Colon

Vi seilte ut av revet og kom oss ut på dypt og satte kurs for Colon. Vi gikk ut kl.15.00 for å komme inn i dagslys i Colon. Vi planla en dag og to netter på turen. Den første kvelden kommer et stim med unge delfiner som gir oss en oppvisning med kjempehøye hopp. Det var virkelig et flott syn. Vinden var veldig god så vi reduserte seil når vi var halvveis da det er viktig å ha dagslys når en skal inn til et ukjendt sted med mye traffikk. Vi var ca. 30nm fra land da vi fikk en kjempekuling og regn med lyn og torden. Det blinket og braket i ett, men med reduserte seil var det greit nokk. Lynet slo ut autopiloten og vi fikk en liten piruett utpå der, men den var heldigvis bare å resette så virket den fint igjen.

Det ligger mange store båter på utsiden av moloen og venter på å komme gjennom kanalen når vi skal inn til Panama og Colon. Vi passerer dem og seiler inn gjennom åpningen i moloen og videre inn til Shelter Bay Marina hvor vi skal klarrere inn i landet og klargjøre for å gå gjennom kanalen. Vi blir godt mottatt og får adressen til en agent som hjelper oss med formalitetene. Marinaen lgger godt beskyttet inne i en bukt og vi får plass innerst hvor det er brakkvann. Vi hadde lagt her i en halv timae da vi får øye på en krokodille som svømmer utenfor båten. Vannet er ikke rent her, men det frister ikke til et bad når disse dyrene svømmer rundt båten.

Agenten jobber for oss og vi venter på dato for å gå inn i kanalen. Vanlgvis er det ca. 14 dagers ventetid for en lystbåt.

Providencia, San Andres Island og Albuerqerque

Er to deilige øyer og et korallrev. Vi seilte fra Honduras til Providencia med god vind aktenfor tvers og ankret opp utenfor Isabell Village som den eneste lille byen på øya Providencia. Det bor totalt ca.5000 menesker på øya og det er forholdsvis lite turister der. Catalina er en liten øy som henger sammen med Providencia som ikke har motortrffikk. For å komme over til den må en gå over en bro. Her var en butikk og en restaurant i rolige omgivelser.

Vi leide en scooter og kjørte rundt Providencia og beså de fleste krinker og kroker og ikke minst noen nydelige strender. Noen mener at Providencia er den flotteste øya i Carebean med fantastiske rev å dykke på. Det er heller ikke kø av turister noen plass. Vi var ca en uke på øya og hadde det kjempefint. Det er virkelig koselig å være så lenge på et sted at vi får kontakt med lokale folk. Beboerne på øya er stolte over den og føler veldig sterkt at de er i utkanten av Colombia og ikke blir hørt av myndighetene. Ønsket er å bli selvstendige på en eller annen måte.

San Andres

30.04 seilte vi over til San Andres som har mer turister og en forholdsvis stor by med masse traffikk. Turistene i San Andres skaper en del støy, med musikk tl langt utover natta om det er godt vær, uten at det var til noen sjenanse.

San Andres har mange fine strnner og fine rev å dykke på, et yrende liv i gatene og mye rart å se. Her kan en også finne skatehula til Captain Morgan. Butikkene i byen har godt utvalg gode priser da noen butikker hadde redusert skatt på varene. Folkemne som bor på øyene er etterkommere etter engelske eller skotske pirater og arikanske slaver. Om en ser på historien så er den ikke lystig i del av verden. Piratene herjet og styrte det meste. Rikdommene de stjal tok de stort sett med seg hjem. Hvem som var verst kan en spørre om. De spanske kolonistene som stjal land og gull i tillegg til at de holdt slaver eller piratene som stjal det spanjolene hadde røvet. I Providencia holdt de en knapp på piratene.

Columbus og sjørøverkapteinen Henry Morgan har vert foran oss på alle øyene. Morgan brandt ned Panama City til grunde noe vi ikke kommer til å forsøke oss på. Vi koser oss med god mat og vin, lytter til musikk og nyter varmen. Nesten daglig kommer noen svarte skyer drivende inn og et fryktelig regnvær med lyn og torden slår til. Det varer ikke så lenge så dette er å leve med.

Vi klarrerte ut fra Colombia og informerte om at vi ville besøke et rev som heter Albuerqerque.

Albuerqerque

Det var bare 25nm over til revet som har to små øyer. På den ene øya er det en liten militærleir som er et ledd i kontroll av narkotikasmugling og småbåttraffikken. På den andre øya bor det noen fiskere i uken. De har noen små primitive hytter som de bor i mens de fisker. Regner med att de bor fast i San Andres som de også leverer fangsten. Vi var sammen med en Canadisk og en amerikansk båt på reve og hdde det fint sammen med mye snorkling på korallrevene og ofte samling i en båt om kvelden hvor vi spiste noe av dagens fangst. Vi skiller lag med våre canadiske og amerikanske venner og setter kursen mot Cristobal i Panama.

Utila

Vi hadde en fin seillas over til Utila i Honduras. Det ble noe kryssing da vindretningen ikke var førstevalg og vi så tordenvær i det fjerne, men vi hadde drømmevær helt til vi kastet anker i Puerto Oestra på Utila i Honduras. Jeg kontaktet Havnekapteinen og imigration som ønsket oss inn dagen etter da de var opptatt den dagen. Vi kunne bare gå på land og alt skulle ordne seg dagen etter som det også gjorde.
Vi viste lite om Honduras og ble positivt overrasket. Meneskene er imøtekommende og byen på øya Utila var koselig. Kriminaliteten er høy og mange båter blir oppsøktr av pirater, også nå for tiden. Politi går med maskingevær i gatene og det er bevepnede vakter foran butikker med noe størelse. Det ser noe komisk ut når to politifolk kommer på en liten skuter med maskingevær beredt.
Utila er en fin øy som prøver å tilegne seg historien om Robinson Crusoe, men her er de i skarp konkuranse med Chile og øyene utenfor Valpariso. Jeg vet ikke og kanskje er hele Robinson kun en eventyrfigur…..hva vet jeg, jeg er bare en enkel seiler.
Vi står i et supermarked og diskuterer innkjøpene da det kommer en amerikansk dame over til oss og spår om vi er norske. Hun er lys i håret og vi tror hun er norsk, men hun er gift med en norsk mann og de bor fast på øya. Mysengutten kom til øya som backpacker for 11 år siden og syntes øya var så fin at han bosatte seg der. Nå har han kone og to barn og de bor i et nydelig hus helt nede ved sjøen. Vi besøkte hverandre og avtalte at han skal prøve å bli med gjennom Panamakanalen.

09.04.2012 Roatan  French Harbor

Vi seilte over til Roatan 09.04 og la oss i Frenc Harbor. Her det mye fattige folk og søppel flyter i sjøen. Vi venter på vår venn fra St.Louis, Mark. Han blir med en 14 dagers tid.

Det er ikke drømmehavnen vi ligger i, men greit nokk for noen dager. Vi tar utflykter inn på øya og beser oss. I dag var vi på en iguanafarm. Iguana er en liten øgle som ikke gjør noen fortred. Skal legge inn bilder når jeg får mulighet til nett. Nettet er så ustabilt her så det er vanskelig å jobbe med hjemmesiden.

o8.03.2012 Livingston

Vinden var stabil og sola skinte på vei over til Guatemala og Livingston. Jeg husket at Martin og Anne fra Nor Siglar beskrev den grunde elvemunningen før de kom inn til Livingston og var noe spent på den.

Vi kom inn mot elvemunningen og ropte opp havnemyndigheter på canal 16 og 68 som de skulle lytte på. Ingen svar og jeg beslutter å prøve meg på innseiling selv om det står 1,2m dybde på kartet og båten har et dypgående på ca.1,6m. Det blir grunnere og grunnere og jeg har igjen bare 10 til 20 cm vann under båten. Jeg prøver en ny retning og det holder seg dypere enn 30 cm vann under båten.

Da kommer det en lokal båt og guider oss inn til havnen i Livingston. Vi kaster anker og betaler de to i båten som forlanger 35 US dollar for guidingen. Billig i forhold til grundstøting,  tenker jeg.

Vi venter i båten i 20 minutter før myndighetene kommer ut og klarerer oss inn. Det var 6 mann ombord og de var veldig proffe og skikkelige.Vi var oppe i byen og spiste før vi kunne gå op Rio Dulce.

09.03.2012 Rio Dulce

Det var veldig fint å gå opp elven med jungel og høye fjell på sidene. De fleste tarzanfilmene ble spilt inn i dette området fikk vi vite. Det ble etter hvert mørkt og vi kastet ankeret inne mot elvesiden. Vi våknet neste dag i stille deilig vær. Småbåter fraktet skolebarn og noen barn kom padllene i små kanoer. Noen av dem var hule trestammer. Vi spiser frokost og drikker morgenkaffe i det rolige vannet før vi går oppover elven mot Rio Dulce City. Her er det mange marinaer i forskjellig størelse og vi beslutter å kaste anker å ro inn i gummibåten for å bli orientert.. Innenfor jollehavna er det også en bar her som hører til Brunos Marina. Vi møter eieren som sier at det er helt greit å ligge hvor vi ligger, men han har en kompis med en liten marina som vi kan komme inn til en brygge. Kompisen heter Lenny og er tilfeldigvis innom baren. Jeg avtaler med han å gå over til brygga hans neste dag kl 08 om morgenen.

Moko Marina. Lenny, Miguel og Stan står på brygga og geleider meg inn. Her er jeg velkommen i den lille marinaen med 6-7 båter. Det bor folk i 4 av dem og i en av båtene bor Miguel som driver marinaen sammen med Lenny og kona Peggy. På brygga er det de faciliteter vi trenger og svømmebaseng. Her er ingen bar, men et bord som vi møtes rundt om kveldene. Her diskuteres alt og verdensproblemene løses enkelt.

Inger fra Danmark mønstret av og reiste hjem til Mexico. Live og jeg er nå en del av den lille familien i Mako Marina som vi trives så godt. I morgen reiser vi på tur til fossefall og varme kilder sammen med en del av våre nye venner.

Moko er navnet på hunden til Lenny. Hunden er en gatehund som de tok til seg og fikk et bedre liv. Hunden er en kosevovs som liker å ligge inntilfolk når vi sitter rundt bordet og prater om kveldene.

Turen videre planlegges til øyene utenfor Honduras og over til St Andres som hører til Columbia. Videre går turen til Panama hvor jeg må være i juni pga. hurrycaneperioden som starter.

Utflukter i Guatemala

16-18.03.2012 Flores og Tikal

Folkene på Moko Marina er så hyggelige og de forteller om så mange ting vi må se før vi forlater landet. Moko Marina er i tillegg en trygg plass å ha båten når vi reiser bort for noen dager, så vi tar noen dager her og der.

Bussen til Flores tok 4 timer på dårlig vei, men på full speed med den gamle amerikanske bussen. Turen gikk fint og det er mye spennende å se på veien. Kupert og veldig frodig landskap. Noen små hus, noen små gårder langs veien og noen små landsbyer paserte vi også. Det vi har sett av Guatemala så er det en god del kjøttproduksjon og noe jordbruk i tillegg til bananplantasjerr. Folkene er veldig velige, men folk flest er fattige. Gateselgere fra 8-9 år og opp til 90. Når de unge barna kommer og tilbyr varene så tenker jeg at du skulle vert på skolen nå. Et par ganger har jeg løftet kameraet, men da stikker de. I all respekt for dem så prøver jeg ikke å ta bilde av folk uten å spørre først.

Flores er en veldig spesiell by. Vi kjører førs gjennom byen Santa Elena hvor også bussen stopper. Så må en ta en taxi eller gå over en bro til en øy som heter San Miguel. Hele øya er bebygd og byen heter Flores. Byen minner mye om en liten by i midelhavsomrdene og er veldig koselig med mange restauranter og hoteller i tillegg til alle souvernirbutikkene. Det er mest minitaxi, motorsykler/mopeder og sykler som vi ser i gatene. Det er tillatt å kjøre bil også, men det er upraktisk i de trange gatene. Vi bodde i et hotel som heter Hotel Casa Amelia som hadde utsikt ut mot insjøen og de hadde en veldig koselig takterresse hvor vi var oppe og så på solnedgangen. Vi tok en turistbuss til Tikal kl.05:00 om morgen og hadde en hel dag der.

17.03.2012 Tical

Fra Flores til Tikal er det en busstur på ca en time med det samme landskapet som fra Rio Dulce til Flores. Vi var i bussen fem på fem om morgenen og det var fremdeles mørkt. Vi fikk morgentåke før solen tok overtaket og det ble deilig og varmt. Vi var på vei til verdens største ruin etter Mayaindianerne som er omkranset av regnskog. Det er mange dyr og fugler i parken også. Tikan har like mange pyramider som i karlsvogna og de er plassert i forhold til hverandre som i karlsvogna. Vi hadde guide med oss i 3,5 timer før vi spaserte rundt for oss selv og kunne se rundt på hva vi ønsket i eget tempo. Vi så ape, Toucan som er nasjonalfuglen i tillegg til andre dyr og fugler. Vi var godt fornøyde og slitene i beina når vi igjen var på hotellet i 4-tiden om ettermiddagen. Når vi igjen sto på brygga i Rio Dulce kom Miguel og transortterte oss over til Moko Marina hvor vi ble møtt med VELKOMMEN HJEM. Koselig.

20.03.2012- 23.03.2012 Guatemala City, Antigua

Busstur til Guatemala City 1 time og Antigua ytterligere 5 timer.

Miguel satte oss inn til byen, hvor vi tar bussen fra. En må bruke båt for å komme inn til byen. En kan gå gjennom jungelen, men det er vanskelig å finne frem i den tette regnskogen.

Buss fra Rio Dulce til Guatemala City hvor vi hadde en kveld og overnatting. Vår ven Stann skulle samme vei for å ta fly til NY, og vi hadde en koselig kveld sammen med han i Guatemala City.

Guatemala City er en by på 1,1 mil inbyggere som en ikke bør rote rundt i om natta pga mye kriminalitet.

Neste dag var det minibuss til Antigua som er en mindre by omkranset av 3 vulkaner og en perle for turister. Byen er veldig koselig og er bygget i den spanke kolonitiden og har tiligere vert hovedstaden i guatemala og et viktig senter i hele mellomamerika, men ble flyttet pga vulkanutbrudd. Antigua har en park i sentrum med mange gamle ruiner av kirker og kloster som ligger innimellom husene. Hotellene er av forskjellig kvalitet og pris. Noen er veldig flotte med haver og terasser. Vi nøyde oss med noe rimeligere. Vi betalte 30 amerikanske dollar pr. natt og da hadde vi rent rom med toalett og dusj. Greit nok. Det er også veldig mange håndtverksbutikke i byen. Vevde tepper og klær i alle fasonger og farger å få kjøpt……og det er billig.

Mange av husene og hotellene er bygget rundt en have. Vi var inne i en hotellhave og spiste som hadde vert et gammelt kloster. Det er så idyllisk med de tykke gamle murveggene, mange terrasser og veldig frodig.

Påsken blir markert med store prosesjoner gjennom byen. Når vi var der kunne vi se at de hadde begynt å pynte fasader og inngangspartier. Vi så også klargjøring av figurene de skulle bruke under prosesjonen gjennom byen. Det var veldig mange figurer som var flotte og de var veldig forseggjorte.

I byens trange gater var det virkelig koselig å spasere i et yrende folkeliv og vi kunne høre musikk fra restaurantene eller stoppe å lytte til en utekonsert. Baksiden av medaljen er at det er mye fattigdom å se. Voksene og barn ned til under skolealder gikk rundt og solgte varer eller spurte om penger.

Det er spennende å se noe av Guatemalas innland og vi utnytter det nå som vi ligger i en sikker marina. Miguel og Maria som bor på marinaen kom inn til byen og møtte oss. Når vi kom tilbake til marinaen ble vi igjen møtt med velkommen hjem og hunden Moko logret og bar seg.

Så var dagen kommet til å forlate Moko marina hvor vi trivdes så godt. Det var fantastisk å sove i kanten av regnskogen og høre lydene fra dyr og fugler tidlig om morgenen. Vi var to turer på apesafari på egenhånd. Apene knurret og freste når vi kom, men lot oss være i fred. Jeg fikk noen bilder, men det var ikke enkelt. Jungelen er så tett og apene er så raske. Når jeg endelig fikk dem i fokus så var lyset feil….ja,ja, det er fotgrafens dilema.

Vi gikk ut fra Moko 02.04 og overnattet i Texan bay i Rio Dulce. Dagen etter gikk vi til Livingston, sjekket ut av landet og aseilte ut på høyt tidevann. Været begynte å skape seg og vi ankret opp i en bukt og la oss for natten. Utpå kvelden snudde vinden 180 grader, blåste opp, det begynte å lyne og tordne…… lite koselig vær. Følte at det var noen makter som ønsket å få oss opp på stranden, men anker og ankerkjetting gjorde jobben sin. 04 april om morgenen seilte vi ut fra Guatemala med Utila i Honduras som mål.

San Pedro

I San Pedro var innseilingen gjennom revet merket med en bøye og det gikk fint, men innenfor revet var det veldig grundt. Jeg hadde heller ikke koordinater for hvor Yachtclubben var. Jeg stoppet en lokal båt som viste oss hvor det var. Jeg var nedi  sandbanken toganger før jeg kom inn til brygga til Yachtckubben. Ved brygga hadde jeg 30cm nann under kjølen. Jeg sjekket inn med myndighetene og gikk på land. San Pedro er en turisby full av mest amerikanere og en del fra Canada. 80% av bilene er golfbiler. Det var mye traffikk og de late turistene kjørte rundt og rundt i de små bilene som egentlig skulle vært på en golfbane. Artig liv i gatene og vi traff koselige folk. Belize er ikke noe billig land å leve i og turistene i San Pedro har drevet opp prisene der. Yachtclubben var egentlig et hotellkompleks med en brygge foran. Her var kun kaldt vann i dusjen og lite faciliteter for båtfolket. Det var jo også så grundt inn til brygga  og leia inn var ikke merket, så de satset sikkert ikke på båtfolket. Vi var der noen dager før vi seilte ned til Cay Cauker.

Cay Caulker

Cay Caulker er en fin øy som enda ikke ødelagt av turismen. Det var et herlig liv i gatene og vi kom i kontakt med mange av dem. Jeg snakket med en kar som jobbet med hummerteinene sine og han tipset om en gutt som drev en restaurant og  som hadde vert i Norge og snakket norsk. Jeg gikk over til gutten som tiltaler meg på engelsk og spør hva han kan gjøre for meg. Jeg svarer på norsk og sier at jeg ønsker å kjøpe 3 øl av han. Da smiler han brett og med en perlerad av noen tennner og sier selvfølgelig på norsk. Han hadde dansk kjæreste fra Aarhus og vi snakket en del med dem. Koselige folk. Snakket også med en annen hummerfisker som tilbød oss plass med gummibåten når vi skulle på land.

Noen netter i uthavner i Belize.

Etter noen dager satte vi kursen sørover igjen. Vi snakket noe om å gå inn til Belize City, men ble frarådet det da det ikke var så spesielt der og det var mye kriminalitet i byen. Vi la oss ved en liten øy utenfor Belize City og ventet på bedre vær. Det ble to netter her før vi seilte sørover til Sapodilla Lagun. Her var det god beskyttelse for alle vindretninger og det lå en 4-5 båter for anker når vi kastet vårt anker. Det ble en natt før vi satte kursen mot Placencia.

Placencia

Er en annen liten koselig by. Det var ikke dybde for oss å kommeinn til noen brygge, men vi kastet anker innenfor en øy som gav oss le for noen vindretninger. Her lå det en 10-12 andre båter også. Inne på land var det en jollehavn med bar. På den baren møttes alle seilere, de som hadde seilt, de som ville ha seilt og andre som likte seiling og alkohol.

De serverte også ganske god mat der og vi benyttet oss av det siden vi fikk ligge gratis med jolla der og vi kunne fylle kanner med vann hos dem.

Vi traff mange hyggelige folk der og der var en fra Colorado som hette John. Han var erfaren seiler og gav oss mange gode tips. Det var en fin kar. Han eide noen bryggeanlegg og jeg ble ikke helt klar over om det var han som eide hele baren og hotellet som lå bak, men han var veldig behjelpelig.

Neste dag seilte vi ned til en ny lagune som heter New Heaven, Punta Ycacos. Vi lå en natt i denne nydelige lagunen før vi seilte ned til Punta Gorda for å sjekke ut av Belize.

Punta Gorda.

Det var bare 16-17nm til Punta Gorda og vinden var veldig fin. Vi ropte opp havnemyndigheter på VHF canal 16 uten å få svar. Vi besluttet å gå inn og legge oss foe anker utenfor byen. Etter hvert så vi skilt på land med Customs dock. Her ankret vi opp og det var bare noen meter å ro inn til brygga. Vi gikk opp til kontoret og hendvendte oss i luke til tolleren. Her satt en mann og spiste og var tydelig missfornøyd med å få besøk av oss. Han sendte oss videre til en agent som skulle gi oss en manskapslisten i 4 eksemplarer. V fant agenten som hadde de rette formularene og hun var hyggelig. Hadde noe på data, men brukte også en gammel skrivemaskin for å få listene i orden.

Så var det tilbake til det offentlige kontoret. Havnekaptein, grensekontroll og toll. Havnekapteinen manglet et formular fra innsjekking som han fikset for oss og utsjekking av oss gikk greit, men tolleren var fremdeles ikke fornøyd med det ekstra arbeidet han fikk med oss. Følg etter meg, sa han og føk ut og bortover gangen. Døren smalt igjen bak han og over døren sto det med store bokstaver at det var gjennomgang kun for ansatte.

Han kom ut av døren igjen og vinket oss inn. Han hadde 5 stoler for sine klienter, en 3 av dem var fulle av dokumenter og de to siste sto innenfor skrivebordet, så vi sto foran skrivebordet hans. Han gjespet og skrev mens vi sto der og gjespet enda høyere. Så la han en bunke papirer foran på skrivebordet og gikk. Vi sto der og ventet uten at noe hendte. Vi gikk etter skranken og spurte om vi var ferdige og det var vi. Merkelig og lite service hos tolleren syntes vi,s elv om vi ikke direkte hadde noen problemer med utsjekkingen.

Vi seilte videre samme dag mot Livingston i Guatemala.

23.02.2012 Xcalak

Fra Puerto Aventura seilte vi sørover med Inger som nytt mannskap. Inger er dansk og har godt humør i tillegg til noe seilerfaring. Vi hadde planlagt en dagstur på ca 50nm og skulle ankre opp i en bukt innenfor fyret Puenta Allen.

Seillasen var god i fint vær, men kartene stemmer ikke og vi lette noe etter åpningen i revet for å komme inn på innsiden av revet. Kalte opp fyret på VHF-radio og de kunne fortelle at tidevannet var på topp og jeg ville ikke få noe hjelp av høyere vann. Jeg kom løs etter mye jobbing og 1,5 time og kom meg ut av revet i samme spor som jeg kom inn. Det var god følelse å igjen ha vann under kjølen.

Det ble nattseillas til til Mahahual som er en liten by med anløp av cruiceskip.

Vi kom ikke innenfor revet der heller, men vi lå over en natt og hvilte ut. Hadde en liten tur på land før vi gikk ombord og til køys. Båten rullet kraftig hele natta og jeg sov mest med bare det ene øyet. Dagen etter var det kanskje noe roligere og vi seilte videre sørover. Det ble en kort etappe ned til Xcalak. Vi ble stoppet av en militær båt utenfor revet, men de var fornøyde når de fikk vite hvor vi kom fra og hvor vi skulle i tillegg til vår nasjonalitet.

Utenfor Xcalak fikk vi ikke radiokontakt med havnemyndigheter, men etter en stund svarte et dykkerfirma som hørte oss. Dykkerfirmaet gav oss informasjon om innseiling og vi gikk forsiktig gjennom revet og kom inn i noe mer stille vann på innsiden.

Militærbåten som hadde boret oss lenger ute lå alt ved brygga og tok imot våre fangliner. Det var en militær brygge, men vi kunne ligge så lenge vi ville uten å betale noe. Havnekapteinen var en dame som ikke snakket engelsk og jeg fikk intrykk av at hun var mer opptatt av kosmetikken hennes enn båtanløp. Vi måtte på en ca 4 timers busstur inn til en by som heter Chetumal. Den dagen vi var der for å sjekke ut,  var det den siste karnevalsdagen og vi så på opptoget gjennom byen.  Her var mye rytmer og fine kostymer.

Vi fikk utreisetillatelse i orden og reiste tilbake til båten. Vi skulle bare lever en kopi av papirene til den lokale havnekapteinen i Xcalak. Dagen etter var hun ikke der og vi lå over enda en dag. Neste morgen gikk jeg over til henne med papirene, men været var ikke godt nok til å komme gjennom revet. Vi la oss ut for anker og ventet på bedre vær. Det ble to netter før vi passsserte revet og kursen ble satt for San Pedro i Belize.

17.02.2012 Puerto Aventuras

Mange mange takk til dere som følger oss på turen. Det er så hyggelig med hilsen fra venner. Jeg kan ikke se hvilken adresse dere sender ifra når dere skriver på gjestesiden. Om dere ønsker å skrive noe mer privat og å få svar så må dere skrive til min e-mail adresse som er ilanga-sola@hotmail.com

17.02.2012. I morgen reiser vi ut og sørover fra Puerto Aventuras som vi har hatt noen deilige dager og blitt kjendt med så mange hyggelige folk.

Her har vi lyttet til mye fin musikk, vert i selskaper og fått mye god mexicansk mat.

I går var vi ute i en fornøyelsesparken Xcaret med mye fint å se.

Mange dyr og fugler fikk vi på nært hold. Her var havskillpadder, delfiner, hai, aper, jaguarer og mange fine fugler som falker, flamingo og papegøyer. Vi så også et hesteshow med mange fabelaktige ryttere og lassokastere i tillegg til sangere og musikere. Om kvelden så vi et kulturshow med førsteklasseskunstnere og musikere i flotte kostymer.

I morgen reiser vi altså ut og vi har fått en ekstra på manskapslisten. Det er Danske Inger som har sin danske ynde og sharm i behold selv om det er 30 år siden hun har bodd i Danmark. Inger har seilerfaring og er en hyggelig dame. Ser frem til å seile med henne.

Det har vert veldig praktisk med Inger her i Aventuras hvor hun bor og har bil som vi har fått mye hjelp av. Hun spans som er grit å kunne på disse trakter.

15.02.2012 Puerto Aventuras

På vei ned til Puerto Aventura var vi innom øya Isla Cozumel hvor det lå to cruicebåter fra NCL. Flotte båter og de var dekorert med norske farger. Vi lå en natt for anker der før turen over til Puerto Aventura som har en bedre havn. Turen tok bare 3 timer i nydelig vind. Det var noe skummelt å gå inn til havn da det var trangt og kartene mine stemte ikke. På de elektroniske kartene så det ut som om vi hadde gått over land, men det var heldigvis vann under kjølen hele tiden.

Puerto Aventura er en liten by som er b ygd opp for turister. Det er mange fra USA og Canada som er her om vinteren. Det er port med vakt som må paseres for å komme inn på området med hoteller, leiligheter butikker og restauranter. Det er et herlig miljø her og bare etter 4 dager føler jeg at jeg har fått mange venner. Mange stopper på bryggekanten og slår av en prat. Noen har hørt om turen vår og oppsøker oss. Det er vinter her også, men det er over 30 grader i skyggen nesten hver dag. Blir her noen dager til før turen går videre mot Belize, Guatemala, Honduras på vi til Panamakanalen.

Vannet har god temperatur og det er herlig å snorkle rundt koralrevene her. Ellers så er det store baseng inn på hotellområdet som en kan svømme og gjøre forskjellige aktiveteter sammen med sel, sjøkuer og delfiner.

Her er mange hyggelige folk, godmusikk på restaurantene og god mat.

14.01.2012 Cancun

Tuen fra Cuba og Cabo de San Antonio var fin. Noe rotete sjø som forvirret autopiloten, men ellers en trygg og fin tur. Jeg hadde mye motstrøm de siste 50 milene og jeg målte 152nm gjennom vannet på denne turen.

Kom inn til Cancun i et sprut regnvær og det var vanskelig å se, men bemanningen på Hacienda del Mar tok godt imot meg. Det er altid noe spennede når jeg er aleine ombord. Mexico er herlig. Veldig koselige folk og ting funker her selv om ting er noe mer avslappet enn mange andre steder. Det er ikke så dyrt å oppholde seg her heller. Betaler ca 90 kroner pr. dag på marinaen.

Herlig å være tilbake i Mexico. Jobbet på en oljeplattform her borte i 1980. Da hadde vi base i Isla del Carmen.

Jeg reiser hjem en kort tur og er i Norge 18 januar om kvelden.

02.02.2012 Tilbake i båten etter en tur hjemme i Norge.

Det var hyggelig å være hjemme noen dager for å treffe familie og venner. Det passet jo godt at jeg ble invitert til Wenches 60-års dag hvor jeg traff mange gamle og nye venner. Det var en virkelig koselig kveld.

Nå er jeg tilbake i båten og er begynt å gjøre vedlikehold for neste etappe som går langs Mexico til Belize. Jeg har skiftet GPS-antenne og i dag skal ny motor til ankerspill monteres.

02.02.2012 Tur til Mayaindianernes Chichen Itza

Paa tur til Chichen Itza som er ruiner fra en gammel by som Mayaindianerne bygde opp.

Det finnes spor av to forskjellige kulturepoker. Den ble bygd av mayaene rundt år 525, og var på sitt høydepunkt på slutten av den klassiske perioden. Mange av byggverka på stedet er flere hundre år yngre, og ble oppført av itzaene.

Ruinene av Chichen Itza ble funnet på 1800-tallet. I 1913 begynte arbeidet med kartlegging og gjenoppretting av ruinene i Chichen Itza. I 1923 åpnet guvernøren Carrillo Puerto offisielt motorveien til ruinparken. I dag er nasjonalparken blitt en av Mexicos mest kjente turistattraksjoner. Ruinene i Chichen Itza er føderal eiendom, og områdets forvaltning opprettholdes av Instituto Nacional de Antropología e Historia (Nasjonalt institutt for antropologi og historie, INAH).

Det er imponerende hvor store kunskaper Mayaindianerne haddeom astronomi, matematikk og lydgjengivelse naar de beregnet bygningene.

I ballhallen var det en utrolig fin lydgjengivelse. En kan staa i den ene enden av ruinen og snakke normalt og det er enkelt aa h;re i den andre enden. Ruinen er mer enn 100m lang.

Ogsaa det at ved 21 mars og 21 oktober opplyste solen pyramiden saa det viste tegningene av en slange i muren.

Det var en veldig spennende tur opp i ruinene som ikke er gamle i forhold til de ruinene vi kan se i Italia, Tyrkia og Egypt. Det som er merkelig er at ruinene som Mayane bygde opp har mye til felles med ruiniene i Egypt. Kanskje det har vert seiler for meg og Christopher?

Valladolid er en by som ligger ca to timer med buss fra Cancun. Det var herlig å komme bort fra det verste turiststrøket hvor så mange prøver å selge ting som en egentlig ikke har bruk for eller plass til. Utenfor Valladolid var det dryppsteinsgrotter hvor vi var og badet i. Deilig vann og spesiell følelse å svømme i det klare vannet inne i fjellet.

Det ble noen ekstra dager i Cancun da jeg ventet på nye briller. Jeg er storforbruker av briller. De siste 3 månedene så har jeg mista ett par i sjøen og ødelagt to par. Neste gang jeg kommer opp til Mexico så vurderer jeg å operere øynene.

Det ligger inne flere bilder fra turen i Mayanes rike under fota og Mexico.

Maria la Gorda og Cabo de San Antonio

Det ble lenge i Marina Hemingway og godt å komme ut på havet igjen. Ny runde med sjekk av toldere og emigration. Etter 40 minutter papirarbeid var vi ute på havet igjen i fint vær. Vi hadde fått en liste over internasjonale havner hvor vi kunne gå inn. Det var langt til Maria la Gorda som vi fikk vite var den første havnen vi kunne gå inn til. Vi kom inn der om kvelden og det er mer enn spennende å gå inn til fremmed havn i mørket selv om det var god dybde der. Det var en fin plass med restaurant og hotell ved marinaen. Eller det var et dykkersenter med hotell og vi måtte ligge for eget anker utenfor stranna. Vi var der 3 dager og bestemte å gå over til Mexico da vi har brent en kabel til GPS-antenna. Da vi informerte om det så kunne vi ikke sjekke ut av cuba i denne marinaen da det ikke er internasjonal marina. Informasjonen vi hadde fått i Hemingway var feil. Vi måtte seile tilbake til Cabo de San Antonio som ligger helt på vestpynten av Cuba. Her var det bare å trekke anker og komme seg avsted før et uvør som var meldt. Det var langt på dag og vi kom sent inn til Cabo de San Antonio. Her var det grundt i tillegg til mørkt. Jeg tråstet mef med at leia in til marinaen var merket med staker med lys på. Stakene var fjernet fikk vi se etter hver. Jeg la inn koordinatene på hvor stakene hadde vert og navigerte inn etter det samtidig som jeg hadde et øye på dybdemåleren. Det gikk fint.

Denne marinaen besto av en brygge, en restaurant og kontorer. Marinaen lå i en nasjonalparkmed veldig tett skog. Det lå et hotell 6km fra marinaen som guidet turer i nationalparken, men ut over det var det milevis til neste hus bortsett fra fyret på vestpynten av Cuba.

Har lyst til å kalle stedet for en stasjon og ikke marina da det jobbet 7 personer her som var en uke på og en uke av. De fortalte at de var som en familie og etter to dager følte jeg at jeg var en del av familien. På innsiden av restauranten var det en liten butikk med suvenir og noen matvarer og toalettsaker. Det var trivelig, men isolert her. Kanskje derfor så spesielt hyggelig.

Vi måtte ha tak i penger og hyrte en taxi. Det var en og enhalv time til banken som ligger i Sandino. Her fikk vi også kjøpt mat og frukt. problemet var at de kun tok de lokale pengene så sjåføren var ute og vekslet for oss. På bakeriet hadde de kun rundstykker og ingen plastpose til å ha dem i. Jeg ville ha 20 stykker og kunne ikke putte dem i lommene. Live tok av seg en slags skjorte hun hadde og vi lagde en bagg av den. Det funket og vi var på vei hjem til båten igjen.

Når vi kommer til marinaen så ser vi en stor motorbåt som holder på å fortøye bak vår båt. Det er en russer som jeg ble godt kjendt med etter hvert. Han hadde en kompis med. De snakket dårlig engelsk,en var gjestfriheten selv. Det var tydelig en mann med god råd og spanderte og tipset i en stil som jeg ikke er i nærheten av å kunne gjøre.

Han inviterte meg på middag neste dag og det var bare fenomenalt godt. Hummersuppe til forrett og grillet hummer som hovedrett. Når vi var ferdige med middagen så spanderte han en flaske rom på kelnere og kokk og meg.

Dagen etter seilte vi begge ut med kurs for Mexico 

21.12.2011 Takker for Julehilsen og at så mange følger oss på blogge.

Hei igjen. Nå kan vi ane noe juleutstilling i noen butikker, men tradisjonell jul blir det ikke for oss. Vi koser oss med turer i byen og det er veldig kos å ha Beate ombord. Varmt og godt er det også. Beates bagasje ble forsinket med 4 dager og i løpet av den tiden ble julemasjepanen og sjokoladen hun hadde med stjålet. Ellers er alt fint her i Havana.

Live, Beate og Harald ønsker alle en riktig god Jul og et godt nytt år.

10.12.2011 Hemingway utenfor Havana

Vi begynner å finne ut av systemer og hvordan vi kan reise inn til byen på en trygg måte. Det går en buss som er noe dyrere, men som virker sikker og har god standard. Vi prøvde først en arbeidsbuss, men den har ikke retur. dså prøvde vi det lokale bussene. Stilte oss opp på en holdeplass og ventet. Snakket med en dame som hjalp oss. Først kom en lastebil med benker på hver side bak og kalesje over. Her  ble vi trykt inn. Lastebilen stopper på en holdeplass og konduktøren ber oss gå av, vi skal skifte buss til en buss som heterP4. Det er en ganske full leddbuss som kommer og vi går ombord. Ganske trangt syntes vi helt til neste holdeplass, da fylles bussen til randen. At det var 200 personer inne i den bussen er jeg sikker på. Vi sto som sill i en tønne og sjåføren kjørte svinfort. En oplevelse var det, men ikke følte meg ikke sikker der jeg sto.

Vi får besøk av norske som ser det norske flagget på båten. I går fikk vi først besøk av to bergensere som vi hadde en hyggelig prat med. Når de var gått kom en arendaltitter på sykkel. Han var med i ett vedledighetsprosjekt som skaffet brukte sykler og annet utstyr til barn og trengende i Cuba. Vi hadde en virkelig koselig prat.

Cubanere liker å handle selv om de ikke har så mye å handle for eller at utvalget i butikker er så veldig stort. Utenfor en del hus har de startet en minibutikk. De samler alt de kan selge på et bord og setter seg til å vente på kunder. Utvalget kan være plastbokser, trådsneller kammer og diverse. Hvordan salget går vet jeg ikke.

I nabobygda til marinaen har vi funnet et grønsakmarked som vi besøker ofte. Her er det lokale priser og bra kvalitet på varene. Koselig å handle der også.

Nå venter vi bare på at Beate skal komme på besøk den 16. Det skal bli koselig. Hun blir i 10 dager så kanskje vi seiler over på sørsiden av øya når hun er her.

01.12.2011 Marina  Hemingway

Avreise fra USA var veldig fin, bortsett fra en ufordragelig tolder som nektet å behandle våre papirer om vi skulle til Cuba. Vi bedyret på tro og ære at vi var på vei til Jamaica og kanskje innom Mexico. Vi ville få mulkt om vi kom direkte tilbake til USA etter å ha vært  i Cuba. Nok om det, vi seilte med kurs for Marina Hemingway 16 km fra Havana. Når vi var halvveis så fikk vi rift i storseil som måtte taes inn. Motoren var igang og stoppet. Det vistte seg at dieselsystemet var fult av skitt endaa vi hadde renset tanken i Florida og kjøpt ny diesel. Det ble 5 til 6 timers skruing i høy sjø og uten fremdrift…………det er lite behagelige arbeidsforhold for å si det mildt. Ting kom i orden og vi var igang  for motor. Været var bedre og ting var greit helt til vi hadde to timer igjen før innseiling til Hemingway. Med rift i seilet og fare for mer rusk i motoren var vi jo nærmest nødt til å gå i nødhavn på Cuba.  Da begynte det en hissig vind som dro opp sjøen fra nord vest. Dagen var på hell og det var tussmørkt. Vi fant etter hvert den første bøya og styrte på den i sprutregnet. Så var det neste bøyer Det var tre bøyer som vi skulle mellom og det var bare å fortsette. Har vi sagt A så måtte jeg si B i dette tilfelle. Vi surfet inn mellom bøyene i over 20 knop. To bølger førte oss inn med et bråstopp mellom. Jeg bare ventet på smellet om vi skulle ta nedi bunnen og hadde full fokus for ikke å tverre på vei inn. Vi hadde ropt opp marinaen på canal 16 kanskje 10 ganger uten å få svar, men når vi kom inn var 8 uniformerte på plass til å sjekke oss inn. De var veldig hyggelige og ønsket oss velkommen. Det viser seg at alle har en syk eller sulten slektning som de trenger påenger til. Det er tydelig dårlig stelt med betaling for ærlig arbeid her. Veldig mange tigger men de aller fleste er hyggelige folk. I gatene er det mer enn pulserende liv, med musikk og en kean få kjøpt det meste. Vi koser oss i det spesielle miljøet selv om været ikke er av det aller beste. Varmt og godt, men mye vind.

Er stadig en tur i Havana. Nyttårsaften tok vi inn på hotell og var ut for å se nyttårsraketter. Jeg var linet opp med kamera, men det ble en enkel jobb. Det var ikke en rakett å se, men de skjøt med kanoner fra festningen utenfor byen. Kjempedrøn!! I gatene var det mye folk med musikk i alle portrom, kafeer og restauranter. Mange var ute i gatene og spilte og folk danset.

Vi kjøpte full pakke på en restaurant med orkester og 3 retter. Forretten var blekksprut som var noe suspekt, etter det kom en god fisk og til desert fikk vi en søt kake.  Vi spaserte noe i gatene før vi reiste ut til Hotell National. Hotellet var bolig til mafiaen under revolusjonen og er et erverdig gammelt hotell med utsikt utover byen. Her kan en høre språk fra alle verdens hjørner inkludert norsk.

Var på tur ut til festningen som ligger utenfor byen. Festningen var spennende, men det var også kontrolltårn for kystvakta der. De inviterte oss inn og var veldig hyggelige. De hadde en kraftig radio så de kan kommunisere med US Coustguard. Jeg fortalte om min historie med tolderne i Key West som han likte og lo godt. Han tok radioen og sa: Heelo Ilanga is her. Så lo han enda mer.

Vi har mange fine dager i Havana og områdene rundt, men været har svingt mye med til tider mye vind. En seilbåt fra Canada gikk ut med kurs nord øst. Etter en tid blåste det opp og han begynte å ta inn vann som resulterte i blckout. Ingen instrumenter virtket og han snur for å gå inn til Hemingway igjen. Turen gikk fint helt til han skulle mellom stakene inn til marinaen. Da kommer han på feil side av en av stakene og havarerer. Mannen som var aleine ombord klarte seg fint, men båten lå med litt av siden over vann når vi paserte på vei ut en ukes tid etter.

 25.11.2011Fort MeyersBeach til Key West

Fort Mayers var en veldig fin plass hvor vi lå i billig kommunal moring. Byen var som mange plasser her i Florida preget av turisme. I hovedgaten var det mest T-skjorter,  souvener og vinutsalg. Fantastisk fin strand med deilig vann. Seilte om natten over til Key West hvor vi kom inn til moring i 10 tiden om morgenen. Fin tur med veldig grunt vann når vi kom inn mot land. En flott seilbåt lå havarert ute på en banke. Det er trist å se, men veldig fort gjort å komme utenfor merkene. Her i Key West er det også nydelig ferieparadis med cruicebåter inne hver dag og mye folk. Nå følger vi værmeldingene veldig nøye for overfart til Cuba. I natt båste det friskt og jeg var oppe og sjekket ting på dekk, men alt så ut til å ligge bra der. Det ghar vert veldig fint i USA, men nå har vi fokus lenger sør og det skal bli spennende å komme over til Cuba.

19.11.2011 Sarasota til Englewood Beach

Vind og strøm er ikke med oss fra Clearwater, i tillegg så fikk vi tett tåke., men ting gikk greit. Kom sent inn til Sarasota hvor vi ankret opp. Kon og Moana bestemte seg for å mønstre av. De ville reise opp og besøke Jons søster. Moana, Jon, Live og meg hadde en fin dag i byen sammen og så oss rundt og en koselig siste kveld ombord. Vinden økte om natta så Jon og Moana var ikke tørre når jeg hadde satt dem inn til land med den lille gummibåten. Jon lo av meg når jeg sa at han lignet hunden, Marco, en Langhåret Dach) som vi hadde og minnes så ofte. Jon har korte bein og langt hår.

Vi gikk sørover mot en marina i Englewood Beach. Det var veldig lavt tidevann i tillegg til veldig grund lei i den Intercoastal Waterway som vi gikk i . Vi var nedi bunnen flere plasser selv om jeg var innenfor merkene. Når vi i tillegg møtte kjempe cabincrusere med hekkbølger som kan skremme de fleste, så er det ikke gøy. Det er noen som ikke bryr seg om å slå ned farten selv om vi går i trange og grunne farvann. Når vi kom inn til Englewood Beach var vinden veldiig sterk og vi fikk problem med å komme inn i den lille marinaen. Vi landet ved brygga til en restauranten White Elephant, og der ble vi. Snakket med restauranteieren og alt var OK. Restauranten hadde god mat og vin så det ble en hyggelig kveld. Nye venner!

16 November 2011 Clearwater

Kom inn til  Clearwater Yacht Club i går og fikk en flott velkomst med invitasjoin til klubben om kvelden med billig middag. Jeg fortalte at jeg er medlem i Flosta Yacht Club og Svenska Krysserklubben. Da var alt greit og vi hadde en koselig kveld sammen med medlemmene. Det ble en liten etappe i går da vind og strøm var ugunstig.

15 November 2011  Tarpo Spring.

Tarpon Spring er en gresk by i Florida. Det bor ca 5000 grekere her. De begynte å komme over tidlig på 1900 tallet og de var fiskere eller sjøfolk, men de fleste dykket ette svamp, som fremdeles er en stor industri her. Grekerne dykker etter svamp i hjemme i Hellas også så de hadde med seg erfaring fra det yrket over her. Det er også en gresk trebåtbygger her som er kjendt for å lage vakkere og solide båter. Byen er koselig med små butikker og resturanter i hovedgaten. Vi gikk en tur inn i bakgatene og fant grekerne i sitt miljø meg greske kafeer hvor de spilte terning og kort, Sat utenfor og pratet og løste de fleste verdensproblemene. 

14 November 2011. Mobile-Ingram Buiou-South Wind-Lost Key-Panama City-White City-Carabelle og Tarpon Spring

Vi er endelig i FLORIDA. Amerikanernes Spania. Staten hvor mange pansjonerte amerikanere koser seg i et varmere klima. Gikk ut fra Mobile og Turnersa Marine med ntt mannskap. Moana fra Japan og Jon er med. Jon var tidligere med oppe i Mississippi og har nå fått med seg kjæresten sin. Vi hadde en fin seillas ut Mobile-bukten og ut i havet før vi gikk inn og fant ankringsplassen Ingram Buiou. Skipper Bob (bokforfatter) tipset oss om denne plassen. En deilig kveld og morgen. Vi planlegger å gå til Panama City, men værmeldingen var ikke god og vi gikk inn på en Marina med South Wind.

Neste morgen var vi optimister igjen og gikk ut med målet Panama Citty, men snudde pga høy sjø og ugunstig vind. Jon var usikker på om han ville bli sjøsyk og tok en tabelett. Den smaker vont sa jeg så drikk mye vann. Live skjenket opp et fult glass med vann (trodde hun) og Jon drakk hele glasset i en slurk. Jon fikk et uttrykk i ansiktet som jeg ikke har sett før og hadde Kjell Aukrust sett det så hadde han lagd en ny tegning med en gang. Live hadde helt opp eddik i stedet for vann. Gutten hadde det ikke godt med det samme, men de er venner igjen nå. Når vi gikk inn igjen så la vi oss i nabomarinaen Lost Key som var billigere og hadde bedre faciliteter.

Etter et par dagers landligge fikk vi akseptabelt vær og vi hadde en drømmetur over til Panama City. Noe lite vind i perioder så vi måtte ha hjelp av dieselmotoren. Panama City er en virkelig koselig liten by med det meste av ting vi trenger. Live og jeg bestemte oss for å gå en tur til seilmaker da vi trenger noe mer duk til å reparere seil om det skulle bli nødvendig.  Vi gikk i den retninggen som vi fikk fortalt på marinaen, men det virket veldihg langt. Vi spurte en mann (David Martin) som jobbet med huset sit om veien. Han sa at det er alt for langt å gå, jeg kan kjøre dere. Det var nesten for galt, men vi takket ja og det er jeg glad for. Når vi endelig kom frem til adressen til seilmakeren så var de flyttet. David ringte seilmakeren og kjørte til den nye adressen hvor vi fikk kjøpt det vi skulle ha.  Så kjørte han oss tilbake til båten hvor han var ombord og så på den. Vi prøvde å betale David for turen, men det nektet han å ta imot. Vi fikk gitt han en flaske vin før han reiste tilbake til huset sitt.

Neste etappe gikk ut i sjøen noen timer før vi gikk inn på kanaler igjen. Vi la oss i en havn som heter White City. En liten havn som var veldig grunn. Jon og Moana gikk en tur på land for å se på byen, men de fant ingen by. Det ble mat ombord og vi inviterte Kevin over fra nabobåten. Han seilte alene og er fra Texas. Koselig orat den kvelden. Tok noen fine bilder av båten til Kevin når han gikk ut i morgendisen. Må også nevne at vi hadde is på dekk når vi våknet. Det er ikke vanelig på 30 grader nord i Florida. Været er forresten deilig igjen, med 25 i skyggen. Shorts og T-skjorte vær er passe for meg.

Neste etappe gikk til et lite sted som heter Carabelle.  Carabelle lå oppe i en elv og det var idyllisk der. Jeg fikk bryggeplass nr.13 på den 13 november. Det ble i det meste laget, men ikke så galt. Det gikk kun ut over GPS-en  som ikke virket neste dag. Det var noe dritt, men ting kunne gått adskillig verre. Jeg er ikke så overtroisk, men det får være grenser på å ta sjanser. Hadde en kjempefin nattseillas over hit til Tarpon Spring som vi ligger nå. Vi brukte noe over ett døgn og noe diesel. Har ringt til instrumentlevrandør som kommer i morgen for å se på GPS-en. Her i Tarpon Spring er det Florida miljø og vær. Vi koser oss og har det bra ombord. Har kjørt igang watermakeren som virker utmerket. Produserer drikkevannet nå så vi slipper å kjøpe og ikke minst bære det.

27.10.2011 Mobile

 Kom til Mobile 25.10.2011. Det lå to norske båter i hvnen når vi gikk forbi på vei til Turner Marine på øya Dauphin rett sør for Mobil. Prøvde å kalle opp den ene på VHF uten svar. De var sikkert opptatt med lasting eller lossing eller hva de holdt på med. Når vi kom ut i saltvann dukket straks den første delfinen opp og det krydde av pelikaner rundt båten. Våre venner Julie og Dennis Fox ropte oss opp på VHF og tinget middag med oss om kvelden. Veldig hadde en koselig kveld på restauranteni nabomarinaen. De gikk ut i går og hadde kurs for Florida. Jeg har fått forlenget min oppholdstillatelse (visum) og kan være i USA frem til 1 desember. Det betyr at jeg kan ta mer hensyn til hurricaner og roe ned før jeg går over til Cuba. Vi venter på et vennepar (Jon og Moanah) fra Colorado og Hawaii som skal seile med oss videre.

Her nede i Alabama er det sommer igjen. Palmer og varme mørke kvelder. Føler jeg er ferdig med fase 2 på turen. Den første fasen var avreise, seiling i nord med isfjell rundt Grønland og til USA og New York. Fase 2 er ferskvannsturen opp Hudson River til Erie Canal, Lake Ontario, Trent Seweren Canal til Georgian Bay, Lake Superior til Duluth, Trailertransport til St. Croix River, turen ned St.Croix River, ned Mississippi, Ohio River til Tenn-Tom. Totalt 2880nm i ferskvann og det meste for motor. Hadde seilene oppe i Lake Superior.

Nå er masten oppe og jeg gjør klart for seiling. Holder på å installere Watermaker. Det blir lettere når vi kan produsere ferskvannet selv på de lange distansene.