sjøfugl sneiet bortnom båten. Seiler i 3 knop!. Hadde en følelse av at delfinene spurte hverandre om hva for noen landkrabber vi var og lurte på hva vi holder på med.

14.06.2016 fyller 66 i dag og (crewet) Live baker sjokoladekake med vaniljekrem på toppen. Smaker herlig. Til middag lager jeg en gryte med kylling og svin med gulrøtter og god hvitvin til. En flott dag, men det jeg ønsker meg aller mest er noe vind. Vi rusler avsted med hjelp av motor i 3knop. Stopper jeg Mr. Yanmar så faller vi ned til 0,5knop. Havet er blåere enn jeg har sett noen gang tidligere og dybden er 5000 m eller dypere. Solen skinner og alt er vakkert. Om kvelden trekkes opp noen skyer som kan gi heftige regnbyger og noe lyn med torden. Vi nyter livet midt i Stillehavet, men ser frem til å komme inn til øya Rangiroa som er målet. Neste dag er det igjen vindstille mine instrumenter sier at det er 14 juni i dag også. Kan bli forvirret av mindre. To fødselsdager etter hverandre er av det meste laget. Sånn er det når en er i nærheten av datolinjen.

Det er 14 juni for andre gang. Er usikker på om det er tirsdag eller onsdag. Jeg logger 2,8 knop og posisjonen er S 08.57.51. W 151.45.02. Det er 435nm igjen til havnen i atollen, Rangiroa. Vi har passert noen fiskebåter og en slepebåt. Har fått melding fra vår venn, Jan at det skal være flau vind i dag og  10-12 kn  motvind i morgen. Hadde jeg vært vinden, så hadde jeg også vært flau. Vi nyter tilværelsen og tar det som kommer av vær.

 

17.06 Det ble en tung seilas de siste 500nm før vi kommer inn (tror vi). Første del av turen med nesten vindstille og så motvind og krapp sjø. Når vi startet å seile fra Christmas Island, så vi at det ville bli mye motvind å seile til Nuku Hiva i Marquesas. Da satt vi kursen for Rangiroa som er en stor atoll i Fransk Polynesia. Der skal være et lite samfunn med autoriteter for innsjekking til Frankrike. De siste dagene har vi hatt så mye motvind og små hissige regnbyger som påvirker vinden. Vi er begynt å vurdere om vi skulle gå til Tahiti for å få en bedre kurs i forhold til vinden. Når vinden endrer seg ofte blir det mye arbeid med å justere seil. Ganske tungt å se at vi seiler i 1,5 kn når vi har 500nm igjen av etappen. Vi bruker noen flere dager enn vi tenkte oss på vei til Fransk Polynesia, men vi har det fint under solseilet. Det er en del sjøfugl som flyr over oss i ny og ne. Vi passerte noen fiskebåter for noen dager siden, men ellers ikke liv å se. Er i fasen på turen at det er en ting vi er opptatt av og det er når vi kommer inn til havn. Har lest ut alle bøkene vi har ombord også og det får Dagene til å føles lenger. Har de et brukbart Internett inne på atollen så laster jeg ned noen bøker fra biblioteket i Arendal.

 

22.06.2016  Papeetevarvar, Tahiti

Vinden er varierende, sjøen forholdsvis grov og det går seint. Prøver alle ting for å nå målet vårt som ligger rett mot vinden og sjøen er grov. Fremdriften er veldig dårlig. Det er også kraftige, korte regnbyger som trekker vinden opp i over 30 knop, midt i mot. Det er hva jeg kaller dårlige forhold for seiling. Det er 100nm igjen til Rangiroa og 200nm til Tahiti da vi bestemmer oss for å gå den lette vei og vi legger om kursen. Får vinden inn tvers babord og vi er i 5 knop og på riktig kurs. Jeg likte ikke å endre destinasjon, da jeg gjerne skulle se Rangiroa, men vi kan seile over der senere under bedre forhold. Planlegger å bli i Fransk Polynesia en stund.

Kom inn til Papeete, Tahiti i går 21 juni. Var noe usikker på innsjekking, da jeg ble advart av andre seilere oppe i Honolulu. Når jeg ropte opp » Papeete portcontroll» fikk jeg svar med det samme og fikk følelsen av «velkommen til Papeete» og den følelsen har jeg enda. Folkene på nabobåten hjelper oss med fortøyningene. På vei inn i marinaen ser vi tre kjente båter. Det er Naut Nauti og Philosophy fra USA og Randivåg fra Gøteborg. Koselig gjensyn. Ikke lenge etter ligger jeg med fendere ute, godt fortøyd med hekken inn mot strandpromenaden. Det er 17 døgn siden vi seilte ut fra Cristmas Island og en distanse på 1290nm i mye motvind og stampesjø. Autoritetene og marinapersonellet ønsker kun det aller beste for oss. Etter at alle papirer  var ordnet, gikk vi til en gourmetrestaurant som lå på vei tilbake til marinaen. Maten var kjempegod og jeg kjente jeg var «mør» i kroppen. Vi er tilbake i båten og det begynner å regne…..heftig! Vi sitter under bomseilet om kvelden med et glass vin, ost og kjeks. Folk hutrer forbi i regnværet under paraplyer oppe på strandpromenaden. Livet er godt og jeg går til køys noe overkl.19 og sover i 12 timer. Vi har gjennomført turen fra Honolulu til Tahiti på  2453nm. En tur som startet på 21.19 N og endte på 17.32 S

Ser det har regnet om natta, men nå er det fint. Kaffen kommer på og jeg sitter i cockpiten og betrakter folk som trimmer og spaserer på promenaden aktenfor båten. Tahiti og Papete er herlig.

Kommentarer er skrudd av for 18.05-22.06.2016 Hawaii, USA – Christmas Island, Kiribati – Papeete,Tahiti

Hawaii fra 03.12.2015

desember 8, 2015

Ko Olina 14 mai. 2016

Det ble noe lengre opphold i Ko Olina Marina utenfor Honolulu enn det vi forventet. Når var klar så fikk vi ikke plass i marinaen på den store øya som heter Hawaii. Vi ble i Ko Olina som er en perle av et sted, men jeg lengter ut nå. Kjenne vind i seilene og ha fremdrift igjen. Så og så mange mil utseilt og så mange mil igjen til neste havn. Det er et fint liv.Det blir den første atollen jeg går inn til på denne turen.Fisken kommer op hver dag kl1500 for å få mat i marinaen

Neste havn er planlagt å bli Fanning Island i øygruppen Kiribati. Det er 9-10 dager seiling nesten rett sørover. Det blir den første atollen jeg går inn til på denne turen. Vi har fått visum så det formelle er i orden, men jeg er2386 Kjempebølger mot stranden i Ko Olinamer opptatt av korallrevene og sandbanker som ikke står på sjøkartet. Kiribatti er egen stat og veldig fattig. Vi har samlet inn en del klær som vi planlegger å dele ut der nede. Regner ikke med å få noe internettilgang før vi er i Fransk Polynesia og det blir om en måneds tid fra vi reiser ut. Fisken på bilde kommer opp hver dag kl.15:00 og skal ha klapp og mat. Det andre er kjempebølger som slår inn mot stranden utenfor Honolulu.

 

Romantisk solnedgang. Waikiki Honolulu

Ko Olina Marina  outside Honolulu 05.04.2016.

Våkner opp til fint vær i Ko Olina som jeg har gjort veldig lenge nå. Nesten hver dag er det nydelig. Litt for varmt midt på dagen , men ofte en liten bris som føles deilig. Hadde noen dager med regn og en del vind og det var riktig godt å kjenne på noe i nærheten av uvær. Marinaen jeg ligger i er en god times tur fra Honolulu. Ko Olina Marina som båten ligger i er et ferieparadis. En av verdens beste golfbaner ligger et par hundre meter fra båten. Så i nyhetene at vår norske stjerne Susanne Pettersen skal spille her neste helg eller når det var.

Båten begynner å bli klar til å seile ut og jeg er mer enn klar. Det var veldig fint å overvintre på Hawaii, men det er lenge å ligge i en marina. Seilene er hele og på plass, fryseren fra Webasto virker fint, vindgeneratoren lader når det kommer et vindpust og SSB-radioen (kortbølge radioen) er i orden. Jeg hadde fått slettet programmet i radioen og den måtte få en oppgradering. Nye sidetrekk er sydd og klare til montering. Det eneste jeg ikke har kontroll på er GPS`en i kartplotteren. Kartplotteren i seg selv virker fint med ny bryter og jeg har fått ny GPS-antenne, men det var en ny type antenne  som ikke passet helt og jeg måtte ha en overgang på kablene som jeg vist skal få i morgen onsdag 6 april. Når jeg endelig fant butikken som tar seg av service for Raymarine så får jeg god hjelp. Eieren av firmaet som heter Commersial Marine Electronics kommer selv ut i morgen og ønsker å se at delene kommer riktig i sammen og at ting virker. Han er en virkelig hyggelig kar. Mange spør hva jeg gjør hele tiden i en seilbåt. Det er enkelt å svare på da det er noe vedlikehold nesten hver dag som jeg må ta tak i. Få tak i og purre på deler , installere og reparere. I tillegg så har jeg reist en del rundt på øya og besett meg. Jeg legger nytt dekk på flybridgen på nabobåten. De kjører meg hit og dit og jeg hjelper dem. Det blir ikke noen inntekter. Det blir heller ikke skatt og det er hyggelige naboer så en vennetjeneste er bare fint. Jobber når det passer meg. Det er blitt mye fotografering og veldig mange foto av solnedganger som jeg aldri blir lei av å se på. Solen går ned i havet her på østsiden av øya og det er virkelig fint å gå opp og se på. Det er alltid folk og ser på solnedgangen og en treffer noen å snakke med. Noen har kamera, men de aller fleste en telefon de tar bilder med. Telefonene tar irriterende gode bilder bruker  jeg å si. Jeg går med et godt Nikon kamera os står det en person ved siden av meg og tar nesten like gode bilder med en mobiltelefon. Ikke missforstå, jeg liker at folk tar gode bilder og det er resultatet som teller og ikke hva en tar bilde med.

Hadde besøk fra hjemmetraktene. Marit Buaas med broder Svein, Catrine med mannen Eirik og mamma til Eirik, Eva var på 14 dagers ferie og bodde inne på Waikiki i Honolulu. Jeg var inne i byen og møtte dem et par ganger og de var her ute i marinaen og grillet en kveld. Vi hadde noen virkelig koselige kvelder i sammen.

Tidligere i år fikk jeg besøk av Jorunn, Jan og Elisabeth Eldrup fra Østerå og Tvedestrand. Hadde også en koselig ettermiddag i sammen med dem. Fikk en følelse av at Jan trivdes så godt i båten at han hadde lyst til å bli om bord. Det er jo ikke så vanskelig å få den følelsen i båten på Hawaii, når sola prikker i ryggen og en har en kald corona i hånden.

Takk for at dere tok kontakt med meg.

Jeg har ikke hjemlengsel, men tankene er nærmere når vi sitter og snakker norsk i sammen.  Jeg er antagelig over halvveis i turen min nå og føler at jeg er på hjemveien. Har kuttet ut det meste av Asia på turen da det er for mange pirater der borte. En gang med pirater er tilstrekkelig for meg.

Nervøse folk med usikrede våpen er noe dritt å ha rundt seg.

Live kommer tilbake til Fredag 8 og det skal bli godt å bli i sammen igjen. Live mistet sin søster 24 mars og reiste hjem til hennes begravelse og ble hjemme til over påsken. Koselig for henne å være i sammen med familien også etter at Kari døde. Kari hadde kreft som ikke lot seg helbrede.

Min fetter Birger døde også for kort tid siden og det er når sånne ting skjer at jeg føler at jeg er langt borte.

Live skal være et par dager hos sin barndomsvenninne Sidsel Møller i San Francisco på veien tilbake til meg og båten. Regner med at det blir koselig å treffe Sidsel og Bruce. Skulle gjerne vert med henne der.

Når Live kommer blir det mer systematisk klargjøring for avreise og det skal bli godt. Vi har en del ting vi ønsker å se før vi reiser fra øya så jeg tror vi seiler ut herifra ca 1 mai. Besøker minst en av de andre øyene i Hawaii før vi seiler mot Kiribati og Fransk Polynesia. Til Kiribati er det en drøy ukes seiling og det samme fra Kiribati til Fransk Polynesia. Har planlagt å seile inn til atollen  Raroia som Kontiki kom inn til . Håper å besøke mange øyer i Stillehavet på veg til New Zealand.

Av økonomiske årsaker så skal det bli godt å seile ut. Jeg betaler ca. 10 000 norske kroner for å ligge en måned i marinaen, deler og reparasjoner har tørket ut pengekassa Hawaii er vakker, men ikke billig.

Når jeg har seilt ut vil jeg savne mine venner her i marinaen og spesielt Joetta og Jon som bor i nabobåten.

 

Jeg har fått veldig god service av firmaene som alle kan anbefales:

Commercial Marine Service, Raymarine Hjelper med GPS og kommer om bord for å se at alt virker som det skal etter montering.

Sailmaker Marc Barra i firmaet til Art Nelson som har Ullman Sails som reparerte mitt seil.

Indel Webasto Marine USA v/ Doug Stann. Vi fant feil på Webasto TB-51 kjøler/fryser i sammen og viste gode service. Han sendte en en del til meg som ble dekket av garantien.

Rdk products v/Meredith Hattori som har levert vindgeneratoren. Jeg fikk også ny kontrollboks av dem på garantien.

The Phoenician, LLC v/ Kim Devereaux some er agenter for Yanmar  og skaffer reservedeler til motoren.

Colleen Oman, som syr og reparerte bimini, har sydd nye sidetrekk og puter til benkene ute. Hun er et fyrverkeri av en dame som alle bør få sydd noe hos for å bli kjent med den blide og hyggelige damen. Hun gjør også pent arbeid.

Oceantronics v/ Celine og Francis. De har reparet kortbølgeradio og oppgradert programmet I radioen.

 

Ko Olina, Oahu 28.012016

Live kom ombord 14.01 og det er godt å være i sammen igjen. Jeg reiste hjemenifra 21 september så det var godt å få henne ombord igjen. Live feiret jul hjemme i sammen med familie og fikk en smakebit av vinteren hjemme før hun reiste til paradisøya O`ahu, som jeg nå er på.

Den nye vindgeneratoren er installert og akterenden på båten er nå den reneste kraftstasjonen med 4 store solcellepaneler og vindgenerator.

I går fikk jeg levert inn kartplotter for reparasjon. Det er ikke enkelt å finne en forhandler som kan utføre service. Det er enkelt å kjøpe, men ikke så enkelt å få reparert. Jeg har samme utfordring med min kortbølgeradio. Jeg fant en Raymarineforhandler som sender plotteren inn til Raymarine på fastlandet. De tester og gir meg en pris på reparasjon. Da får jeg avgjøre om jeg skal kjøpe noe nytt eller utføre reparasjonen.

Fryseboksen har jeg identifisert feilen på ved å gjøre en del tester i samarbeid med leverandør. Her er en reservedel på vei som jeg installerer selv når den kommer.

Kortbølgeradioen må jeg teste mer på og finne en forhandler som utfører servise/reparasjon.

Kutterseilet må til seilmaker og fikse en liten søm, men det er en bagatell som jeg fikser senere.

Det ble mange saker som trenger reparasjon nå, og alt må være i orden før jeg forlater Hawaii. På øyene i Stillehavet kan jeg ikke regne med så mange tekniske servicetilbud og det blir en stund før jeg kommer til New Zealand.

Har funnet ut at Ko Olina er en god plass å ligge. Sikker marina og flotte omgivelser. Har fått mange gode venner her og trives veldig godt. Var på en lokal fest i sammen med folk fra Japan og Korea. De advarer meg mot å seile til Asia nå da det er mye pirater i farvannene der. Jeg må ta den advarselen på alvor og legge om ruten. Jeg liker det ikke da Asia er en av milepælene på min tur. Kan jo ta en flytur fra Australia og gjøre en rundtur i Asia? Får se når jeg kommer dit. Nå er jeg på Hawaii og nyter klima og tilværelsen her. Det er vinter, men god temperatur. Det er ofte over 35 grader i skyggen om dagen og noe kjølig om natta. Har ikke målt temperaturen i vannet, men det kjennes som på en god sommerdag hjemme. Vinden sørostlig nå og vi får askesky inn over Honolulu. Det er aske fra den aktive vulkanen på den største hawaiiøya i sør som heter Hawaii. Det er mye turister på Hawaii. Hus og tomteprisene er høye og mange av lokalbefolkningen har problemer med å klare de høye bokostnadene. I parkene inne i Honolulu er det mange uteliggere. Noen av uteliggerne har jobb, men tjener ikke tilstrekkelig til å betale husleie. De slår opp primitive telt i parker og andre steder hvor det lar seg gjøre og har alle eiendelene sine i en handlevogn. Det er medaljens bakside på disse flotte øyene.  Det er mange fra Asia på Hawaii. Det er en time kortere flytur til Japan enn det er til San Francisco. Honolulu har også en ganske stor bydel med kinesere. I Honolulu er det mange reklameskilt med både engelsk og asiatisk tekst. Holnolulu har et av USA`s største shopingcenter som heter Ala Moana. Her snakker de både Engelsk og Japansk i de fleste butikkene.

Ko Olina Marina utenfor Honolulu 14.12.2015

27.12.2015 Dagene går fort i Ko Olina. Det er kjente over alt nå. Snakket med ei finsk dame som kjører og henter røret jeg skal feste vindgeneratoren på i morgen. Artig å snakke skandinavisk da hun er finsk/svensk. Når jeg får det røret så kan jeg begynne å jobbe med kabeltrekking og å finne traseer. Det er ganske trangt over alt i en liten seilbåt. Skal bli artig å få generatoren på plass som skal gi maks 400W. Lille julaften var jeg på båttur med noen tyskere. Vi så knølval og hadde en fin tur. Ingrid og Wolfgang er virkelig koselige og de har en kjempesnill Golden retriever som heter Gobart. Julematen hadde jeg full kontroll på og jeg hadde hjemmelaget surkål til svinesteken. Jeg var så heldig å få mandelen i år og premien var en overraskelse. Sån er det greit når en begynner å trekke på åra og bli glemsk. Må innrømme at det har vert en ganske lat jul. Går over på stranna og bader. Det er 10 minutter å gå fra båten. Noen ganger går jeg noe lengre turer med kameraet.

14.12.2015 Hadde planer om å bytte marina og komme nærmere Honolulu, men det ble for dyrt for meg og jeg trives godt i Ko Olina Marina hvor jeg nå har fått mange venner. Hadde jeg vert medlem av en Yacht Club ville det vert billigere. Noen har bil her og jeg får være med på shopping og jeg blir kjørt hit og dit. Blir også invitert i selskaper. Joda, jeg har det fint på øya Oahu i Hawaii. Jeg har kjøpt vindgenerator som jeg skal få på plass og er begynt å finne ut av hvor jeg kan få reparert kartplotteren og kortbølgeradioen. Fryseren virker ikke på 12 Volt systemet så den må også repareres. Den virker fint på 220V. Det er mange ting, men jeg tar en ting av gangen og det meste ordner seg. Å seile som jeg gjør innebærer masse vedlikehold oppgraderinger. Mange ting må jeg sette meg inn i. Jeg får ofte spørsmål om hva jeg holder på med hele tiden. Svaret er vedlikehold, fotografering gå turer og å møte folk. Marinaen ligger i et parkområde med mange hoteller i nærheten, flotte sandstrenner og golfbane ret innenfor. Her er mange turister, men jeg kan ta bussen til byen som bare koster 2,5 dollar.

Honolulu, Hawaii

08.12.2015

Det var spennende å seile inn til Hawaii. De to siste nettene sov jeg 20 minutter mellom hver gang jeg hadde utkikk. Det gikk fint første natta, men andre natta var det en del fiskebåter og en kjempebåt fra marinen som svinset rundt så jeg sov ikke mer enn 15 minutter siste natta før jeg kom inn. Når jeg ringte marinaen for å melde at jeg kom, så sa de at jeg måtte arrangere møte med portcontroll. Fikk et telefon nr. på marinaen som ikke ble besvart når jeg ringte. Da brukte jeg VHF kanal 16 uten å få kontakt med portkontroll, men coustguard hørte meg og gav meg et telefon nr., men det var til migration på flyplassen. De gav meg enda et nytt nr. om jeg kom frem til det rette kontoret på. Da fikk jeg avtale om å komme inn til marinaen kl.14:00 da det er veldig viktig at ikke jeg kommer inn før portcontrollen er klar på bryggekanten. De møtte jo ikke opp til avtalt tid og jeg måtte ringe igjen og gjøre avtale tidlig neste dag. I ottetiden neste dag så dukket det opp 4 uniformerte personer som gjorde jobben sin utmerket og var veldig hyggelige. Alt var i orden. Det er alltid spennende med myndighetene da det er forskjellige rutiner i forskjellige land og innen USA er det forskjell fra stat til stat. Neste dag fikk jeg cruisinglisens som må utstedes senest 48 timer etter ankomst. For å gjøre det så måtte jeg komme på kontoret deres.

Å ta bussen fra Ko Olina Marina til Honolulu tar en times tid. Om jeg er heldig å kommer på en av de raske bussene så er det noe under en time, men kommer jeg på en av de lokale bussene som skal innom alle småplasser så er det nesten en og enhalv time.  Det er ganske gøy på somlebussene. Mange spesielle folk, ja alle folk er individuelle, men noen er veldig individuelle om en kan si det sånn. Her ute på Hawaii er det en mix av mange folkeraser. Her mange fra USA som er en mix i seg selv, her er mange fra Japan og fra øyene i Stillehavet. Det er en rase som jeg tror kommer fra øyene som er veldig store. Høye flotte estetiske folk. Mange av Japanerne som bor her snakker kun sitt eget språk. Inne i byen er det veldig amerikanisert. Her ute i marinaområdet er det store hoteller, flotte parker og 4 sandstrender som er gravd ut for turistene. Alle strendene  er gravd ut som en bukt med to små skjær utenfor som beskytter for store bølger. Det er også hainett strukket tvers over innløpet til strendene. Det er veldig flott her, men ikke det reelle Hawaii som jeg liker aller best. Alt her ute er tilrettelagt og det er sån de amerikanske turistene liker det. Jeg prøver å få plass på en marina inne i byen, men jeg har ikke lykkes enda. I marinaen jeg ligger nå er det ganske dyrt og det er egentlig ikke lov å bo i båten, men det går om en betaler noe ekstra. Var en tur inne i Honolulu i går for å spørre om plass i en marina. Den ene marinaen hadde ikke plass og den andre fikk jeg telefonnr. Til dockmaster som er sjefen, men der var bare en automatisk telefonsvarer og n ringte ikke opp igjen. Det er ikke som ringer opp igjen når de ser at det er en utenlandsk telefon som har ringt. Jeg prøver å ringe igjen i dag. På bussen inn til byen i går satt en stor korpulent dame og sugde på en tann som sikkert hadde vert der for 20 år siden. På setet utenfor henne satt en mann som ikke var edru og han falt i søvn rett som det var og holdt på å falle på gulvet hver gang øynene falt igjen. Dama tok for mye av hans plass og han var sliten og ikke edru. Dårlig kombinasjon. Jeg har det deilig på Hawaii i et fantastisk flott klima og hyggelige folk rundt meg på marinaen.

Kommentarer er skrudd av for Hawaii fra 03.12.2015

Acapulco til Hawaii – 3 november til ..

november 9, 2015

Turen fra Chiapas til Acapulco, Acapulco og turen over til Honolulu, Hawaii.

14.11.2015

Det var deilig å sette seil etter en sommer og høst hjemme i  Norge og nesten 4 uker i Chiapas i Mexico. Marinaen i Chiapas var av aller beste sort med veldig hyggelige folk som jobbet der og samværet med seilerne i de andre båtene var veldig koselig. Jobben med båten før den kom på vannet gikk greit. Folket på marinaen tok seg av rengjøring av bunn og bunnsmøring. Jeg installerte ny VHF og tilrettela for sjøsetting. Jeg sov 4 netter på hotell før båten kom på vannet og alt så fint ut. Når jeg skulle sette i gang den nye fryseren som vi kjøpte i Panama så virket ikke den. Ert sikker på at den fikk kjørt seg for hardt i det varme klimaet. Jegh hadde kontakt med Webasto som hadde laget den og de lovet aller beste service, men så hørte jeg ikke mer fra dem. Tror jeg kan gå inn å overbroe og få den til å funke, men jeg venter til Honolulu som er en stor by og der er sikkert forhandler som kan fikse den.  Har seilt langt uten fryser tidligere og jeg er jo alene så det er ikke noe problem. Jeg hadde også med kortbølgeradio som skulle installeres. Selve installasjonen tror jeg gikk fint. Er selvfølgelig usikker på om jeg har dimensjonert jordingskabel riktig, men jeg fulgte boka så godt jeg kunne. Når jeg skrudde på radioen så kjente jeg meg igjen fra kortbølgekanalen på radionetten hjemme på Solfjeld. Det var så artig å skru frem og tilbake å få alle de rare lydsignalene. Jeg skrudde også og fikk inn noen som snakket langt borte. Tror alt skulle ligge til rette for en vellykket SSB-tid fremover. Min gode venn, Per Aasheim, sier at det åpner seg en ny verden når en kommer i gang med kortbølge. Neste dag skulle jeg få hjelp av Mike, i nabobåten. Vi satte oss til, men noe var skjedd med radioen. Vi fikk ikke til å gå hurtigjustere frekvens og tuch-panelet var delvis ute av funksjon. Vi jobbet noe med å finne feil, men dette er jobb for spesialister. Gikk til icomforhandler i Acapulco, men de ville ikke se på min radio da den var kjøpt i Norge. Jeg fikk heller ikke kjøpt deler til radioen. Trodde et internasjonalt servicenett funket for et så kjent radiomerke som icom. Der tok jeg feil. Vi jobbet videre noe med winlinc og laste ned værkart som skullfunke, men jeg har ikke fått det til. ER usikker på om radioen er istand til disse operasjonene. Så seiler jeg uten SSB og håper å få hjelp på Hawaii. Jeg hadde noen fine dager i Acapulco. Traff en del folk jeg pratet med og tok mye bilder. Når jeg skulle sjekke ut så gikk det noe tregt i starten, da 2 november er en uofisiell helligdag. Etter at jeg fikk kontakt med Migrasjon, så ordnet det meste seg. Både havnekapteinen og migrasjon var veldig greie. Tollerne fikk beskjed om hvor jeg lå og når jeg skulle gå, men de dukket ikke opp. Det var OK sa de andre autoritetene. De kunne komme om de ønsket. Jeg gjør de siste innkjøp og er klar. Går på marinakontoret for å få internett og skriver hjem at alt er klart. Jeg gikk ut 12:56 og meldt til havnekapteinen noe over 13:00 at jeg var på vei ut. De var korte på radioen da de ikke liker å snakke engelsk, men prosedyren var fulgt.

Jeg var i gang med den lengste etappen som jeg har planlagt på denne turen som det ser ut vil strekke seg over en tiårsperiode. Jeg setter på kartplotter……………….men au! Der faller en bryter ut og havner på dørken og mange plastbiter spretter rundt. Bryteren er helt vesentlig for plotteren da det er 6 brytere i en. Et hjul rundt for å tune opp og ned og en 5-punktsbryter i senter. Jeg plukker bitene på plass og setter en vebtape over. Bryteren ser ut til å funke, men AIS og GPS virker ikke. Hm………….. hva gjør jeg nå. Fryseren, SSB-radioen, GPS og AIS ute av funksjon. Jeg har en ny håndholt GPS som funker veldig fint, og kartet kommer opp på skjermen uten de nevnte funksjonene. Jeg bruker håndholdt GPS og plotter manuelt inn på kartet. Det funker. For å kompensere AIS, som varsler andre fartøyer om de kommer for nærme så kjører jeg 20-minutterssøvn noe mer en hva jeg hadde tenkt. Jeg seiler. Har alltid vert opimist, men syntes det er mange ting som ikke virker nå. På turen ut fra Acapulco så prøver jeg å få i gang GPS og AIS, men det ser ut for at det er supply av strøm fra kartplotter som ikke funker. Jeg klarer ikke å måle strøm ut fra boksen til disse andre instrumentene. Håper de har en Raymarineforhandler i Honolulu eller i alle fall på Hawaii. Det er jo USA og skulle være en kurant plass å få tak i deler.

Det er fint vær, en noe skarp kryss for å holde kursen, og etter hvert må jeg innse at jeg må falle av. Det er lang igjen tenker jeg. 3306nm. Det må jo for søren bli en bedre vindretning på den turen så jeg kan komme meg på en mer nordlig kurs. Vinden forsvinner helt og det blir mye motor de første 5 dagene. Når jeg kommer ut til den Meksikanske øya, Isla Socorro, så får jeg kraftig vind og må reve. Det er deilig å kjenne kreftene ta tak i båten og jeg seiler til tider i over 8 knoop. Vinden fortsetter  og jeg har gode dager. En dag jeg satt og leste så kom det en veldig pustelyd rett utenfor båten. En liten val var bare 0,5m fra skutesiden. Valen var ca.5 m lang og hadde veldig høy finne på ryggen. Fikk et bilde, men den var sakket noe aktenfor båten når jeg fikk opp kameraet. Kanskje det var en falsk spekkhugger. De likner spekkhugger, men har ikke de hvite feltene på buken. Er usikker. Vinden blir mer stabil og jeg har motor i gang bare når jeg må lade. Autopilot og kjøleboks tar mer strøm enn solcellepanelene kan levere.

Nå er det 12 døgn siden jeg seilte ut fra Acapulco og har seilt ca 1/3 av turen. Jeg har ikke sett noen båter de siste 7 dagene, har spist opp det ferske kjøttet, frukten og gulerøttene. Nå er det hermetikk. Har noen poteter igjen og 5 store løk. Det er ikke noe problem, dette er planlagt. I dag baker jeg brød. Hadde problem med å få kjøpt grovt mel, men kjøpte frokostblanding som jeg har mikset med hvetemelet. Det blir spennende. Har spist kjøpebrød frem til nå. Vinden er sterk på ettermiddag til sent kveld og løyer i 4 tiden på morgenkvisten. Så blåser det opp igjen i 12 tiden. Til nå har det variert fra 3 til 26 knoop vind. Jeg har brent mer diesel enn jeg liker når det var lite vind på vei ut på havet. Jeg ser mange sol oppgang og nedganger, men jeg kan ikke fotografere alle, men de er så flotte. Sitter og ser på havet og hvor flott det er her ute. Tenker på sola når den går ned, så skal den varme mine venner i Norge før jeg ser den igjen. Føler ensomheten uten at det er noe problem. Leste en plass at folk flest ikke bør være alene mer enn max 3 uker, men jeg er ikke redd for det. Tror jeg har arvet noen gode gener fra min far som hadde kontroll på psyken. Tenker mye på foreldrene mine, hvor greie og tolerante de var. Dutte ville bare riste på hode av denne turen, men Tullik ville vert bekymret. Det blir mye tenking når en er så isolert. Velger bevist tema som jeg skal tenke på. Når jeg føler for å ta meg noe inn, så tenker jeg bevist på en positiv hendelse eller gode saker som betyr mye for meg.  Om seilasen går som jeg håper og tror så kommer jeg inn til Marina Ko Olina Harbor ca. 3 desember. Har enda ca.2200nm igjen så det er temmelig usikkert.

16.11.15

 

Når jeg hadde lagt meg fredag så hører jeg fisk som spreller og det lukter fisk inne på min lugar. En flyvefisk  på ca. 20 cm ligger foran køya og ser ganske misfornøyd ut. Om den fløy inn luka, kolliderte med døra og spratt inn til meg eller om den kom inn den lille luka i lugartaket vet ikke jeg. Jeg heiv den over bord og vasket ut fiskelukta. Det ligger små blekksprut og flyvefisk på dekk hver morgen som jeg hiver over bord.  Flyvefisken lukter sterkt.

I går våknet jeg av buldring på dekk. Noe er galt med seil. Når jeg kommer opp så ser jeg at tauet som jeg reduserer eller tar inn storseilet med er røket. Det betyr fult storseil og det er meldt mye vind. Ned med storseilet, ut med det gamle tauet, inn med nytt og opp med seilet. Her skrev jeg det på to linjer, men jeg brukte over sju timer på jobben. Det ble etter hvert en del vin så jeg sleit med å få opp storseilet igjen, men det var en god følelse når alt var på plass igjen og i orden. I natt har det blåst opp i 35 knoop (storm begynner på 43) og det er ikke blitt så mye søvn. Ligger og lytter om det er noen nye lyder. Nå er det ca 30 knoop vind og jeg holder meg mest under dekk.

18.11

Det er dag nr.16 i sjøen og det er fremdeles mye sjø og en del vind. Det blåser jevnt 30 knop  og rett som det er så får jeg en sjø inn på akterenden som kaster rundt hele båten. Jeg er plutselig snudd 180 grader og seiler  mot Acapulco igjen. Noen ganger fylles kockpitten med vann. Da er det godt å være inne. Jeg leser og får ikke gjort så mye mer. Om jeg får lagd noe mat så er det en stor jobb for en enkel matrett. I går åpnet jeg to hermetikkbokser. En med knuste tomater og en med noe svinekjøtt som ikke var rent kjøtt, men malt opp, mikset og satt sammen igjen med kanskje soya og mel. Putta det i en gryte, makaroni, ½ løk, honning, eddik, en buljong og en skje med melkepulver. Det smakte ikke så verst. Kunne ikke spise av tallerken da maten ville fyke av i første store bølge, så jeg spiste rett fra gryta. Jeg regner på distanser og fart i båten. Om jeg er heldig så kommer jeg inn neste mandag som er 30 november, men det er enda mange dager igjen og vær og vind endrer seg hele tiden. Jeg er over halvveis nå i alle fall.

20.11

Vinden har moderert seg og jeg seiler i godt driv mot Honolulu. Begynner å bli spent på hva som møter meg der. Alltid spennende med Migrasjon og tollkontrollen. Det blir også en helseinspeksjon av båten. At jeg ikke har skumle smittsomme ting med meg. Ikke så mye nytt herifra. Samme blå skvulpet rundt båten som har moderert seg noe.

02.12

Jeg er klar for å komme på land. Har plass på Ko Olina Marina utenfor Honolulu. Jeg kaller opp marinaen og får vite at jeg må ordne med Migrasjon og Portcontroll selv. Det blir mye på canal 16 og en del telefoner før dette var ordnet. Jeg skulle komme inn til marinaen kl14:00 og da skulle hele baletten være klare til å sjekke meg og båten inn. Jeg om inn 14:05, men der var ingen. Jeg ringer dama jeg snakket med sist og jeg får beskjed om at de kommer neste dag kl. 07:00 og at jeg ikke må forlate marinaen før etter at de har vert der. Jeg sa jeg måtte ha noe mat og gå til en restaurant. Da fikk jeg beskjed om at det hadde jeg ikke spurt om…….så jeg gikk og spiste og det var deilig med frisk mat.

03.12Fikk besøk av fire uniformerte fra Portcontroll neste dag og de var veldig hyggelige og fornøyde. Jeg fortalte noen historier fra turen min så de ble ganske lenge om bord. Neste dag stilte jeg på kontoret deres og fikk Cruisinglisens så nå er alt i orde. Jeg er lovlig på Hawaii og i Honolulu…deilig

 

Kommentarer er skrudd av for Acapulco til Hawaii – 3 november til ..